På denne siden vises:
Fredrich Michelsen Finborud (Aaltomten)s
aner, "Finborudlinjen" fører til flere gårder i Vang Hedmark og kan følges tilbake til gården Kveberg på
ca år 1600, se
Tabell 1 og 2.
Mor til
Frederich
Michelsen Finborud (Aaltomten) 1815 var
Berte Marie Pedersdatter
Hensvolden. Tabell over hennes
aner, Tabell 3, sees lenger ned på siden. Via denne tabellen kommer en til gården Hensvolden og Helgestadgårdene i
Totenvika og ender på gården Hørstad i Vardal og Vilberg i Land året 1558.
Informasjon om
Michel Fredrichsen
Finborud
ca1778 - og
Berte Marie Pedersdtr. Hensvold sees i avsnittet etter
Tabell 3.
Deretter sees kartet over Vang og Øvre Vang som viser flere gårder med tilknytning til slekten.
Avsnittene etter kartet gir informasjon om personer i
Tabell1 og 2 og gårdene disse personene er tilknyttet.
Tabell 1
Tabell 1 begynner med Michel Fredrichsen Finborud 1778 far til
Frederich
Michelsen Finborud (Aaltomten) 1815 og
fortsetter i Tabell 2 gjennom Jacob Larsen
Havenen.
|
Michel Frederichsen Finborud 1778 (32) (g.m. Berte Marie Pedersdatter Hensvold (33) gå til Tabell 3 ) |
|||||||||
| Frederich Jacobsen Finborud 1743- (64) | Anne Mikkelsdtr. Blæstad 1739-1820 (65) | ||||||||
| Jacob Larsen
Havnen 1709-1782 (128) Gå til Tabell 2 |
Marte Pedersdtr. Schrøder (129) | Michel Arnesøn Blæstad 1692- (130) | Ingeborg Olsdtr. Skramstad 1708 - (131) | ||||||
| Arne Olssøn Blæstad 1657 - (260) | Angeir Jacobsdtr. Skjeset (261) | Ola Amundsen Skramstad (262) | Eli Steffensdtr Ø Hårstad (263) | ||||||
| Oluf Eskildsøn Vendkværn (520) | Amund Eriksen Skjeset (524) | Kersti Olsdtr. (525) | |||||||
| Ola Andersen ca 1605 (1050) | |||||||||
Tabell 2
Informasjon om personene i Tabell 1 og Tabell 2 sees lenger ned på siden
| Jacob Larsen Havnen 1709-1782 (128) (kommer fra tabell 1) | |||
| Lars Jenssøn Tronhus 1682-1738 (256) | Karen Jacobsdtr. (257) | ||
| Jens Gundersøn Oveberg 1661-1720 (512) |
Karen Mogensdtr. 1629-1698 (513) |
Jacob Henrikssøn (514) | Margrete Christensdtr. (515) |
| Gunder Laurizzen Kveberg ca 1600-ca1660 (1024) |
|||
(For mer informasjon klikk på blå bokstaver )
Tabell 3
| Berte Marie Pedersdatter Hensvold ca. 1781 (33) (fra Tabell 1) | ||||||||||||||||
| Peder Jacobsen Hensvold 1748 (66) | Anne Olsdtr. Helgestad 1750 (67) | |||||||||||||||
| Jacob Pedersen Hensvolden (132) | Margretha Eriksdtr. (133) | Ole Helgesen Helgestad lille søndre 1698 (134) |
Berte Larsdtr. Olsby 1706 (135) |
|||||||||||||
|
Helge Olesen Helgestad lille søndre 1666 (268) |
Borghild Engebretsdtr Kjølset død 1711 (269) | |||||||||||||||
| Ole Helgesen Helgestad store 1640 (536) | Kari Olsdtr. (537) | |||||||||||||||
| Helge Helgestad Store 1657 (1072) | Gullaug Klemetsdtr. Hørstad (1073) |
|||||||||||||||
| Clemet Sørensen Hørstad nevnt 1599 (2146) | ||||||||||||||||
| Søren Vilberg nevnt 1558 (4292) | ||||||||||||||||
Michel Fredrichsen
Finborud
15/10 1778 - 1820
(16) og
Berte Marie Pedersdtr. Hensvold ca 1781- (17)
Michel ble født 16/10 1778 på Tronhus og døpt
Michael 17/11 1778 i Vang. Foreldrene var Frideric Finborud og Ane
Michelsdatter. Fadderne var Jens og Mathias Myhr , Karen og Kirsten Nyehaug.
