Hagen Carlsen Wang (12) f. 01.10.1892 - 1954 | |
Han ble født på Breiskallen Toten
(ifølge Terje Wang,) men
kirkebok dåp viser at han ble født i Rødfos. Han ble døpt 26/12 1892 i Ås Vestre Toten. Hagen giftet seg med Ingeborg Kristiansen. (13) Han hadde yrket Jerndreier. Fforeldrene var Fabrikarb. Carl Wang født 1845 og Hustru Olave Martinsdatter 1850. Foreldres bopel var i 1892 Rødfos. Faddere ved Hagens dåp var: Kone Lovise Saugstad, Anna Nicolaidatter, Ole Jacob Ninive, Mathias Glaserud og Peder Pedersen alle fra Rødfos. Hagen var ægtefødt. Se fortellingen om fyrstikkfabrikasjonen fortalt av Even Martinsen. ( Der finner vi Karl Wang, Ole Jacob Ninive og en Saugstad (muligens mannen til Lovise Saugstad).) I folketelling i Aker herred 1910 er Hagen bosatt hos sin bror Karl Wang født 17/5 1881 som var værksmester på Norma ammunisjonsfabrikk. Mellom prosjektilfabrikken Norma på Hasle (idag kanonhallen) og Økern lå Persløkken (gaard) med Gnr 124 og Bnr 12. Der bodde Karl med sin familie ( kone og fire barn). Han hadde boende hos seg en bror, Hagen Wang, født på Toten 1/10 1892. Han hadde yrke kjørkarl. Kanskje er det storebror som har skaffet Hagen jobb som kjørkarl for Norma. I dag er Persløkken revet , husene lå innerst i Anders Winsvoldsv. og der er det bare en parkeringsplass i dag (sept 2011). Norma flyttet til Nittedal og i dag er Norma gjort om til Kanonhallen på Hasle. Historien om Norma og familien Wang finnes lenger ned på siden. Da Hagens barnebarn var på kjøretur med en gammel amerikansk bil, Hudson, sammen med farmor Ingeborg pekte hun alltid opp mot Persløkken og bemerket plassen når de kjørte forbi. De regner derfor med at også Ingeborg hadde vært der. Hagen skal ha vært en kraftig og spretten kar, men liten av vekst. Også han jobbet på Norma som mange andre i slekten. Han ble tatt til fange av tyskerne på Hadeland etter harde skuddvekslinger i begynnelsen av krigen og satt en periode på Grini. (Registrert deltagelsesbevis som "Soldat nr,14147 Hagen Wang",) Hagen var under krigen med på Sabotasje på Norma prosjektilfabrikk. (det var den kommunistiske gruppa Ottar som stod bak sabotasjen der.) Han som Ingeborg var glad i å synge skillingsviser. Han døde av hjerteinfarkt i 1954, 62 år gammel. |
|
Tilbake Hjem |
Familien Wang og Norma
ammunisjonsfabrikk |
|
Fra midten av 1600-tallet lå det et gårdsbruk, Rødfoss gård, ved Rødfossen.
Til gårdsdriften fulgte det naturlig med sagbruk og kvern. Det ble anlagt en ljåsmie på gårdens grunn. Denne smia ble starten på industrialderen i dette området. I 1873 ble det etablert en fyrstikkfabrikk like nedenfor fossen. Det kom til konkurs etter 6 år men nye eiere (L.A.Enger &Co) overtok og startet på nytt i 1881 med godt resultat. På 1880- tallet var det ansatt fast mer enn 70 personer. Brødrene Enger kjøpte også et landhandleri på Raufoss og drev det i flere år. Hunton Bruk ved en foss i Hundselva ble også drevet av brødrene Enger. "Gamle verksmester Karl Wang på Norma, opprinnelig fra Raufoss, fortalte at Ivar E. den gang håndgjenget alle metallrør og forbindelser som skulle benyttes i Huntons produksjon. " |
|
Rødfossen |
|
Rødfossen gaard1895 |
|
Norma startet produksjonen forsiktig, delvis med
arbeidere fra Rødfos fyrstikkfabrikk. Det første lokalet ble leiet i
Grønlandsleiret i 1895. Senere flyttet bedriften til Falbesgt. 5 i Oslo
sentrum. Lokalene var til å begynne med ikke større enn 32 kvadratmeter med
4 produksjonsmaskiner. Norma hadde ingen lademaskiner i starten, men brukte
ladebrett som ble betjent av kvinnelige arbeidere. Kombinasjon akkordlønn og
