Tabell 7 Årsetlinjen i Hjørundfjord fører tilbake Lars Jonson Årsæter ca1580.
| Erik Anderson Årset, Hjørundfjord (310) | Synneve Akselsdotter Barstad (311) | |||||||
| Anders Jensson (620) | Brite Eriksdotter Aarset (621) |
Aksel Jonson Brungot (622) | Eli Jetmundsdtr Barstad (623) | |||||
| Erik Knutsson Aarset (1242) | Siri Knutsdotter (1243) | Jon OlsonTjørvåg Herøy ca 1655 (1244) | Synneve (?) (1245) | Jetmund Pederson (Fyldal?) (1246) | Ellen Ivarsdtr. (1247) | |||
| Knut Eriksson (2484) | Ola Akselson Tjervåg 1632 (2488) | Peder Olson (2492) | Nn Larsdotter Årsæter (2493) | |||||
| Aksel Olson Tjervåg <1632 - 1691 (4976) |
Lars Jonson Årsæter ca 1580 (4986) | |||||||
Erik og Synnøve fikk tre barn men bare ett av dem vokste opp og det var Berte Helene Eriksdatter som giftet seg med Henrik Rasmussen Barstad og ble de to som følges i slektssammenheng.
Erik drev Jensgarden med br.nr. 2 under Årset g.nr. 37 men med g.nr 147 i Ørsta fra 1964 i perioden 1745-1749.
Anders sine foreldre kjenner jeg ikke, heller ikke hans fødselsår men han døde trolig i 1746 da det var skifte etter ham. Brites foreldre var Erik Knutsson Aarset og Siri Knutsdotter. Brite ble trolig født 1687 og døde 1761. Anders drev Jensgarden med br.nr. 2 under Årset med gammelt g.nr 37 og nytt g.nr. 147 i 1964 under Ørsta i perioden 1713-1745
Anders bygsla 1 p 21 mk og fikk bygslet nye i 1720. Han står nevnt i restanselistene flere ganger og ble i 1723 stevnet av Hans Møller for ubetalt gjeld. Den måtte han betale. Skiftet etter ham tyder på at det gikk bedre økonomisk etter hvert.
2 barn etter Anders og Brite vokste opp.: Erik Anderson som trolig ble født 1713 og er den som følges i ættesoga. Han ble neste bruker av Jensgarden.
Anne Andersdatter trolig født 1726 giftet seg med Knut Jensson Maude og han drev garden etter Erik Anderson.
Eriks far var Knut Eriksson. Morens navn har jeg ikke funnet. Erik ble født ca 1640 og døde etter 1712. Han giftet seg med Siri Knutsdotter.
Det var skifte etter henne i 1690. I 1666 hadde han en dreng på ca 16 år som het Ola Baardsson. Samme år brukte Erik 1 p 12 mk, i 1675 9 mk mer så garden vokste. det ble ikke registrert tjenere i 1701 eller 1711. Det siste året betalte han skoskatt for seg, kona og 2 barn som da sikkert var voksne, med i alt 24s. Erik drev Jensgarden i perioden 1664-1712.
Erik og Siri fikk 7 barn som vokste opp: Knut Erikson ca 1680-1740, tjente i 1701 på Vedde.
Nils Erikson 1683?-? hadde tjeneste i Romsdalen i 1701
Knut Erikson
Marte Eriksdatter -1745 hadde tjeneste på Skylstad i 1711
Guri Eriksdatter
Brite Eriksdatter trolig født 1687 som giftet seg og ble neste bruker og den som følges i slektssoga, se ovenfor.
Rasmus 1688-
Ved skifte i 1690 ble det notert: Aktiva 53-5-0, passiva 5-0-4, 1 hest, 9 kyr, 3 kalver, 7 geiter, 8 sauer og 6 fjorslam, ellers lite.
Knut var far til Erik over. Hvem hans far, Erik, var eller hvem som var hans mor er ukjent. Knut ble født ca 1580 og døde ca 1670.
Knut og Hans Pedersson, den forrige bruker, drev en periode bruket sammen. Hans drev bruket i perioden 1605-1632. Hans ble utskrevet som soldat i Kalmarkrigen i 1611. I den tiden han var i tjeneste drev halvbroren hans, Gunder Aamundson, bruket på 2p 6 mk totalt.
Knut er registrert som bruker av Jensgarden i perioden 1628-1663. Knut brukte i 1650 1p 9 3/4 mk. 10 år senere brukte han 2 1/4 mk mer så da var han trolig bruker aleine. I 1645 betalte han for seg og kona koppskatt med 16 s. I 1657 fikk han kvegskatt av 1 hest, 6 kyr, 6 geiter og 3 sauer.
Knut og kona hadde minst 3 barn: Erik som overtok bruket etter faren og er den vi følger i slektssoga, se ovenfor.
Brite som flyttet til Gammelt bruk under Årset.
