Tabell 5 fører til Jon Bårdson og Synesgodset på tidlig 1400- tallet
| Anne Berte Jonsdtr. Vatne ca 1727 (147) (gm Peder Jonson Mo ca 1736 ) | ||||||||
| Jon Olson Vatne ca 1684 (294) | Elisabet Eilevsdotter Vatne (295) | |||||||
| Ola Pederson Vatne ca 1641 (588) | Kari Nilsdotter Bjørdal (589) | Eiliv Rasmussen Vatne 1636 (590) | Anne Jacobsdtr. Søre Bjørkedal (591) | |||||
| Peder Olson Vatne ca 1616 (1176) | NN (1177) | Nils Jonson Bjørdal ca 1620 (1178) | NN Linjen slutter her. (1179) | Rasmus Eilivson Vatne (1180) | Lisbet (Rasmusdtr ?) (1181) | gå til Tabell 10 | ||
| Ola Gullikson Vatne <1609 (2352) | Jon Knutson Bjørdal (2356) + Randi Rasmusdotter ---> Sørheim------------> | Eilev Sæmundson Vatne (2360) +Ragnhild Rasmusdtr (2361) | NN | |||||
| Randi Rasmusdotter Sørheim (2357) | ||||||||
| Gullik Pederson Vatne <1603 | Knut Olson Bjørdal (4712) | Rasmus Knutson Sørheim <1570 (4714) |
Marit Amundsdtr (4715) |
Sæmund Erlandson Vatne (4720)+Solveig Eilevsdtr Synes (4721) |
||||
| Ola Klemetson Bjørdal (9424) | Amund Ivarson Storeide (9430) + Anne Pålsdtr. (9431) | Eiliv Bårdson Bjørkedal, Volda (far til Solveig) (9442) | ||||||
| Klemet Sigurdson Nedre Mork nevnt 1578 18848) | Bård Jonson Synnes (18884) | |||||||
| Jon Bårdson >1409 (37768) | ||||||||
Jons foreldre var Ola Pederson Vatne og Ola Pederson Vatne. Jon ble født ca 1684 på garden Reiten med br.nr. 1 under Vatne og døde i 1754. Han ble gift med Elisabet Eilivsdotter fra Pegarden med br.nr.6 under Vatne. Hennes foreldre var Eiliv Rasmusson Vatne og
Anne Jakobsdotter Søre Bjørkedal, Volda. Jon var bruker av Reiten med bruksnummer 1 under Vatne i perioden 1711-1750.
Jon og Elisabet fikk trolig 4 barn men noe usikkerhet råder rundt siste barnet: Knut Jonson 1714-1783 ble neste bruker
Eiliv Jonson 1717-1801 dro til Indre Hovden
Anne Berte Jonsdatter f. ca 1727 er den som følges
i slektslinjen se Tabell 5.
Marte Jonsdatter gift 1759 med Ola Olson Åse bruker
av Våtmyr Borgund også gift med Simon Knutson
Innvik Nordfjord.
Olas foreldre var Peder Olson og Nn på Reiten under Vatne. De fikk Ola ca 1641 og skifte etter ham var i 1704.
Han var bruker av Reiten i 1701. Han ble gift med Kari Nilsdotter Bjørdal. Hennes far var Nils Jonson Bjørdal, mor ukjent.
Ola ogKari fikk minst 5 barn: Jon Olsen ble neste bruker av Reiten og den som følges i slektslinjen.
Peder Olsen døde i 1730 Han dro til Sunndal i Volda.
Siri Olsdatter døde i 1782. Hun dro til Høybakke i Voda.
Anne Olsdatter dro til Sunndal i Volda.
Marte Olsdatter
Peders foreldre var Ola Gulliksen og ukjent mor på Reiten Vatne. Peder var 50 år i 1666.Fødselår utregnet etter dette blir 1616.
Han var bruker av Reiten Br.nr. 1-3 med L.nr. 53 under Vatne i perioden 1644-1677. Peder betalte odelsskatt av 1/2m. i 1652. Sønnen Amund overtok og drev garden videre fra 1694. I perioden 1678-1693 var det trolig sønnen Ola som drev gården.
Peder hadde trolig tre sønner: Ola Pederson som er den vi følger i slektslinjen.
Knut Pederson som var 10 år i 1666 og som muligens var neste bruker i perioden 1677- 1684-
Amund Pederson var 3 år i 1666. Han var bruker av Reiten i 1694.
Han fikk dom for brutt ekteskapsløfte.
Olas far var Gullik Pederson. Ola var bruker av Reiten med bruksnummer 1 under Vatne i perioden 1609-1641.