kruttladning som ble målt og ikke veiet ga relativt stor variasjon i
kruttmengde og presisjon. Norma hadde store problemer også seinere da
tyskerne produserte såkalte D-kuler eller "torpedokuler". De fikk store
problemer da de forsøkte produsere tilsvarende kuler selv i starten. Karl Wang sa om problemene Norma hadde med å få til D-kulene at: "...jeg og de
andre gråt og produserte kuler om hverandre". I denne vanskelige perioden rett før århundreskiftet, fortelles det at Asmund snr. deltok i en skytterkonkurranse i Paris. Der fikk en god ven av Asmund tak i "en neve" med franskmennenes spesialkule, "Balle D", som han ga videre til Asmund. Denne kulen var omgitt mede stort militært hemmelighetskremmeri, så det var med god porsjon flaks at Asmund fikk dem med seg hjem til Norge der han selvfølgelig ga dem videre til Karl Wang. Inspirert av dette, klarte Karl Wang å lage svært gode kuler, da han fant ut at hemmeligheten ved høy presisjon lå i kulens bakplan og kulens bakre, koniske del. Han konstruerte derfor en "sammensetter" som under produksjonsprosessen snudde kulen rundt og presset kulens bunn mot et fast verktøy. Denne produksjonshemmeligheten maktet Norma å bevare frem til 2. verdenskrig, noe som ga Normakulene et stort fortrin i en lang periode. Utover i 1920- årene hadde Norma utviklet et annet produkt i forbindelse med presisjonsskyting, nemlig selvanvisende figurskiver. Kongsberg Våpenfabrikk konstruerte sin egen modell av disse skivene, så Norma fikk snart også et konkurranseforhold med Kongsberg og ikke bare Raufoss. Karl Wangs modeller var imidlertid overlegne Kongsbergs og de stanset etter hvert sine forsøk på å konkurrere med Norma. Karl Wang konstruerte også en selvanvisende ringskive som var et ganske stort apparat, og som det ble solgt en del av i Norge. I en industri med krutt var det ikke uventet alvorlige ulykker. "Rett etter 2. verdenskrig eksploderte dessverre en kasse tennhetter da Richard Wang (sønn av Karl Wang jnr) åpnet denne. Det kostet ham et øye, men heller ikke denne eksplosjonen resulterte i noen brann, selv om ulykken var ille nok." Familien Wang var sentral for Normas utvikling og drift. Den deltok helt fra starten og var med fram til 1985. Karl Wang arbeidet for Ivar Enger i fyrstikkfabrikken på Raufoss på 1880-tallet, bare 6 år gammel. Barn på den alderen arbeidet vanligvis i pakkeavdelingen. Pakkingen ble gjort av kvinner og barn. Noen barn var så små at de måtte stå på kasser for å nå opp til pakkebenken og Karl hørte sikkert til denne gruppen bernearbeidere. Karls far, Carl Gulbrandsen Wang senior, hadde arbeidet som "kontrolerer ved fyrstikpakkingen" i 1891 og før det med å blande sand og sette til farge så ripeflata på fyrstikkeskene fikk riktig brunfarge. Det var sikkert senior som fikk junior inn i bedriften. Karl Karlsen Wang junior ble født 1881 og ved folketelling i 1891 var han 10 år og "hjelper på grosseriet" så det virker som om han var steget i "gradene" allerede da. Det ble fortalt om Karl Wang jnr at da han hørte at Norma var etablert, så gikk han senere på sine ben til Norma i Oslo. Der ba han Ivar Enger om ansettelse og det fikk han. Karl hadde så og si ingen skolegang, han kunne knapt skrive sitt eget navn, men lese kunne han. Han var et mekanisk geni og laget en rekke oppfinnelser som var helt avgjørende for Normas vellykkede utvikling. Litt kuriøst var det at andre i hans familie, som stammet fra Raufoss, arbeidet i Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Det var derfor et "konkurranseforhold" mellom disse to grenene i Wang-familien. Så når de møttes, var det