Ny side 1

Kristian Finborud 1908-2002 (4)

Han ble født 15/2 1908 i Berg Senja, død 28/8 2002.
Han giftet seg først med Randi Johansen.
De adopterte 2 barn, Geir og Turid.
Randi døde 1/11 1943. Senere giftet han seg med hennes søster
Ellen Johanne Kvaase.
De fikk barna Trond i 1946 og Randi i 1948.
(Johansenfamilien hadde skiftet navn til Kvaase)
Kristian er et vanlig navn i slekten, se navnet Kristian.
Til venstre står Kristian i milorguniform og bildet er tatt i frigjøringa.





Kristian Finborud i sin elektriske forretning i Kirkeveien 98 Oslo.
          Bildet er tatt under krigen av en   underdirektør i Philips
etter at Gestapo hadde sluppet underdirektøren fri.
En høyere tysk offiser hadde kjørt over og drept
underdirektørens eneste sønn som var 7-8 år gammel.
På den tiden bildet ble tatt hadde han flere ansatte (ca 10?)
som drev med elektrisk installasjon.

           Senere ble forretningen drevet som en familiebedrift
uten ansatte. Det var et lite verksted på bakrommet.
Der reparerte han det meste av elektriske husholdningsartikler inkludert radio og TV.
Ellen ekspederte og av og til dro hun ut for å inndrive kundegjeld som Kristian hadde
problemer med å få innkrevet. Ellen derimot klarte det som regel med glans.
Trond og Randi (barna) hjalp til med ekspedering, enklere reparasjoner,
viseguttarbeid o.l. ved behov.



Kristians utdannelse og yrkeserfaring
            Han tok Artium på latinlinjen ved Hegdehaugen skole 25.juni 1927. Han ønsket å studere jus men klarte ikke skaffe økonomisk grunnlag for en slik utdannelse. I stedet utdannet han seg til radiotelegrafist og fikk "Certifikat" fra 13. mai 1929. Han ville dra til sjøs og spare penger og fikk hyre på hvalfangsskuter et par sesonger.
            Første hvalfangsttur fikk han i sesongen 1929/30 på skuta "Polar Chief". Han var 2. telegrafist på "POLAR CHIEF" og var med denne båten på hvalfangst i sesongene 1929/1930 og 1930/31. Den siste sesongen ble han lønnet med kr. 150 om måneden og i "fangstpart" " 3 øre pr. utlosset fat hvalolje a 170 kg netto".
            Etter sjømannstilværelsen gikk han handelsskole og fikk bestått prøve derfra 20.desember 1933.
Han fikk næringsbrev, Handelsbrev, på kjøpmannshandel i V. Aker av lensmannskontoret i Vestre Aker den 21. februar 1934 og startet opp elektrisk forretning i Kirkeveien 98 i Oslo. Han fikk "Avbetalingstillatelse for salg av varer over 100 kr" fra Oslo Politikammer 23. februar 1954. Det ble listet opp forskjellige elektriske artikler og tillatelsen var gyldig bare for opplistede varer. Han ble godkjent som TV fagmann 07.05.1962 av klassifiseringskomiteen for gruppen for Kringkastings- og Televisjonsmottakere innen RLL.

           Bildet som er tatt i 1927 er hentet fra Wikipedia

           Kristian elsket fjellet og friluftsliv.
           Han tok familien med på turer i
           Oslomarka, Jotunheimen og
           Vestlandet.
           Han var en av de første som
           bygget hytte på Pilset, og var
           der så ofte han kunne
           sammen med familien.
           Han gikk ofte tur til
           Kvitsteinsputten på
           sørsiden av Gulsberg.
           Der hadde han tatt med kone
           og barn i alle år for kaffe,
           saft og kakekos helt fra 1946.
           Bildet er tatt der noen
           få år før han døde.