I 1792 ble han konfirmert med navnet Mekel Fredriksen Finburud. Michel døde
i 1820. Han giftet seg med Berte Marie Pedersdater Hensvold født ca 1781.
Hennes foreldre var Peder Jacobsen Hensvolden i avsnittet nedenfor og Anne
Olsdatter Helgestad. Hennes aner finnes på egen side. Se tabell 3.
Hun ble konfirmert i Toten med navnet Birte Pedersdatter Hensvolden i 1796.
Michel og Berthe giftet seg i Østre Toten 23/3 1812.
Forlovere var Herman Klavestad og Jacob Hensvolden.
Michel og Berte Marie fikk barna: Friderich Michelsen
24/2 1815 døpt 27/3 1815 i Vang er den som følges i slektslinjen. I
kirkeboka
er navnene skrevet som Miikel Frideriiksen og Berthe Pedersdr.
Faddere var Anders Opsahl
Jacob Stensrud(?), Ole Olsen og Elie Schieseth(?)
Anders Michelsen 12/1 1819 døpt 7/3 1819 i Vang giftet seg med Petronelle
Pedersdatter 12/11 1847.
I fars anetavle er Kari Bjørtomten datter av Inger Fredriksdatter Finborud
født 1781. Inger og Michel er søsken
Michels sønn Frederich giftet seg altså med sin kusine Kari slik som vist på
tabellen nedenfor.
| Fredrik Michels. Finborud 1815 | gift med kusine | Kari Jensdtr. Bjørtomten 1815 | ||
| Berte Marie Pedersdtr. Hensvold g.m. | Michel Fredriksen Finborud 1778 | Inger Fredriksdtr. Finborud g.m. | Jens Nielssøn Bjørtomten | |
|
|
Fredrik Jacobsen Finborud far til Michel og Inger 1743 | |||
Referanse:Ministerialbok Vang Hedmark 1778 side 208
Ministerialbok Vang Hedmark 1792 side 23
Kart over Vang og Øvre Vang viser flere gårder med tilknytning til slekten.
Finborud/Finnburud markert med rød "pilspiss"
Gården Havnen ligger midt mellom Tronhus og Blæstad.
Gården Skramstad ligger nede i høyre hjørne på kartet over.
Gården Skjeset ligger 2 km nord for kartets øvre venstre hjørne like ved Liertoppen skisenter.
Gården Vennkvern ligger like øst for og inntil Flakstadelva ca 3 km sør-sør-vest for Skjeset mellom grustaket på Narmo og Arnkvern og E6.
Kroksti ligger i overkant av kartet et par km nord for øvre Vang.
O. Rygh skriver "Finnbogarud (med gammelnorsk d) af Mandsnavnet Finnbogi, brukt til for ikke længe siden paa nogle Steder paa Østlandet i Formerne Finbo, Finbu. Ikke bemærket i Stedsnavne uden i dette ene Tilfælde"
Gårdsnavnet betyr altså den gården som mannen Finnbogi ryddet og/eller bodde på.
Gården Finborud er ført opp som kirkegods i 1574. Den var en halvgård med 2 Huder skyld.
I matrikkelen 1723 sies det "at gården ligger i sollien, jordarten er måtelig, men lettvunden. Gården har kvern som brukes til husfornødenhet.
Det blir sådd rug, bygg, havre og erter. Slåtten er 24 lass høy, Gården har 2 hester, 9 kyr og 4 sauer."