Navnet på kona er ukjent. De fikk minst en sønn :Peder Olson som ble neste bruker , se personen ovenfor.
Ola Gulliksen drev bruket i perioden 1609 til 1641 og betalte odelsskatt av 1 1/2 m. i 1624 og 1638.
Gulliks far var en ukjent Peder og hans mors navn er ikke funnet. Gullik var første registrerte bruker av Reiten i perioden 1603-1613.
Gulik Pederson fikk trolig 3 sønner. : Peder Gullikson som dro til Ytre Åm.
Ola Gullikson som ble neste bruker av Reiten og er den vi følger i slektslinjen.
Amund Gullikson som flyttet til bruksnummer Åm-Mette garden under Vatne
Denne linjen slutter med Gullik Pederson Vatne.
Nils sine foreldre var Jon Knutson Bjørdal og Randi Rasmusdotter Sørheim. Nils ble født på Bjørdal , dro til Indre Hovden og drev et bruk der. Nils Jonsen var bruker av Enokgarden br. nr. 2 under Indre Hovden i perioden 1646-1655 før han kom tilbake og var bruker av
Jo-Iver garden med bruksnummer 1 under Bjørdal i perioden 1684-1694.
Navnet til ektefelle har jeg ikke funnet. De fikk trolig 5 barn: Jon Nilsson d.e. som var 5 år i 1666 og som ble neste bruker av Jo-Iver garden.
Rasmus som var 3 år i 1666 og som dro til Langenes i Volda
Kari som er den som følges i slektslinjen og giftet seg til Vatne (Ola Pederson)
Randi var det skifte etter i 1714 , hun hadde dratt til Vinjevoll.
Jon Nilsson d.y. var 45 i 1701 og dro til Velle.
Jons far var trolig Knut Olsen Bjørdal og av rydningsmannens ætt. Jon var bruker av Jo-Iver garden med bruksnummer 1 under Bjørdal i perioden1624-1664. Han ble gift med Randi Rasmusdottersom som døde ca 1666. Hun kom fra Sørheim og hennes foreldre var Rasmus Knutson Sørheim og Marit Amundsdotter (Storeide?)
Jon og Randi fikk minst 4 barn.:Nils som var 46 år i 1666, han dro til Indre Hovden og er den som følges i slektslinjen.
Ivar nevnt i 1664.
Amund var 24 i 1666og dro til Sørheim
Anne ble neste bruker og giftet seg med Ola Mortensen.
Rasmus Knutsons opphav er ikke kjent. B. J. Dale mener at man kanskje kan komme lenger bakover ved å granske jordgodset
han eide. Og så hadde han et merke som er sjeldent og brukt av folk fra Øy (etterkommere etter Arne Knutson Øy som var første bruker
av br.nr.2 på Øy).
Marit har trolig foreldrene: Amund Ivarson Storeide og Anne Pålsdtr.
Rasmus og Marit fikk trolig 4 barn: Knut var 80 i 1666, han flyttet til Liadal
Jon var 70 år i 1666 og flyttet til bruk nr. 6 under Bjørdal
Ola blir neste bruker av bruksnr. 2 under Sørheim. I følge Larsboka fra Bjørkedalen var
"Ola Jonson" dvs Ola Rasmussen født på Storeide i Vanylven Foreldrene var uten tvil
som beskrevet i dette oppsettet. De må ha kommet til Sørheim etter at Ola var
født rimeligvis før 1603. Randi giftet seg med Jon Knutson Bjørdal og dro ditt og
er den som følges i slektslinjen
Amund Ivarson Storeide var innflytter til Vanylven (tingsvitne 1591) Steffenætta på Velle eide gods i Storeide og folk på Storeide gods
i Ørsta. Dale tror at Amund Ivarson kanskje hørte til disse ættene. Han merke kan gi et hint om hvilke familier han kommer fra.
Segelmerket hans og merket til Amunds sønn Ivar var likt merket til Ola Kolbeinson Sæbø lensmann i Hjørundfjord,
Ola Jakobson Lystad/Lianes og Mikkel Jonson Mo i Ørsta.
Denne slektslinjen bakover i tid avsluttes med Amund Ivarson og Anne Pålsdotter.
Knuts far var trolig Ola Klemetson første bruker av Jo-Ivergarden med bruksnummer 1 under Bjørdal. Knut var første bruker av Haugane med br.nr. 2 under Bjørdal i perioden 1603-1627.
Han var gift men konas navn er ikke kjent. De fikk 4 sønner: Kobein nevnt i 1621
Knut som var 24 år i 1615
Jon som ble bruker av Jo-Iver garden og den som , følges i slektslinjen.
Ola som ble neste bruker av Haugane.