            Kristians etterslekt

Foto :Trond Finborud

Kristian og verdenskrigen

Krigsutbruddet:
               I slutten av mars 1940 ble Kristian tatt inn i hærens nøytralitetsvakt som sambandssoldat 2620 Finborud i Sambandstroppen 4. batteri Fredrikstad. Han hadde gjennomført Hærens frivillige militæropplæring. Til hans store overraskelse skulle han ikke bare være radiotelegrafist men måtte ta seg av hestestellet også. Han skriver den 31/3 40 til sin Randi og sønnen Geir "jeg må vist også være med på hestejobbene. Hestene skal vist strigles og renses. Hvistnok skal skal jeg også prøve å holde balansen på hesteryggen. De er vist vante ryttere alle mann her." Han fikk servert kjøttboller og potet, risengryn, melkevelling og forferdelige salte gråbeinsild. På brakka var de 30 mann.
               Den 9. april, dagen etter krigsutbruddet skriver han nytt brev hjem kl 4 om morgenen. Sambandstroppen er i bevegelse og han håper på å finne en postkasse så han kan få sendt brevet hjem. Brevet anbefaler Randi å betale noen aksjer han hadde kjøpt pr telefon 100 aksjer i "republic steel". ( Hadde Randi og han klart å få dette kjøpet i orden ville de ha blitt rike etter krigen men de fikk det ikke til) Randi får ellers råd om hvor det er sikkert å være i kjelleren i Kirkeveien 98 og hos hans Søster Hanna.
               Han skriver nytt brev den 12/4 og forteller at han er på et hemmelig sted men det er i nærheten av der Randis bror Herman var lærer noen år tideligere. Han regnet med at de ville bli på denne adressen.
               Nytt brev datert 15/4 40 er skrevet ved Eidsberg kirke. Kristian beskriver hvorledes soldater som skulle frakte beskjeder og brev var blitt borte. Den ene som fraktet brevet datert 12. var bare blitt borte. En annen ble tatt til fange av tyskerne i det han skulle gi beskjed til infanteriet. Han ble tatt til fange sammen med infanteriet. "Nå har vi overgitt oss da det var umulig å gjøre noe uten infanteriet og så vidt vites er vi nok nokså bra innsirklet av Tyskerne"




Bildet over og det til venstre er fra Kristians fotosamling.
"Stallgutten" med spade på skulderen er Kristian.

Kristian kom seg til hest
men meg bekjent red han
ikke senere.

               Denne  historien om Kaptein Graffs avtale med tyskerne om overgivelse engasjerte Kristian i mange år også inn i alderdommen.
               Feltartilleribataljon II/AR-1 var den eneste hæravdeling som var oppsatt i Østfold den 9. april 1940, og da som nøytralitetsvakt i Fredrikstad Ø. Om morgenen ble bataljonen satt i marsj mot Indre Østfold. Bataljonens fjerde batteri ble ledet av Graff. Artillerikapteinen var bedre kjent som generalsekretær i Norges forsvarsforening i de vanskelige årene fra 1931. Batteriet bestod av cirka 100 mann og en del kanoner som ble trukket av hester. Det ble først beordret til å beskytte tyske stillinger ved Fossum bro. Men fiendens angrep mot Mysen og Askim slo så raskt gjennom at de norske styrkene ikke rakk å reorganisere seg.

          Kristian er trolig nr 4 fra høyre på bildet til venstre.
         Fotoet kommer fra hans fotosamling.


