Ellen Kathrine Hermansens  født i 1838- død i 1879. Hennes anerekke går til Guttorm Knudssøn 1626-1697 der den smelter sammen med anerekken til Johan Severin Johannesen. På veien beskrives en sjørøver! En gren fra Ellen Cathrine Gundersen når Gamle Hellesund og Tronderøen på 1700-tallet. Via ektefellen til Guttorm Knudssøn kan en komme til Svend i Boen født ca 1590                       

Tabell 1
Tabell 1 går over i Tabell 2 gjennom Jens Guttormsen Aabel 1717 og hans kone Helene Andreasdatter Steendal 1720.
Informasjon om personmer i Tabell 1 og Tabell 2 sees nedenfor oversiktskartet over Høvåg Tveit området.

 Tabell 2 Denne tabellen er en fortsettelse av tabell 1

 
Tabell 3 viser den eldste Hamredelen av slekten  som ender hos  Henning Guttormsen Blaker på 1400- tallet, en gren  fører til Svend i Boen ca 1590. Det er samme tabell som en finner som tabell 2 i oversikt over Johan Severin Johannessens aner, men personene har fått andre nummer i anetavelen som passer til disse anelinjer.
Knut Guttormssøn (320) er bror til Guttorm Guttormssøn. Opplysning om personene i denne tabellen fåes ved å gå dit ved å klikke på navnet i blått.

Skrift i  mager kursiv er hentet fra familysearch.com og andre usikre  kilder og vil bli i kursiv inntil opplysningene er sjekket ut mot kirkebøker og annet, (det er svært ofte feil i familysearch.com.)
De fleste aktuelle stedsnavn finnes på kartet nedenfor.
Gården Ryen er ikke merket med rødt men finnes mellom Tveit kirke og Kristiansand lufthavn.
Foss, Mebø og Ulvøysund er ikke innenfor kartgrensene men like utenfor i den retning den sorte pilen peker.
                                                                                                    

 

I kartet over er Høvåg kirke = Høivaag avmerket med rød pilspiss. Den røde ringen markerer gården som ligger på indre Tronderøya på nordvestsiden av  sundet mellom de to Tronderøyene.
 

Min tippoldefars bror var sjørøver i Kaperfart
       Herman er min tipptippoldefar. Hans sønn Jonas er min  tippoldefar . Bror til Jonas, Ole Andreas, var sjørøver!!
Herman var som nevnt skipper og alle sønnene hans var matroser. Ole Andreas ble også skipper etter hver. Det er derfor ikke usannsynlig at
brødrene var til sjøs sammen. Så kanskje var også tippoldefar sjørøver?
I krigen mellom Danmark-Norge og England 1807-1814 drev alle deltakende parter kapervirksomhet på norskekysten. Kapervirksomhet er
det samme som sjørøveri med godkjenningsstempel fra myndigheten. De som hadde økonomisk styrke kunne utstyre en båt med nødvendig
våpen og annet og søke kongen om kaperbrev. De var rederne som ansatte kaperskippere til å føre båtene. Ole Andreas Hermansen var
kaperskipper. Hermansen O. A. var skipper på båtene med kaperløpenummer 35 og 154. De drev kapervirksomhet i første periode som varte i tidsrommet september 1807 til 2. august 1809.
       En Lugger var en båttype som ofte ble brukt. Det var en båtklasse som vanligvis ble brukt som fiskebåter og derfor så uskyldig ut. Det er en liten seiler med to eller flere master og kanskje et toppseil En slik bått sees på bildet.
       Kapernummer 35 var tildelt båten "Prøven2" av Kristiansand- Lillesand. Båten var en Lugger av 3 kommerselester og 10 meter lang og utstyrt med 1 kanon. (Når skipsstørrelse oppgis i kommerselester, regner man normalt en lest som vel 2 registertonn (2,08). Båten tilhørte Norges største kaperrederi tilhørende de tre svogerne Steener Steenersen, Chr. Bendixen og Andreas Heyerdahl som var hovedinteressent. Båten fikk kaperbrev 9/3 1809 med kaptein Ole Andreas Hermansen. Joh. N. Tønnesen har ikke registrert kaperpriser på dette kaperbrevet.
       Kapernummer 154 var tildelt båten "Svalen" av Kristiansand, 3 kommerselester, 14 meter lang og utstyrt med 1 kanon. Rederen var skipsbyggmester E. Revers. Det ble skrevet ut kaperbrev datert 26/7 1809 og 17/5 1810 (siste brevet er fra 2. kaperperiode 28/3 1810 til
11/2 1813) for  Ole Andreas Hermansen. Det er heller ikke på denne båten registrert noen priser (beslaglagte båter). Den 19/7 1810 ble "Svalen" tatt av engelskmennene. Mannskapet ble frigitt, men Hermansen og styrmannen ble fengslet. De klarte rømme fra "prisonen".
Oppsummert var han en bedre rømling enn sjørøver. Han hadde nok ikke lest om "Kunsten at kapre " som følger her.
     I 1810 fikk Ole Andreas Hermanson Dannebrogsordenen.  (A. Ager-Hanssen "Lillesand i eldre tid" side 98.) Han "frelste samme år med "Prøven" Tellei Ånonsons slupp fra erobring", det vitnet Govert Kristenson, Henrik Timmerman (?) Nils Jørgen Jacobson og Lars Hanson i sjøretten. Det var trolig derfor Hermanson fikk ordenen.