knapt nok annet enn Norma og Raufoss samtalen dreiet seg om. Karl Wang var gift flere ganger og hadde mange barn, bl. a. Eugen, Florin, Richard, Ivar, Erling og flere døtre. Alle sønnene arbeidet hos Norma, og uten Wang-brødrene hadde neppe Norma Oslo eller Norma- Åmotfors utviklet seg som de gjorde. Karls yngste bror, Hagen, kom til Oslo og bodde hos ham på Persløkka, mellom Norma på Hasle og Økern. Karl skaffet trolig Hagen kjørejobb på Norma. Hagen var registrert med yrket "kjørkarl" i folketelling 1891. På Norma møtte han trolig sin kommende ektefelle Ingeborg Kristiansen som i alle år husket Persløkka og fortalte etterslekten om det stedet. Ingeborg fortsatte å jobbe i produksjonen på Norma i hele sin yrkesaktive alder. Hagen og Ingeborg fikk sønnen Roy som en periode også jobbet på Norma. Roys stedatter Tove Gulbrandsen jobbet i flere år i produksjonen på Norma. Roys nevø Egil Gudmundsen begynte tidlig i jobb der og ble med da de flyttet til Nittedal og han gikk av som formann med alderspensjon. Ivar Wang var en sønnene til Karl Wang jnr. Ivar var ansatt i Norma i 52 år, fra 1932, bare avbrutt av utdannelse på NTH. Denne utdannelsen ble støttet av Amund Enger og bekostet av Norma som så det som en investering og fikk igjen i ti-fold. Ivar Wang gikk av med pensjon i 1985, og var de siste årene direktør for A/S Norma- Nittedal. Han var også licenciat, og gjesteforeleser med jevne mellomrom på Høyskolen i Stockholm. Han var sentral i driften av Norma-Åmotfors og teknisk direktør for begge bedriftene i en 10 års periode fra midten av 1950-tallet. Ivar reddet trolig Åmotfors-fabrikken fra konkurs på slutten av 1950-tallet ved å løse alvorlige tekniske og kvalitetsmessige problemer fabrikken hadde. |
|
|
|
På bildet over sees Ingeborg Kristiansen
som nummer tre fra venstre i annen rekke. Hun står foran en mann som likner
på mennene i Wangfamilien. Det er mulig han er Karl Carlsen Wang som
verksmester, bror til Hagen som giftet seg med Ingeborg. |
|
Nedenunder sees oversikt over Wang-familiens tilknytning til Rødfoss fyrstikkfabrikk og
Norma. Innrykket navn betyr neste generasjon. Carl Gulbrandsen Wang senior "Rødfoss fyrstikkfabrikk. "kontrolerer ved fyrstikpakkingen" og han satte farge til sand så ripeflata fikk riktig brunfarge. Martin Carlsen Wang var "sander av fyrstikæsker" og førstefødt 1/11 1876, Helga Maria Carlsdatter Wang ble født 3/6 1879. Hun var "pakkerske av fyrstiker". Karl Carlsen Wang ble født 17/5 1881.Begynte troliog med pakking av fyrstikker i 6 års alder. Han var seinere "hjelper på groceriet". Han ble som voksen verksmester på Norma prosjektilfabrikk, se ovenfor. Eugen Karlsen Wang. Jobbet på Norma. Florin Karlsen Wang. Jobbet på Norma. Richard Karlsen Wang. Jobbet på Norma. Ivar Karlsen Wang se avsnittet ovenfor, Teknisk direktør , ansatt i 52 år. Erling Karlsen Wang. Jobbet på Norma. Hagen Karlsen Wang ble døpt 26/12 1892, arbeidet trolig som "kjørekarl" for Norma en periode. Han giftet seg med Ingeborg Kristiansen som jobbet for Norma i produksjonen i hele sin yrkesaktive alder. Sønnen Roy Wang arbeidet for Norma en kort peridoe Stedatter til Roy, Tove Gulbrandsen, jobbet for Norma mange år. Nevøen til Roy, Egil Gudmundsen, jobbet på Norma mesteparten av sitt yrkesaktive liv |
|
Referanser:
Ministerialbok Ås, Vastre Toten 1892 Terje Wang, barnebarn folketelling i Aker herred 1910 Fra Raufoss Ammunisjonsfabrikk il Raufoss industriområde v/ Sverre Konrad Nilsen " Fra ødegård til industrisamfunn ---- Raufoss før 1905" av Erik Langedal Folketlling 1891 RA i skuddlinja v/ Thor Wang |
Tilbake Hjem |