             Østfold Infanteriregiments bataljoner ble først mobilisert den 11. april. Det resulterte i at deler av styrkene trakk seg over grensen ved Ørje den 14. april, for så å bli internert i Sverige. Kaptein Graffs kanoner var gruppert på bataljonens venstre fløy. Den hurtige tyske fremrykningen medførte at hans batteri ble avskåret fra å delta i de norske styrkers retrett. Etter krigen ble Graff beskyldt for å ikke ha fulgt ordre ved denne anledning. Det er imidlertid dokumentert at at han feilaktig ble meddelt at Mysen var omringet av tyskerne. Det ble trolig utslagsgivende for ham slik situasjonen fortonet seg der og da. Mandag15. april hadde batteriet gått i stilling ved Salmonrud gård. Soldatene ble innkvartert for hvile. Selv red Graff inn i det tyske hovedkvarter i Askim hvor han oppnådde en unik avtale med den tyske regimentsjefen, oberstløytnant Schaller. Avtalen, "Freie Vereinbarung", gikk ut på at kaptein Graff skulle innstille kampen. Som motytelse skulle han få dra tilbake til Fredrikstad med personell og alle våpen, for innkvartering under hans (Graffs) kommando. Dette skulle gjelde "inntil Norge igjen er herre over sitt eget territorium". Avtalen var inngått " durch Ehrenwort gegenseitig bestaetigt", altså på gjensidig æresord. -------
Overenskomsten ble bekreftet av den overordnede tyske kampfgruppe Maetsche den 21. august 1940. Kort tid etter ankomst til Gamlebyen i Fredrikstad ble soldatene permittert. Våpen, materiell og utstyr ble lagret i Tøyhusgaten 45, som den nokså velhavende Graff kjøpte for egne midler! ------ En gang forsøkte lokale styrker å overta materiellet, en annen gang blandet den lokale Gestaposjef seg inn i forvaltningen. I begge tilfeller grep Graff inn ved å beklage seg til de sentrale tyske myndigheter over at de hadde brutt sitt "æresord"
Rolf Graff hadde utvilsomt ventet seg heder og anerkjennelse da freden kom i mai 1945. I stedet fikk han vite at hans handlinger fra 1940 ville bli gransket av en undersøkelseskommisjon. At han hadde holdt seg helt i ro under krigen grunnet sitt æresord, ble heller ikke sett på med velvilje. Okkupantens brutale fremferd burde tilsi at han ikke trengte å føle seg moralsk forpliktet mente mange.
Den 7. juni 1945 var det planlagt av Graff og hans batteri skulle avfyre en seierssalutt da kong Haakon steg i land i Oslo. Batteriet sto oppstilt på Akershus festning men en løytnant kom og ga ordre om at salutten var avlyst. Både at salutten ble avlyst, og at ordren ble gitt av en offiser med lavere rang enn kaptein Graff, i tillegg til den kritikk han hadde fått var trolig årsaken til at han begikk selvmord noen dager senere.

                Kristian og flere andre som var underlagt
Graffs kommando forsøkte renvaske artillerikapteinens
minne. Og hans minne er idag renvasket på alle måter.
I 1994 ble det avduket en byste av Graff i konferansesalen i Forsvarsforeningens Hus.  Hans grav ligger på
Vestre Gravlund og Kristian arbeidet for at gravstøtten
skulle taes vare på av det militæret og Forsvarsforeningen.
Graven blir i dag vedlikeholdt og det blir lagt blomster
der hver 17. mai.

Kristians virksomhet i Milorg:


Kristian nr 3 fra høyre i bakerste rekke.

Kristian nr 2 fra høyre

               Da Kristian var ute i Milorgærend under krigen brukte han falsk legitimasjon med navnet Haakon Mathisen tidligere stud.med. men ekspeditør fra 1/8 1941. Etter krigen i frigjøringa fikk han milorglegitimasjon På det sees at han har legitimasjonskort nr. 18490 og at han
tilhører hjemmefrontens mil. org. (H.S.) med nr. 317 RA 100/13200. Ved møte mellom milorgmedlemmer var det viktig å ikke avsløre riktig navn og utseende så ikke noen som ble tatt kunne avsløre identitet til de andre medlemmene. Far fortalte aldri at noen i hans gruppe ble
avslørt under krigen. Så denne gruppa slapp gjennom krigen uten tap. Etter frigjøringa ble bildene over tatt av denne milorggruppen. De holdt kontakt i flere år etter krigen og hadde "maskemøter" der de brukte noe av de masker som ble brukt under krigen for ikke å bli gjenkjent.



                  Kristian som var utdannet radiotelegrafist fikk i oppdrag av Milorgledelsen å hjelpe Waglebrødrene med å kontakte London.
Det var sykdom i Waglebrødrenes gruppe så Kristian stilte opp og ble med opp til sende/mottakersted i Bærumsmarka.
Denne senderen var plassert på en berghylle nedenfor toppen av Tjæregrasshøgda.Denne toppen hadde en høyde på 484 meter over havet
så mottager og sendeforhold var gode. Her var det vanskelig terreng så far mente det var et sikkert sendested med flere fluktmuligheter hvis stedet ble funnet ved krysspeiling. En av Waglebrødrene og Kristian måtte sykle fra byen og opp i marka og det var også et stykke å gå så det var relativt tungvint å komme fram. Det lå håndvåpen i rypesekken de hadde på ryggen og over våpnene var det kamuflasje som bærpellere og bærspann. Kristians våpen var den Colten som er avbildet nedenfor. Han fikk heldigvis ikke bruk for våpen på dette/disse oppdrag med Wagle.