Det var skifte etter Anne Larsdatter på Finborud i Vang gm Hans Mathiassen 27/4 1720. (H. skpr. 1713-21) Hun hadde to barn Mathias på 4 år og Ragnhild på 10 år. 12-13 år senere var det skifte på Finborud etter Kari Amundsdatter den 1/10 1732 (H. skpr 1720-32). Hun hadde tilhold på gården og arvingene var: Broderen Tollef Amundsen og hans barn Ole, Amund 23 1/2, Nils 21, Knud 18, Halvor 4, Ingeborg 29, og Andbjør 26.
Fredrik Jacobsen Blæstad fikk bygslet Finborud av kirken i Vang den 21/4 1774. Fredrik tok etternavnet Finborud og var den første i vår slekt som drev gården. I sommertinget 1. juli 1811 ble det tinglyst et leilendingsbrev der Fredrik overlater gården til Michel. Fredrik Jacobsens yngste sønn, Michel Fredrichsøn Finborud hadde gården til 1860, men alt i 1850 årene sees sønnen Anders å ha overtatt driften av Finborud.
Han ble født 12/1 1819 og døde 7/9 1908.
Petronelle Pedersdatter
Aaltomten på bildet til høyre. Hun ble født 28/2 1822 og
døde 8/11 1908.Hun var datter av korporal og gårdbruker Peder Johannesen
(Johansen) Aaltomten som levde 1774-1830 og
Karen Pedersdtr. Nashoug 1772-1879
(Bildene er utlånt av Kristian Finborud min 5-mening i slektslinjen fra Anders Michelsen Finborud)
I 1860, 80 år gammel, kjøpte Michel Frederichsøn gården for 2.500 Spd. og overdro den til Anders. det vises til kongeskjøte tgl 22.5.1861. Anders Michaelsøn Finborud . Anders giftet seg12.11.1847 med Petronelle Pedersdatter Aaltomten 28.2.1822 - 8.11.1908. De fikk 12 barn.
Anders og Petronelles sine barn som nevnes i kongeskjøtet og folketelling 1865
Mikkel Finborud, bosatt på Frydenlund i Nes. Han var 18 år i 1865.
Berthe gift med Ole Ilseth, bosatt på Borg i Vang. Hun var 17 år i 1865.
Peder Finborud, neste bruker av gården. Han var 15 år i 1865.
Christian (Kristian) Finborud, bosatt i Vang. Han var 14 år i 1865.
Andreas Finborud, ugift og bosatt på gården, han var 12 år i 1865.
Johanne gift med landhandler Chr. Ødegård, Helgøen. Hun var 11 år i 1865.
Karen Prestekværn, enke, bosatt i Lillehammer. Hun var 9 år i 1865.
gift første gang med gårdbruker Lars Viker, Furnes
gift 2, g. med brukseier Ole Prestekværn, Ringsaker
Oline g.m. baker Bernt Stenersen, Nes. Han drev også landhandel og skyss.stasjon. Hun var 7 år i 1865.
Martin Finborud, kunstmaler og fotograf bosatt på Nes. Han var 5 år i 1865.
Anne ugift bosatt på Bjølset i Søndre Elverum. Hun var 3 år i 1865.
Johnnes Finborud, tømmermann, bosatt i Hamar. g. 1. m. Inger, 2. g. Mina Veum. Han var 1 år i 1865.
Eline ugift, bosatt på gården. Eline var ikke registrert ved telling i 1865 så hun var trolig ikke født enda.
Finborudhagen var trolig husmannsplass under Finborud men jeg har ikke det bekreftet ved kilde. Men plassen hadde i 1865 en husmann med jord ; Ole Ols. på 35 år, som bodde der sammen med kone og to barn og losjerende Snedker Elias Ols. med kone og ett barn.