      Den typiske kaper var en liten seilbåt med mange par årer. omlag 12 manns besetning og i beste fall 1enkelt kanon. Taktikken gikk ut på å unngå de engelske krigsskip og å finne et enslig og helst ubevæpnet handelsfartøy. De beste forhold var dager med liten eller ingen vind, for da sto handelsfartøyene som var seilskip nesten stille og fordelen med roårene kom til sin rett. Ofte brukte de list, snek seg innpå i ly av mørket eller hadde spesielle triks. En kaperbåt utstyrte en av mannskapet med kvinneparykk og en annen med pipe i munnen lett henslengt i båten og de andre gjemt under presenninger. Slik ble de sett på som ufarlig båt og kunne komme inntil og derved kapre handelsbåten i ren sjørøverstil. Kapreren hadde sjelden mer enn en kanon. Men mannskapet var vell utrustet med andre våpen, vanligvis gevær og pistoler og
dolker med egg på begge sider.  Alminnelige sabler var ubrukelige for de var i veien når de bordet skipet. Dessuten var det helt nødvendig at
hver fartøy måtte være utrustet med en ualminnelig  lang rifle  " da dette er det eneste skydevåben der lader seg benytte i stærk søgang".
     

Jens Guttormsen Aabel 1717 -  1806  (336) og Helene Andreasdatter Steendal 1720 (337)
       Jens Guttormsen Aabel ble født 14.07.1717 på Aabel Gaard. Han døde 1806  i Kristiandsand
Han giftet seg med Helene Andreasdatter Steendal født 15.07.1720 på Stendal ,døde 27.08.1772 på Aabel. Jens var yngste sønn av Guttorm og Anne. Broren Jørgen var førstefødte og overtok gården Aabel ved skifte etter faren i januar 1734. Samme år døde Jørgen og Jens overtok gården i en alder av 17 år ved skifte etter broren og han drev gården i over 40 år etter det. Jens og Helene giftet seg 10.06.1736. Helene var ikke fylt 16 år enda og Jens var 18 år. Helen eldste datter av den vellhavende Andreas Haaverssøn Stendal og Todne Olsdatter Isefjær. Helene  var beslektet med sin ektefelle i 4. ledd. Hennes slekt var svært vellhavende (Hovedsakelig skipperslekt ) Denne slekt og ble flere ganger knyttet til slekten fra østre Foss og Aabel ved giftermål.
      Jens og Helene fikk 14 barn (7 sønner og 7 døtre) 
Av dem nevnes: Guttorm Jenssøn Aabel f. 29.06.1737 som døde 1790 som gårdbruker  på Aabel
                          Anne Jensdatter Aabel f. 10/1 1739 giftet seg med Christopher Larssøn Grimenæs 1724-1802 Han var "Gaardbruger,
                                                               Lensmand i Vstre Moland og en rig Mand" .
                          Todne Jensdatter Aabel f. 20/7 1741 ble gift 2 ganger. Først gift med Øuen Sørenssøn Lund i Christiansand, etter hans
                                                               død med Carl Stigman, "Chirurgus ved Commandoen" Skal ha mistet livet ombord
                                                               i et dansk Orlogsskip. Hun fikk barn i begge ekteskap.
                          Herman Jenssøn Aabel  f. 1744 ( er den ane vi skal følge, se avsnittet ovenfor).
                          Jørgen Jenssøn Aabel f. 10/12 1748 dro til Danmark og var ved faderes død handelsmand i Sæby i Jylland.
                          Andreas Jenssøn Aabel f. 9/11 1752 Han eide ved sin død hus i Christiansand og etterlot seg enke og 2 barn.
                          Anne MarieJensdatter Aabel f. 2/2 1755 Hun dro til sin bror Jørgen i Danmark.
                          Ole Jenssøn Aabel f. 1757(sogneprest i Aurland i Sogn, døde 95 år gammel) og ble stamfar for den tallrikeste og
                                                                mest kjente gren av slekten Aabel.