                     Kart : Nordmarka, Serie M714, utgave 2-NOR (På nyere kart kan en se høgda med navn Tjæregravshøgda, dette er en skrivefeil.)

                     Waglebrødrenes gruppe planla å flytte senderen til Nesodden. Kristian fortalte dem at han syntes det var ufornuftig pga fare
for oppdagelse ved krysspeiling og vanskelige fluktforhold på Nesodden som lett kunne avsperres. Dette hadde han rett i
for 4. juli 1944 ble senderen med kodenavn "Corncrake" avslørt ved krysspeiling. Sjefen for Gestapo "Fehmer" regnet med at den var en Milorgs sentralledelses to radiosendere. Fehmer fant sendestedet på Flaskebekk på Nesodden. I et hus mellom fjorden og veien ble de tre milorgkarene Ivar William Wagle, alias "Laffen" på 30 år, broren Tell Christian Wagle på 24 år og Leif Kyrre Karlsen 24 år omringet av Fehmer og gestapo. I kampen som fulgte ble alle tre milorgmennene drept og Fehmer ble alvorlig skadet , også flere tyske gestapo og soldater ble såret og drept i kampen.

Foto :Trond Finborud Til venstre sees Colten far brukte under krigen. Den ble aldri brukt til annet enn øvelsesskyting og vaktbevæpning i dagene etter frigjøringa. Kristian fortalte at han sammen med en av de andre i gruppe ble pekt ut til en likvidasjon av en kvinnelig nazist, men heldigvis ble ordren trukket tilbake.
Han bodde i Kirkeveien 98 og hadde folk som flyktet over til Sverige i skjul hos seg.
Til venstre og høyre sees bilde av milorgeffekter brukt i vaktoppdrag etter frigjøringa og krigsmedaljer.

Foto :Trond Finborud

Referanser: Familiearkiv.
                    "Fehmer Milorgs farligste fiende" av
                            Steinar   Brauteset Capelen 1986                                                                      Tilbake     Hjem