Det var vanlig at sønner på gården som ikke var tiltenkt å overta gårdsdriften lærte seg et håndverk. Anders ble i de første årene av sitt ekteskap kalt inderst, dvs en losjerende på gården. Han må da ha hatt et yrke som ikke var tilknyttet gårdsdriften på Finborud. Men broren Fredrik som var eldst hadde allerede kjøpt gården Aaltomten så det var Anders som drev Finborud sammen med faren.
I folketelling 1900 var Anders og Petronelle husfar og husmor og hadde barna Peder, Andreas og Eline boende på gården.
Anders døde 89 år gammel. 83 år gml lot han sønnen, Peder Andersen, kjøpe gården med en del løsøre for kr. 14.000,- og med "livsvarig Føderåd til 5 årlig Værdi Kr. 3.000,- ".Peders søsken skjøter gården til ham 20.2.1918.
Sønnen Peder tok over gården i 1888. Peder døde ugift i 1935. Han testamenterte gården til sin søster Eline i 1935 som vederlag "fordi hun uten lønn har vært hos mig i over firti år." Eline beholdt gården i 4 år. Ved skjøte tinglyst 09.12.1939 solgte hun gården til Per Th. Flagstad. Gården Finborud gikk dermed ut av slekten etter å ha vært i slekten i 161 år.
(Disse opplysninger er innhentet fra Statsarkivet på Hamar av Johs Finborud som bodde på Hamar og har blitt gitt meg av Kristian Finborud min 5-mening i slektslinjen fra Anders Michelsen Finborud)
Det er familien Flagstad som driver gården nå (sept. 2013) Ved besøk der sommeren 2013 ble jeg vist rundt. Alle de gamle bygninger fra Finborud-tiden var revet. Det var ikke mulig å restaurere disse. Det er en vakker vellstelt liten gård. Jeg ble vist et par gamle gjenstander fra Peder og Elines tid eller eldre. Bildet av gjenstandene sees nedenfor.
Speilvendt står det A Finborud No.
Stempelet er ganske sikkert fra
Anders Finboruds tid, sønnen Peder overtok
gården i 1888 så stempelet er trolig eldre enn det.
Til venstre sees en trespade.
På håndtaket er skåret ut PF 28/3 1901.
Peder Andersen Finborud overtok gården i 1888
så trespaden er sikkert laget av ham.
Frederich Jacobsen Finborud ca 1743- (64) og Anne Mikkelsdtr. Blæstad 1739 - 1820 (65) og Blæstadlinjen (innrykket).
Frederich er far til Michel Fredrichsen
I 1801 var Fredrich 58 år hvilket skulle tilsvare fødselsår 1743, fars anetavle sier 1744. I kirkebok ministerialbok Vang 1744 finer jeg at Jacob (?) fikk Fridrich se side 52. Fadderne var Herman Christophersen Jesen, Mads Jensen Werning, Kåre Christophersen gm Eli Halvorsda. Hveberg og Marthe Svensd. Flagstad.
Frederich drev Finborud gård og hadde gjort det siden 1774 da han bygslet gården av kirken i Vang.
Begge ektefeller skal være i første ekteskap. Han var Gårdbruker og gårdbeboer. De hadde 4 barn boende hjemme: Ole, Elie, Inger
og Michel.
Ole Frederichsen 33 år i 1801, (født ca 1768)
Elie Torchildsd. 27 år,(født ca 1774) beskrevet som "husbondens og konens børn" (isafall barn født utenfor ekteskap med Torchild
eller adoptert men mest sannsynlig en feilføring),
Jacob Frederichsen født 1775 (65 år) giftet seg i Vang 11/7 1840 med Pernille Nielsdatter født 1792 (48 år)
Inger Frederichsdatter var 20 år i 1801.(født ca 1781) Hun giftet seg med Jens Nielssøn Biørtomten deres datter Kari giftet seg
med fetteren Fredrik Michelsøn.
Michel Frederichsen 23 år i 1801,(født ca 1788) giftet seg med Berte Marie Pedersdtr. Hensvold . De fikke sønnen Fredrik som giftet seg
med kusinen Kari Jensdatter.