                          Inger Margrethe Jensdatter Aabel f. 1761 ble gift med Aslak Aslakssøn i Flekkefjord.Hun skal ha fått to barn.
                         Johan Jenssøn Aabel f. 20/10 1763 Først var han sjømann senere "Handelsmand og Skibsreder" i Christiansand
                                                                Han flyttet senere til sin eiendomsgård Lofthus i Vestre Moland. Han har ingen efterslegt.
                         Thrine Jensdatter Aabel f. 20/10 1763 Broren Johans tvilling. Hun døde i 1815 i huset til Madame Helene Bech
                                                               (datter av broren Herman).
       Han var "Gæstgiver" og benevnes som slik etter skifte av hustruens bo. Slik bedrift var Gjenstand for privilegium. Bedriften lå nær Aabel  med Skydsstasjon og Færgestede.  Etter søknad bllir Jens Guttormsen godkjent som gjestgiver av stiftsbefalingsmanen. Dette blir kunngjort på Sand Ting 13. juli 1739. Far til Ole Knudsen en av brukerne på Aabel hadde hatt gjestgiver-gesjeften en periode. Ole Knudsen døde tidlig  og fikk Jens Guttormsen overta foretningen. Jens syntes de andre Knudssønnene Haavor og Samuel gikk ham i næringen og anla sak mot dem.
Han trakk tilbake søksmålet mot Haavor som var svogeren hans. De var gift med hver sin søster fra Steendal (Steindeal). Samuel ble ble
frikjent men retten sa at : "-- med tilhold at han for eftertiden ei melerer seg med de ting som for gjæstgivernæring kan og bør ansees, såfremt han ei vil vente sig derfor, efter omstændighederne at bli tilrettesadt og straffet." Nå var det ikke store inntekten å få fra gjestgiveriet og det var nok derfor denne saken ble fremmet. En forestilling om hva  slags inntekt de kunne få av virksomheten kommer frem i referat fra
Sand Ting i 1764 : "Da fremstod de 2de gjestgivere Jens Guttormsen Aabel og Gunder Andersen Birkeland der declarerede at det ombud dem som gjestgivere er paalagt, er dennem snarere til skade end til fordel, da de aldeles ingen næring dermed har, uden allene modtage de reisende og med skydse dem befordre, hvormed ingen anden fortieneste falder en det lidet saadanne reisende til underholdning i deres hus kand forfortære, hvorfor de aldeles ikke kan taale nogen udgift derav til Hans Majts cassa at udrede, end heller fra denne byrde ønsker sig entlediget naar øfrigheden ville faa andre i deris stæd dertil og veiens beskaffenhed saadant ville tillade."
      Fra midten av 1700-talletdrev både Jens Guttormsen og brødrene Haaver og Samuel Knudssønner bankvirksomhet på Aabel. særlig Jens og Haaver satt godt i det.
      I skifte etter Lensmann Haaver Aabel, naboen til Jens Guttormsen Aabel, som døde 6. desember 1770 bare 50 år gammel ser en at han eide en tredjepart i "en Fiske Hukkert Haabets Anker kaldet". Han eide båten sammen med Jens Aabel og hans sønn Herman Jensen Stendal.
      i 1791 var det takst på Jens sitt bruk på Aabel for sønnen Guttorm som hadde overtatt i 1776 var død. I taksten beskrives " 11 1/4 ksk jordegods"  som årlig kunne avles omtrent 50 tønner korn, fødes og underholdes 11 kjør og en  hest samt 20 til 30 faar creature og at jordarten er særdelse god og af den bedste i sognet.
Skoven befindes i god grøde af furu og eeg og af den godhed at årlig kan hugges last for 50 rd uden skovens forhuggelse eller skade, der til bvafandtes til bruet beqvemmelig saug og qværnplads--------------- Fremdeles befandtes en betydelig engestykke til bruget kaldet Løvaasen, indhegnet med dobbelt stengjær4de af anseelig høide, lengde og kostbarhed. - Waanings og udhuserne befandtes i beste tilstand nye og vel forseede. Den endelige takst, etter en anke om at 1800 rd var for høyt, ble satt til 1200rd.