Kristian Finborud 1908-2002 (4)
Han ble født 15/2 1908 i Berg Senja, død 28/8 2002. Han giftet seg først med Randi Johansen. De adopterte 2 barn, Geir og Turid. Randi døde 1/11 1943. Senere giftet han seg med hennes søster Ellen Johanne Kvaase. De fikk barna Trond i 1946 og Randi i 1948. (Johansenfamilien hadde skiftet navn til Kvaase) Kristian er et vanlig navn i slekten, se navnet Kristian. Til venstre står Kristian i milorguniform og bildet er tatt i frigjøringa.
Kristian Finborud i sin elektriske forretning i Kirkeveien 98 Oslo. Bildet er tatt under krigen av en underdirektør i Philips etter at Gestapo hadde sluppet underdirektøren fri. En høyere tysk offiser hadde kjørt over og drept underdirektørens eneste sønn som var 7-8 år gammel. På den tiden bildet ble tatt hadde han flere ansatte (ca 10?) som drev med elektrisk installasjon. Senere ble forretningen drevet som en familiebedrift uten ansatte. Det var et lite verksted på bakrommet. Der reparerte han det meste av elektriske husholdningsartikler inkludert radio og TV. Ellen ekspederte og av og til dro hun ut for å inndrive kundegjeld som Kristian hadde problemer med å få innkrevet. Ellen derimot klarte det som regel med glans. Trond og Randi (barna) hjalp til med ekspedering, enklere reparasjoner, viseguttarbeid o.l. ved behov.
Kristians utdannelse og yrkeserfaring Han tok Artium på latinlinjen ved Hegdehaugen skole 25.juni 1927. Han ønsket å studere jus men klarte ikke skaffe økonomisk grunnlag for en slik utdannelse. I stedet utdannet han seg til radiotelegrafist og fikk "Certifikat" fra 13. mai 1929. Han ville dra til sjøs og spare penger og fikk hyre på hvalfangsskuter et par sesonger. Første hvalfangsttur fikk han i sesongen 1929/30 på skuta "Polar Chief". Han var 2. telegrafist på "POLAR CHIEF" og var med denne båten på hvalfangst i sesongene 1929/1930 og 1930/31. Den siste sesongen ble han lønnet med kr. 150 om måneden og i "fangstpart" " 3 øre pr. utlosset fat hvalolje a 170 kg netto". Etter sjømannstilværelsen gikk han handelsskole og fikk bestått prøve derfra 20.desember 1933. Han fikk næringsbrev, Handelsbrev, på kjøpmannshandel i V. Aker av lensmannskontoret i Vestre Aker den 21. februar 1934 og startet opp elektrisk forretning i Kirkeveien 98 i Oslo. Han fikk "Avbetalingstillatelse for salg av varer over 100 kr" fra Oslo Politikammer 23. februar 1954. Det ble listet opp forskjellige elektriske artikler og tillatelsen var gyldig bare for opplistede varer. Han ble godkjent som TV fagmann 07.05.1962 av klassifiseringskomiteen for gruppen for Kringkastings- og Televisjonsmottakere innen RLL.				Bildet som er tatt i 1927 er hentet fra Wikipedia
				Kristian elsket fjellet og friluftsliv. Han tok familien med på turer i Oslomarka, Jotunheimen og Vestlandet. Han var en av de første som bygget hytte på Pilset, og var der så ofte han kunne sammen med familien. Han gikk ofte tur til Kvitsteinsputten på sørsiden av Gulsberg. Der hadde han tatt med kone og barn i alle år for kaffe, saft og kakekos helt fra 1946. Bildet er tatt der noen få år før han døde.
				Kristians etterslekt
Foto :Trond Finborud
Kristian og verdenskrigen Krigsutbruddet: I slutten av mars 1940 ble Kristian tatt inn i hærens nøytralitetsvakt som sambandssoldat 2620 Finborud i Sambandstroppen 4. batteri Fredrikstad. Han hadde gjennomført Hærens frivillige militæropplæring. Til hans store overraskelse skulle han ikke bare være radiotelegrafist men måtte ta seg av hestestellet også. Han skriver den 31/3 40 til sin Randi og sønnen Geir "jeg må vist også være med på hestejobbene. Hestene skal vist strigles og renses. Hvistnok skal skal jeg også prøve å holde balansen på hesteryggen. De er vist vante ryttere alle mann her." Han fikk servert kjøttboller og potet, risengryn, melkevelling og forferdelige salte gråbeinsild. På brakka var de 30 mann. Den 9. april, dagen etter krigsutbruddet skriver han nytt brev hjem kl 4 om morgenen. Sambandstroppen er i bevegelse og han håper på å finne en postkasse så han kan få sendt brevet hjem. Brevet anbefaler Randi å betale noen aksjer han hadde kjøpt pr telefon 100 aksjer i "republic steel". ( Hadde Randi og han klart å få dette kjøpet i orden ville de ha blitt rike etter krigen men de fikk det ikke til) Randi får ellers råd om hvor det er sikkert å være i kjelleren i Kirkeveien 98 og hos hans Søster Hanna. Han skriver nytt brev den 12/4 og forteller at han er på et hemmelig sted men det er i nærheten av der Randis bror Herman var lærer noen år tideligere. Han regnet med at de ville bli på denne adressen. Nytt brev datert 15/4 40 er skrevet ved Eidsberg kirke. Kristian beskriver hvorledes soldater som skulle frakte beskjeder og brev var blitt borte. Den ene som fraktet brevet datert 12. var bare blitt borte. En annen ble tatt til fange av tyskerne i det han skulle gi beskjed til infanteriet. Han ble tatt til fange sammen med infanteriet. "Nå har vi overgitt oss da det var umulig å gjøre noe uten infanteriet og så vidt vites er vi nok nokså bra innsirklet av Tyskerne"