De hadde en tjenestegutt Erich Erichsen som sannsynligvis var sønn av en av husmennene. Det var to husmenn på gården, den ene med jord og den andre uten jord. Ole Erichsen og Elie Olsd var husmannsfolk med jord og 2 hjemmeboende barn, Jens på 16 år og Peder på 9 år.
Husmannen Seming Knudts hadde ikke jord han var gift med Kierstie Larsd. de hadde en gutt på 6 år som fikk hjelp av sognet.
Husfrua, Anne Mikkelsdtr. Blæstad, ble født i 1739 og døde 22/5 1820.
Anne står i folketelling 1801 med navn Anne Michelsd(atter) 62 år
Hun giftet seg med Frederich Jacobsen Finborud. Annes foreldre var Michel Arnesøn og Ingeborg Olsdtr.
1/7 1811 ble det tinglyst at Leilænding Fredrik Jacobsøn overførte bygsling av Finborud Gaard til sin sønn Mikkel Fredriksøn.
Se utdrag av tinglysningsdokument nedenfor
Ønsker du se hele teksten og dokumentet kan du få det fram ved å klikke på bildet.
Michels foreldre var Arne Olssøn og Angeir Jacobsdtr. Michel giftet seg med Ingeborg Olsdtr. Skramstad
den 12/11 1737. Hun ble født eller døpt den 16/12 1708. Faren til Ingeborg het Ole Skramstad. Hennes anelinje sees som
innrykkede avsnitt nedenfor.
Michel og Ingeborg fikk datteren Anne Mikkelsdatter Blæstad i 1739, se ovenfor.
Michel døde død 1768 og Ingeborg i 1771.
Olas foreldre var Amund Eriksen og Kersti Olsdatter. Ola og Eli giftet seg 1704.
Ola ble bruker av i hvertfall halve gården. Se skifte etter faren Amund. Ola var prestens medhjelper.
Ola og Eli fikk : Erik Olsen som ble neste bruker av Skramstad.
Ingeborg Olsdatter 16/12 1708. Hun ble døpt i Vang og fadderne var
Ole Skramstad, Lars----, Andreas Skramstad, Magnil Skramstad, ---- Biørtomten og
en person til som ikke jeg kan tyde i kirkeboken. Hun er den som følges i slekten.
Pål Olsen f 1712 død på Skramstad 1735.
(fikk datteren Anne Olsen døpt 8/10 1702 i Løten
Oluff fikk en sønn uten navn døpt 6/1 1695 i Løten
Ole Stramstad fikk en sønn uten navn døpt 10/2 1709
i familysearch.org)
I 1723 var Ola eier av 2 1/2 hud jord i Skramstad og hadde bygselrett over 1/2 hud som hans medarvinger eide
og over 1/2 skippund Hamargods og 9 skinn Prestebordsgods.
Gården må ikke forveksles med Skramstad i Vang. Den ligger i Løten med g.nr 118.
Gårdsnavnet ble skrevet Skromstad i 1448. Skramstad ble trolig ryddet i vikingetida ca 800-1050 e.kr. Fra gammelt av
var det bonden eller brukeren som eide størstedelen av gården som var fullgård med samlet landskyld eller jordleie på
1/2 skippund byggmel, 3 huder 9 skinn. I 1686 ble Amund Eriksen (se neste avsnitt) selveier på Skramstad. Han hadde kjøpt
3 huder jord i eiendommen fra Anna Bielke.
I 1661 ble utsæden av korn vurdert til 8 tøner med en tiende på 4t. I 1664 ble Ola ilagt tiende på i alt 5 5/8 t. korn.
I 1668/1669 at enga var temmelig god og besetningen ble oppgitt til 17 storfe og 3 hestser , og det ble registrert
en humlehage. Skramstad hadde sæter i Bolsdalen. Garden hadde en liten "skoghaga" og sameieskog til hogst.