Anne som dro til Bukkeskinn (Brattheim).
Årset sett fra Myrholen. Fra venstre Bårdgarden , Jensgarden, Kvia og Årsethaugen. Foto: J.B. Aamaas 1990.
Kalmarkrigen
Kalmarkrigen var en krig som ble utkjempet mellom
Danmark-Norge og Sverige i årene 1611-13 på grunn av Sveriges forsøk
på å bryte Danmarks monopol på handelen med Russland samt uenigheter
om Finnmarks fremtidige statlige tilhørsforholdSiden Sveriges uttreden av Kalmarunionen i 1523, hadde landet ligget klemt av Danmark-Norge og hadde kun adgang til Nordsjøen via munningen av Göta älv. Sverige hadde derfor bruk for adgang til havet via det nordlige Norge. Sverige og Russland hadde ligget i krig siden 1590, og ved freden i 1595 ble landene enige om, at Sverige skulle ha adgang til kysten og havet mellom Titisfjord (Tysfjorden) og Varangerfjorden, selv om området var en del av Danmark-Norge. Christian IV avviste de svenske kravene og forbød samene i området å betale skatt til de svenske fogder.Det eneste store slaget ble utkjempet i juni 1611, og der ble den svenske hæren beseiret ved Kalmar av kong Christian IV. I januar 1613 underskrev Danmark og Sverige en fredsavtale ved Knærød. Resultatet av krigen ble at Danmarks stilling som den førende nasjon i Norden ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor krigsskadeerstatning til Danmark-Norge. Krigens mest varige politiske konsekvens var at Nord-Norge ble anerkjent som den dansk-norske konges arveland, noe som inntil da hadde vært bestridt av den svenske kongemakten.
Jensgarden som ble drevet av ættefolk hadde br.nr 2 og opprinnelug skyld på 2p 12mk. Jensgarden har trolig vært opphavsgarden og der har trolig det gamle tunet ligget. Den strie Årsetelva danner grense mellom Årset og Kvistad. Bondalselva er grense mot nordøst. Fra 1600- tallet har en funnet følgende navn på garden, Aarsetter, Arsetter, Aasetter, og Aarsett. Navnet gir indikasjon for at garden er en vikingegard. Den har trolig ligget øde i mange år under svartedauden Det har som regel vært tre brukere på Årset men tallet har vært oppe i 5 også i eldre tid. Man antar at det gamle hovedtunet har ligget ved Jenstunet. I det området finner en nemlig stedsnavn som kommer fra den gamle garden.
Hver av de tre brukene regnet med 32 mål åker og tjukkeng, ialt 96 mål. Samlet hadde de 96 t havre og 78 t. potet årlig i gjennomsnitt. Det har vært flere kværnhus langs elva. Totalt hadde Årset 429 mål natureng. Dette ga mye for så hvert bruk fødde hest, 11 storfe og 12 sauer. Årset hadde både heimesæter og sommersæter. Det var mest lauskog i utmarka men nok til brensel, never og staur. I tidelige tider ble det drevet kolbrenning også.
Årset var i 1626 regnet som fullgard med skyld på 2 våger. I 1664 ble garden taksert som halvgard men med samme skyld. 3 år etter dette ble skylda satt opp med 1/2 våg.
Årset ble nevnt som bondegods i 1626. 20 år etter dette eide "odelsbønder" garden. På 1800-tallet ble brukene solgt til brukerne.
Aksel ble bruker på Syvergarden under Barstad i perioden 1711-1756.
Aksel og Eli fikk minst 7 barn: Synneve 1715-1799 giftet seg med Erik Andersson og de ble neste brukere av Bakken
uder Barstad. De er ekteparet som følges i ættesoga, se øverst på siden.
Jon/Johan Akselson 1717-1748
Anne Akselsdatter ca 1725-1753 dro til Brautaset
Eli Akselsdatter ca 1725-1788 dro til Valset senere Hjørundfjord/Grøvik
Jetmund Akselson ca 1726-1748
Brite Akselsdatter ca 1728- 1820 dro til Årflot
Dorte Akselsdatter dro til Klepp, Volda.
Barstad g.nr. 22
Barstad er første garden i Follestaddalen , på nordsiden av elva. Navnet kommer av det gammelnorske barkarstadir. Barkar kommer av mannsnavnet Borkr eller Bårdr. Stedet der Borkr bor. Garden hadde landskyld på 12 m i 1626 og leidangen var 1 geiteskinn og 6 kalveskinn i 1610. Det var 2 brukere i 1603 og antalet steg gradvis til 7 i 1907. Det har ikke vært mer enn en husmann på garden.
Omkring 1420 var Bodvar Amundson bruker eller eier av Barstad. Bodvar var sønn av Amund på Follestad. Se Follestadætten.
Jetmund og Ellen fikk minst 3 barn: Eli Jetmundsdatter som giftet seg med Aksel Jonson og de ble de neste brukere
av Syvergarden og er de vi følger i ættesoga.