				Bildet over og det til venstre er fra Kristians fotosamling. "Stallgutten" med spade på skulderen er Kristian. Kristian kom seg til hest men meg bekjent red han ikke senere.
Denne historien om Kaptein Graffs avtale med tyskerne om overgivelse engasjerte Kristian i mange år også inn i alderdommen. Feltartilleribataljon II/AR-1 var den eneste hæravdeling som var oppsatt i Østfold den 9. april 1940, og da som nøytralitetsvakt i Fredrikstad Ø. Om morgenen ble bataljonen satt i marsj mot Indre Østfold. Bataljonens fjerde batteri ble ledet av Graff. Artillerikapteinen var bedre kjent som generalsekretær i Norges forsvarsforening i de vanskelige årene fra 1931. Batteriet bestod av cirka 100 mann og en del kanoner som ble trukket av hester. Det ble først beordret til å beskytte tyske stillinger ved Fossum bro. Men fiendens angrep mot Mysen og Askim slo så raskt gjennom at de norske styrkene ikke rakk å reorganisere seg.
		Kristian er trolig nr 4 fra høyre på bildet til venstre. Fotoet kommer fra hans fotosamling.
Østfold Infanteriregiments bataljoner ble først mobilisert den 11. april. Det resulterte i at deler av styrkene trakk seg over grensen ved Ørje den 14. april, for så å bli internert i Sverige. Kaptein Graffs kanoner var gruppert på bataljonens venstre fløy. Den hurtige tyske fremrykningen medførte at hans batteri ble avskåret fra å delta i de norske styrkers retrett. Etter krigen ble Graff beskyldt for å ikke ha fulgt ordre ved denne anledning. Det er imidlertid dokumentert at at han feilaktig ble meddelt at Mysen var omringet av tyskerne. Det ble trolig utslagsgivende for ham slik situasjonen fortonet seg der og da. Mandag15. april hadde batteriet gått i stilling ved Salmonrud gård. Soldatene ble innkvartert for hvile. Selv red Graff inn i det tyske hovedkvarter i Askim hvor han oppnådde en unik avtale med den tyske regimentsjefen, oberstløytnant Schaller. Avtalen, "Freie Vereinbarung", gikk ut på at kaptein Graff skulle innstille kampen. Som motytelse skulle han få dra tilbake til Fredrikstad med personell og alle våpen, for innkvartering under hans (Graffs) kommando. Dette skulle gjelde "inntil Norge igjen er herre over sitt eget territorium". Avtalen var inngått " durch Ehrenwort gegenseitig bestaetigt", altså på gjensidig æresord. ------- Overenskomsten ble bekreftet av den overordnede tyske kampfgruppe Maetsche den 21. august 1940. Kort tid etter ankomst til Gamlebyen i Fredrikstad ble soldatene permittert. Våpen, materiell og utstyr ble lagret i Tøyhusgaten 45, som den nokså velhavende Graff kjøpte for egne midler! ------ En gang forsøkte lokale styrker å overta materiellet, en annen gang blandet den lokale Gestaposjef seg inn i forvaltningen. I begge tilfeller grep Graff inn ved å beklage seg til de sentrale tyske myndigheter over at de hadde brutt sitt "æresord" Rolf Graff hadde utvilsomt ventet seg heder og anerkjennelse da freden kom i mai 1945. I stedet fikk han vite at hans handlinger fra 1940 ville bli gransket av en undersøkelseskommisjon. At han hadde holdt seg helt i ro under krigen grunnet sitt æresord, ble heller ikke sett på med velvilje. Okkupantens brutale fremferd burde tilsi at han ikke trengte å føle seg moralsk forpliktet mente mange. Den 7. juni 1945 var det planlagt av Graff og hans batteri skulle avfyre en seierssalutt da kong Haakon steg i land i Oslo. Batteriet sto oppstilt på Akershus festning men en løytnant kom og ga ordre om at salutten var avlyst. Både at salutten ble avlyst, og at ordren ble gitt av en offiser med lavere rang enn kaptein Graff, i tillegg til den kritikk han hadde fått var trolig årsaken til at han begikk selvmord noen dager senere.
Kristian og flere andre som var underlagt Graffs kommando forsøkte renvaske artillerikapteinens minne. Og hans minne er idag renvasket på alle måter. I 1994 ble det avduket en byste av Graff i konferansesalen i Forsvarsforeningens Hus. Hans grav ligger på Vestre Gravlund og Kristian arbeidet for at gravstøtten skulle taes vare på av det militæret og Forsvarsforeningen. Graven blir i dag vedlikeholdt og det blir lagt blomster der hver 17. mai.
Kristians virksomhet i Milorg:
Kristian nr 3 fra høyre i bakerste rekke.			Kristian nr 2 fra høyre
Da Kristian var ute i Milorgærend under krigen brukte han falsk legitimasjon med navnet Haakon Mathisen tidligere stud.med. men ekspeditør fra 1/8 1941. Etter krigen i frigjøringa fikk han milorglegitimasjon På det sees at han har legitimasjonskort nr. 18490 og at han tilhører hjemmefrontens mil. org. (H.S.) med nr. 317 RA 100/13200. Ved møte mellom milorgmedlemmer var det viktig å ikke avsløre riktig navn og utseende så ikke noen som ble tatt kunne avsløre identitet til de andre medlemmene. Far fortalte aldri at noen i hans gruppe ble avslørt under krigen. Så denne gruppa slapp gjennom krigen uten tap. Etter frigjøringa ble bildene over tatt av denne milorggruppen. De holdt kontakt i flere år etter krigen og hadde "maskemøter" der de brukte noe av de masker som ble brukt under krigen for ikke å bli gjenkjent.