Ola var trolig sønn av Klemet Sigurdson på Nedre Mork. Ola var første bruker av Jo-Iver garden med bruksnummer 1 under Bjørdal.
Han ble gifte men navnet til kona er ukjent. Trolige barn: Nn Olsdotter som dro til Bjørdalsbakke
Knut som til Haugane som første bruker og er den vi følger i slektslinjen.
Jetmund dro til Eilivgarden under Bjørdal og var første bruker der.
Ola har jeg ikke opplysninger om.
Klemet var første bruker av Nedre Mork med br. nr. 1 under Mork. Hans ektefelle kjenner jeg ikke men de fikk trolig en sønn Jon Klemetson som ble neste bruker av Nedre Mork. B. J. Dale henviser for Ola Klemetson og Klemet Sigurdson til Steinnesgodset og Steinnesætta , men jeg har ikke funnet annet enn at Klemet var svært sjeldent navn og stort sett å finne bare i denne ætta. Mer om dette hvi jeg seinere finner koblingen. Men foreløpig slutter denne slektslinjen her.
Eiliv var 65 år i 1701 . Hans foreldre var Rasmus Eilivson og trolig Lisbet (Rassmusdotter?) De drev Pegarden med br.nr.6 under Vatne og det var Rasmus som overtok driften. Han giftet seg først med Anne Jakobsdatter Søre Bjørkedal 1 i Volda. Med henne fikk han minst 4 barn. Seinere giftet han seg med Brite Torgeirsdotter Brudevol. Eiliv var medhjelper til presten og drev Pe-garden på Vatne med BR. nr. 6 og 7 med L. nr. 53 med landskyll på garden tilsvarende 3m. og 11 1/4 mrk i perioden 1680-1710.
Eiliv og Anne fikk minst barna: Eli Eilivsdatter ca 1681-1766 som ble neste bruker og giftet seg med Jon Pederson fra Høydalsdal i Volda
Elisabet Eilivsdatter som giftet seg med Jon Olson på Reiten under Vatne. Se første person etter tabell 5.
Hun er den som følges i slektslinjen
Anne Berte Eilivsdatter ca 1727-1821 dro til Mo
Marte Eilivsdatter som dro til Borgund og giftet seg 1759 med Ola Olsen Åse, bruker av Våtmyr under Borgund.
Anne Jakobsdatters foreldre var Jakob Olsson Rødseth og Ingeborg Hansdotter Løset.
Pe-gården Vatne
Pe-gården var et bruk under Vatne med Br.nr. 6, Gårdesnummer 39 og L.nr. 55. Landskyll var 3m.11 1/4mrk.
Første registrerte bruker av gården er Eilev Samundson. Se avsnittet nedenfor.
Rasmus Eilevson Vatne ca 1610 - >1680 og Lisbet
Rasmus sine foreldre var Eilev Samundson og Ragnhild Rasmusdatter. De fikk ham ca 1610. Rasmus drev Pe-gården Vatne fra 1634 til 1681. Han var selveier av 3m. Det finnes skjøtebrev fra 1650 fra broren Hans Eilevson Ullaland på 1 1/2m i Vatne. Brorsønnen, Pål Klepp, brukte "Glad"-merket i 1706.
(Glad er en norsk slekt som stammer fra Christopher Erikssønn Glad († 1619), sogneprest i Vågå i Gudbrandsdalen fra 1592. Han var gift med
Aaste Torstensdatter Morsing (død 1630), datter av Torsten Søfrensen Morsing som var sogneprest i Ringebu fra 1557 til 1584, og i Gran på Hadeland fra 1584 til 1612. Selv om gladmerket er blitt brukt har
jeg ikke klart å finne lenke mellom disse to slekter.)
Rasmus giftet seg trolig med Lisbet (Rasmusdotter?) de fikk trolig 7 barn:
Rasmus Rasmusson var 37 år i 1666 og dro til
Skinnvikbotn i Volda
Eiliv Rasmussoner den vi følger i slektslinjen se personen over.
Ble neste bruker.
Brite Rasmusdatter dro til Myklebust
Ragnhild Rasmusdatter dro til Ytre Åm
Lisbet Rasmusdatter dro til Brekke
Anne Rasmusdatter dro til Klokkargarden , Klepp i Volda
Mali Rasmusdatter dro til Skylstad Hjørundfjord.
"Glad"-merket 1706
Eilevs foreldre var Samund Erlandson og
Solveig Eilevsdtr. Synes. Eilev var først på Bjørkedal i i 1594. Odelskatten i 1610 og 1638 ble beregnet av 5 1/2m, Pegarden. Eilev giftet seg med Ragnhild Rasmusdtr og fikk minst 2 barn.:
Hans Eilevson 72 år i 1666 dro til Ullaland Volda
Rasmus Eilevson ble neste bruker, var 56 år i 1666 og er
den som følges, se ovenfor
De drev gården i tidsrommet 1601 til 1637. Ætten er fremdeles på gården skriver I. Myklebust i1933. Ragnhild Rasmusdtr. slektslinje slutter her, men Eilevs går videre bakover se nedenfor.