Brite Jetmundsdatter ca 1685- 1726 dro til Stokke Hjørundfjord.
Synneve Jetmundsdatter ca 1690- 1765 dro til Valset Hjørundfjord.
Ellen Ivarsdotters foreldre har jeg ikke funnet så hennes linje bakover slutter her.
De fikk trolig 3 sønner sammen: Lars Pederson 9 år i 1666
Jon Pederson som dro til Liadal
Jetmund Pederson som dro til Barstad og som er den vi følger i avsnittet ovenfor.
Peders foreldre har jeg ikke funnet så hans slektslinje bakover slutter her. Konas slekt kan følges til Årsæter se neste avsnitt..
Jeg har ikke funnet opplysninger om hans ektefelle eller foreldre så anelinjen hans slutter her.
Han hadde trolig minst 2 barn: Henrik Larson som ble neste bruker av Oppgarden
NN Larsdatter som trolig giftet seg med Peder Olson Fyldal og flyttet dit og er den vi følger i ættesoga, se avsnittet over.
Jon hadde minst 5 barn og 4 av barna registrert i 1701: Aksel Jonson var 11 år i 1701. han dro til Barstad 0506 og er
den vi følger i slekten.
Ingebrigt Jonson var 9 år i 1701. Han døde i 1765. Han dro til
Indre Halle 2 i Sande.
Ola Jonson var 6 år i 1701
Elling Jonson var 1 år i 1701. Han ble neste bruker.
Dordei Jonsdtr dro til Velle 0406.
Olas far var Aksel Olsen . Fra 1658 brukte Ola og faren Tjervåg sammen og de drev bruket sammen til minst 1666.
Ola brukte garden aleine i perioden 1664-1670.
Olas ektefelle har jeg ikke funnet. (se avslutningen om Tjervåg gard.)
Ola fikk barna: Jon Olson 1661. Jon dro til Brungot i Ørsta. Ifølge Herøyboka giftet han seg med Mette (Sævik 1)
trolig Lars Olson 1650
trolig Hans Olson 1652 Både Lars og Hans er nevnt som drenger i 1660
Aksel fikk sønnen Ola som ble neste bruker og er den som følges i slektslinjen. Aksel og sønnen Ola drev bruket sammen fra
1658 til minst 1666. Aksel drev bruket aleine i perioden 1624-1658.
I 1658 fødde de hest og okse ,7 kuer, 4 sauer og 8 geiter.
Aksel var 4. registrerte bruker av Tjervåg, gårdsnummer 53 og bruksnr. 1. Første bruker var Steffen Olson fram til 1608 og andre bruker var
Anders Olson 1608-1612 fra 1612 til 1624 da Aksel tok over var det en Jørgen som drev. Det kan godt være at disse tre første brukerne var
slekt av Aksel brødre men det er ikke blitt funnet sikker slektskobling. Denne anelinjen slutter derfor med Aksel Olsen <1632 -1691 på Tjervåg i Herøy.
Navnet har blitt skrevet på flere måter: Kierewogh 1520, Tierog 1522, Tiæruog 1606 og Tierwoeg 1666. Der er tre elver
Storelva, Fosselva og Gylje- elva. I eldre tid var det flere av disse som gjorde skade ved flom, hvilket ble notert i matrikkel i 1724.
I1520 blir garden første gang nevnt med en bruker, Sjurd (Siord i Kierewogh). I 1578 nevnes Pål Jonson og kona Brynhild Evarsdtr.
På 1600-tallet hadde garden 2 brukere på to hovedbruk som ble værende br.nr 1 Hansegarden og br.nr 7.
Tjervåg var halvgard etter gammel regnemåte. Skylda var 3 v fisk i 1626 og ble stående med seinere.
I matarikkel 1666 ble "sånad" satt til 8 t og avling til 30 t korn, krøtertall til 19 naut og 2 hester, tiende til 3 t havre og 1 pd 8 mrk ost
og leidang til 1 geiteskinn og 2 kalveskinn. På 16-1700 tallet hadde de to brukene 1-2 kverner. Utmarka var fra gammalt av sammen
med Aurvåg- gardene og Tjervåg hadde støl, Tjervågstøylen. Det ble sagt at Tjervågsanden hadde en størrelse på 100 mål ved fjære sjø.
Dit kom folk langveis fra og spadde makk og fant skjell til agn.
Forfatterne av Herøyboka skriver at Elling Vinsenson kom til bruk nr 1 omkring 1670 (trolig sønn av Vinsens Johannesson Eika)
Rimeligvis ble han gift med enka etter Ola Akselson og etter Elling satt det 3 ætteledd av hans etterkommere på bruket.
Norgeskart.no
Wikipedia (Kalmarkrigen)
Ørstingar bind 1 Ættebok for Ørsta 1600-1900 av Bjørn Jonson Dale