I 1618 var Henrik dreng for halv lønn på Skramstad. 1620-1623 het drengen Anders. I 1636 var det kommet en husmann
som het Per. I 1645 betalte Ola Skramstad koppskatt for 7 kvinner og 5 husmenn.
I 1673 ble en Anders Olsen Skramstad (sønn av Ole Skramstad 2 avsnitt nedenfor?) stevnet for slagsmål på en
vanfør person, Hans Olsen Skomaker. Anders skulle ha slått ham med flatesiden av kården sin.
Det skjedde på Lindholt. Ola Lindhoilt og Gunnar Oppsal kunne bevitne det Anders tilstod. Ettersom dette skjedde
i påskeuken måtte Anders bøte med ekstra stor bot, 2 lodd sølv for hvert slag.
I 1723 hadde Skramstad en hjusmannsplass der det ble sådd 3 skjepper blandkorn. I 1661 skattet Skramstad av
ei bekkekvern og i 1723 het det at Skramstad hadde ei gardskvern der det ble malt til husbehov.
I 1868 ble det holdt branntakst over husa på Skramstad, denne viser størrelsen på garden. Skramstad har nok vært
en stor gård i alle dager. Der var 1) Tømret hovedbygning, 2) tømret drengstuebygning, 3) tømret stabbur,
4) tømret bryggerhus, 5) tømret stallbygning, 6) låvebygning, 7) fjøs, 8) tømret svinhus, 9) ved og slaskjul, 10) vognskjul,
11) materialhus av tegelsten, 12) pumpehus. På Vestre Skramstad 13) tømret stuebygning, 14) tømret stallbygning,
15) tømret låvebygning, 16) høyløe på Engeslettet, 17) låvebygning på Engeslettet, 18) sommerfjøs på Engeslettet.
Hus og løsøre nevnt i taksten ble taksert for 6815 Spd.
Amund ble født på Skjeset ca 1653 og døde på Skramstad 1719. Han giftet seg med Kersti Olsdatter som var
født ca 1651 og kanskje datter av Ola Andersen som var bruker på Skramstad fra før 1645 til enka tok over.
(Siden koblingen mellom Kjersti og kanskje-faren Ola er usikker blir linjen bakover fra henne skrevet i tynn kursiv)
Kersti døde på Skramstad 1712. Skal en finne foreldra til Amund må en lete under Skjeset.
Amund og Kersti fikk barna: Ola Amundsen Føselsår ca 1683 eller ca 1681 død 1695 eller 1740 (Bygdeboka oppgir
to forskjellige årstrall). Han er den som følges i ættelinjen, se avsnittet over.
Anne Amundsdatter 1685- gift med Per Svennsen Dæli.
Anders Amundsen 1688 - gift med Kari Pedersdatter Spaberg (Stor-Vindhol).
Haken Amundsen 1691 - gift med Gønner Kristoffersdatter (se Torshov)
Johannes Amundsen 1695 - gift med Berte Olsdatter (se Lier)
Amund Amundsen som ble gift 2. gang med Oliv Perdatter Spaberg 1683 -.
Det ble holdt skifte etter Amund Eriksen 3/10 1719. På de umyndige barnas vegne møtte deres
farbror Jakob Eriksen Skjeset. For Oliv, enka etter Amund, verget hennes far Per Spaberg. I boet var det
løsøre for 141 rd. og fastegods for 25 rd. De tre huder jord i Skramstad ble taksert til 180 rd. Gården var pantsatt til sognets
fattige for 130 rd. Etter underrettsdom av 23/3 1715 hadde Engel Rolfsen Vestad i Stange tilgode 17 rd. 1 ort. Olive ble "etter
boets ringe tilstand" tilstått 7 rd. i vederlag for gravølet. Berte Olsdatter hadde tilgode 2 rd. i tjenestelønn. Oliv frasa seg
sin andel i bruken av gården. Oliv skulle bruke Badstujordet med åker og eng som Ola skulle pløye, men Oliv skulle
sjøl skaffe frøkorn. hun skulle ha husrom til de dyra hun kunne fø av forådet sitt. Hun skulle beholde gjødsla hun fikk
av førådet og ta ut det lauvet hun trengte til dyra sine. Oliv skulle også ha varmt hus og hest til og fra kirken. Ved skifte
på Kallerud 1727 hadde Oliv fortsatt tilgode 1 rd. 1 ort for tre ukers arbeid samt for koking i gravølet.