      Han var  kjøpmann i Kristiansand og handlet med ved og trelast. Han eide en "Vedjagt" og et "Hus på Lund i Oddernæs (like ved bygrensen) og "mange Penge udestaaende paa Rente"
      Ved skifte av hustruens bo høsten 1772 kommer det fram at Jens var en rik mann. Han eide tilstående gjeld, som det het den gangen, på 2712 riksdaler. Dette var gjeld han hadde stående ut mot pant. Til sammen eide han over 4000 Rd. og sin del av Aabel Gaard (11 1/4 Kalvskind). Denne delen ble solgt til hans eldste sønn Guttorm 4 år senere (1776). Han tok "Føderåd" i gården men flyttet til Kristiansand for å drive sitt  "Kjøbmandskap"
      Han oppholdt seg en periode hos sin sønn Jørgen som var handelsmann i Jylland, senere hos sin sønn Herman på Stendal og hos dennes enke. Sine siste dager bodde han hos sin sønn Johan som var kjøpmann i Kristiansand.
      Helene Andreasdatter Steendal var datter av Andreas Haaverssøn Stendal, død 1759, en velhavende mann fra Stendal i Høvaag og Todne Olsdatter  Isefjær død 1741.
 

ar mange og verdifulle men bare av sølv og uten edelstener. Likevell var de verdsatt til hele 60 Rd Det var 3 sølvbelter, kjeder,søljer , spenner oa. dels forgylt.
           Den økonomiske makta til folket på Aabel nådde toppen med Jens Guttormsen og Haaver Knudsen. Haavorsønnene reiser ut. Det samme gjorde Samuel Knudsen og hans sønner et tiår senere. Sønnesønnen til Jens Guttormsen, også han med samme navn, døde som leilending på sin gamle ættegård i 1851.

                                 
                                 

             I en sak mellom Jens og Knudssønen blir det foretatt en synfaring av gården, vi får derigjennom en beskrivelse av gården i 1767.
" De 2de vidner Peder Christensen Loene og Ole Anders Gedaasen andviste på vestre side av Samuels fæhus et tilbygget sidehus, til smaacreature, ved hvis søndre ende er et lidet og lavere tilbygget sidehus, hvilket sidste tillige med et derimodstaande stolpehus er citanten Jens Aabel tilhørig, og paa vestsiden av -SAmuels sidehus staar et ham tilhørig stolpehus, hvorimellom er en smal vei at gaae, samt i mellom taget paa Samuels S. westre hjørne og til Jenses Stolpehuses N.O. hiørnelaft er distanse af 3 1/2 qvarter."
   Dette sidehuset hadde de bygd 14 år tidligere. For før var det slik at de kunne kjøre mellom hus med "slede og trom". På nordsida av sæterhusa til Jens hadde de i 1747 bygd en bakerovn, denne sto tidligere på vestsiden av huset. 
   Haavor hadde også satt opp et tilbygg til løa og stengt veien mellom løa og fjøset "...saaledes at gangen var aldeles betagen".  Der hadde
Jens tidligere hatt gangvei til elva og na var ikke bare gangen stengt men veien pløyd opp.
   Rettsaken dro i langdrag og partene kom tilslutt til forlik og i protokollen står det til slutt: " Lovede samtlige parter inbyrdes at boe med hinanden villighed og læmpe, uden fortrædelighedpaa nogen av siderne, hvor under og er indbefattet at ingen af opsidderne i den tid ageren er paa marken , maa lade høns, giæs, eller kyllinger ud af sit hus, mens ifald han vil have dem da holde dem inde".