Kristian som var utdannet radiotelegrafist fikk i oppdrag av Milorgledelsen å hjelpe Waglebrødrene med å kontakte London. Det var sykdom i Waglebrødrenes gruppe så Kristian stilte opp og ble med opp til sende/mottakersted i Bærumsmarka. Denne senderen var plassert på en berghylle nedenfor toppen av Tjæregrasshøgda.Denne toppen hadde en høyde på 484 meter over havet så mottager og sendeforhold var gode. Her var det vanskelig terreng så far mente det var et sikkert sendested med flere fluktmuligheter hvis stedet ble funnet ved krysspeiling. En av Waglebrødrene og Kristian måtte sykle fra byen og opp i marka og det var også et stykke å gå så det var relativt tungvint å komme fram. Det lå håndvåpen i rypesekken de hadde på ryggen og over våpnene var det kamuflasje som bærpellere og bærspann. Kristians våpen var den Colten som er avbildet nedenfor. Han fikk heldigvis ikke bruk for våpen på dette/disse oppdrag med Wagle.

Kart : Nordmarka, Serie M714, utgave 2-NOR (På nyere kart kan en se høgda med navn Tjæregravshøgda, dette er en skrivefeil.)
Waglebrødrenes gruppe planla å flytte senderen til Nesodden. Kristian fortalte dem at han syntes det var ufornuftig pga fare for oppdagelse ved krysspeiling og vanskelige fluktforhold på Nesodden som lett kunne avsperres. Dette hadde han rett i for 4. juli 1944 ble senderen med kodenavn "Corncrake" avslørt ved krysspeiling. Sjefen for Gestapo "Fehmer" regnet med at den var en Milorgs sentralledelses to radiosendere. Fehmer fant sendestedet på Flaskebekk på Nesodden. I et hus mellom fjorden og veien ble de tre milorgkarene Ivar William Wagle, alias "Laffen" på 30 år, broren Tell Christian Wagle på 24 år og Leif Kyrre Karlsen 24 år omringet av Fehmer og gestapo. I kampen som fulgte ble alle tre milorgmennene drept og Fehmer ble alvorlig skadet , også flere tyske gestapo og soldater ble såret og drept i kampen.
Foto :Trond Finborud	Til venstre sees Colten far brukte under krigen. Den ble aldri brukt til annet enn øvelsesskyting og vaktbevæpning i dagene etter frigjøringa. Kristian fortalte at han sammen med en av de andre i gruppe ble pekt ut til en likvidasjon av en kvinnelig nazist, men heldigvis ble ordren trukket tilbake. Han bodde i Kirkeveien 98 og hadde folk som flyktet over til Sverige i skjul hos seg. Til venstre og høyre sees bilde av milorgeffekter brukt i vaktoppdrag etter frigjøringa og krigsmedaljer.			Foto :Trond Finborud
Referanser: Familiearkiv. "Fehmer Milorgs farligste fiende" av Steinar Brauteset Capelen 1986				Tilbake Hjem