Segl 1624
Han levde i 1569. Trolig var han fra Årset eller Molvær, Borgund. Han eide jord i Vatne, Hovdenakk, Brautaset og Godøy.
Sæmund giftet seg med Solveig Eilivsdotter som er registrert som levende i 1591. Hun var fra Synnes. Vigra. Hennes far var Eiliv Bårdson. Synnes ligger like vest for Ålesund lufthavn på Vigra som ligger rett nord for byen.
Av Sæmund og Soveig kjennes 6 barn : Eiliv Sæmundson som ble neste bruker og som er den som følges i slektslinjen. Se ovenfor.
Ola Sæmundson som trolig dro til Farstad, Haram.
Knut Sæmundson dro til Indre Hovden
Anne Sæmundsdatter ble gift med Peder Hansson Ekornes, Sykkulven
Sigrid Sæmundsdatter gift med Pål Gunnarson Gjuv, Borgund
Ragnhild Sæmundsdatter gift med Peder Jonson Raknes, Romsdal
Med Sæmund stopper hans ættelinje, men Soveig kan følges lenger. Se nedenfor.
Eiliv var erkebispens setesvein. i 1591 var han i Bjørkedal. Datteren Solveig Eilevdotter var fra Synes, Vigra, så faren må vel også ha vært derfra. (Setesvein (gammelnorsk.: setusveinn ) kaller vi de håndgangne biskopsmennene rundt i distriktene som utførte forskjellige oppgaver av økonomisk og administrativ karakter. Best kjent er nidarosbiskopens setesvein fra slutten av senmiddelalderen, som har utgjort en krets av erkebiskoppelige klienter fra Nordvestlandet til Nord-Norge. Liksom kongsmennene har setesvein nytt en viss skattefrihet, og sosialt har de hørt til det sosiale sjiktet vi gjerne kaller knape-adel. . Setesveinordningen falt bort sammen med bispeembetet i 1537) (I norsk historisk litteratur er knape helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen . Mange av disse knapene finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som lensmenn. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes som knaper.)
Jon Bårdson sin eldste sønn Bård Jonson,; opptrer som lagrettesmann både 1495 og 1516, på det siste tidspunktet som en av 12 "gamble men". Eiliv Bårdson var allerede i 1520 bruker på Synnes, i 1533 var han erkebispen sin setesvein på Sunnmøre. Utifra dette kanskje født ca 1490? I 1533 var Norge fremdeles katolsk med erkebispens sete i Nidaros (reformasjon i 1537) Olav Engelbrektson var den siste erkebiskopen fra 1523-1537. så Eiliv var setesvein under erkebiskop Olav Engelbrektsson. (Olav Engelbrektsson var landets siste erkebiskiop. Med reformasjonen i 1537 led han nederlag for den danske kongemakt. Han flyktet fra Steinvikholm slott og dermed startet den såkalte dansketiden og den såkalte firehundreårsnatten.)
Bård Jonson var far til Eiliv Bårdson. Se ovenfor. Bårds far var Jon Bårdson. Bårds alder er ukjent men han var lagrettesmann i 1495 og 1516. Den siste gang som en av de 12 "gamble men". Sønnen Eiliv var bruker på Synnes i 1520. Faren er derfor kanskje født i perioden 1445-1460.
Jon Bårdson er på ættetavla fra 1586 ført som stamfar til "Æthen thiljl Synes goos" Han er ellers kjent fra et dokument fra 1429.
Hans foreldre er ikke kjent, heller ikke kona hans eller bosted. Man kan gjette på at han bodde på Synnes for sønnen, Bård, bodde og drev garden der på Nedregarden.
I følge B.J. Dale kan Bårds far Jon ikke være født senere enn 1409.
Den nevnte ættetavla nevner Jon sine sønner: "Baard" Jonson er den som følges i ættelinjen.
"Otther" Jonson
"Paall" Jonson
"Jonn " Jonson
"Tosthen" Jonson.
Denne slektslinjen slutter derfor med Jon Bårdson i begynnelsen av 1400-tallet eller med den ukjente Bård som må ha blitt født ca 1400.
"Ørsta" I Myklebust
Bjørn Jonson Dale:HUSTRU INGRID POVELSDATTER OG ÆTTA HENNAR
lokalhistoriewiki.no
wikipedia