Han er muligens far til Kersti Olsdatter i avsnittet over. Han nevnes i en liste over hedemarkinger som var skrevet
ut til grensevakt under hannibalsfeiden. Han var bruker av Skramstad fra før 1645 og fram til 1677 da enka etter Ola
nevnes som bruker. Brukeren før Ola Andersen nevnes som Per i skattelister fra 1617. Denne Per nevnes også en rettssak
i 1624/1625 da han fikk en bot på 2 rd. for ulydighet når det gjaldt skyss og for at han satt på et jordsykke som
ikke var hans. Han fikk også bot på 1 rd. for å ha slått Jakob Opstad med en staur. I 1628/29 er han nevnt som
bruker sammen med Ola Skramstad den eldre. Sistnevnte er nevnt som bruker av Skramstad i 1616 og i perioden han
drev sammen med Per. Ola fikk som Per en bot for en skyss-sak, trolig den samme, men Olas bot ble bare
halvparten nemlig 1 rd. Det er ikke usannsynlig at Per og de to Olaene er i nær slekt.
Arne Olssøns far står oppført i bygdeboka som Oluf Eskildsøn Vendkværn. Arne Olssøn Blæstad giftet seg med
Angeir Jacobsdtr. Skjeset 6/3 1689. Hun ble født 1661.
Arne og Angeir fikk sønnen Michel i 1692. Angeir døde i 1736.
Oluf Eskildsøn Vendkværn født 1637 (520)
Oluf fikk sønnen Arne Olssøn i 1657, Jeg har ikke funnet hans ektefelle eller foreldre til noen av dem så
denne slektslinjen slutter med Oluf fra Vedkværn
Gården Havnen ligger midt mellom gårdene Tronhus og Blæstad, se kartet på toppen.
Jacob Larsen Havnen (far til Frederich Jacobsen Finborud) født 1709 på Tronhus døde 1782. Hans foreldre var Lars Jenssøn Tronhus og Karen Jacobsdatter. Jacob giftet seg med Marte Pedersdtr.Schrøder 1735.
Jacobs Larsens forfedre:
| Jacob Larsen Havnen 1709-1782 (128) (fra Tabell1) | |||
| Lars Jenssøn Tronhus 1682-1738 (256) | Karen Jacobsdtr. gift 1707 (257) | ||
| Jens Gundersøn Oveberg 1661-1720 (512) |
Karen Mogensdtr. 1629-1698 (513) |
Jacob Henrikssøn (514) | Margrete Christensdtr. (515) |
| Gunder Laurizzen Kveberg ca 1600-ca1660 (1024) |
|||
Lars Jenssøn Tronhus 1682 - 1738 (256) og Karen Jacobsdatter (257)
Lars ble født 1682. Han var far til Jacob ovenfor. Lars døde 1738.
Den 3. april 1707 giftet han seg med Karen Jacobsdtr.
Hans foreldre var Jens Gundersøn Oveberg og Karen Mogensdtr, se nedenfor.
Lars overtok gården Tronhuus i 1707. Karen Jacobsdatter kom fra Tronhuus så gården fulgte trolig med henne.
Karens foreldre var Jacob Henrikssøn (514)og Margrete Christensdatter (515).
Barn av Lars og Karen : Margrethe døpt 1707 og begravet året etter.
Christian døpt 1709, begravet i Vågå 1794.Han ble gift 1749 med Marthe Povelsdtr., Vågå
Jacob som var Christians tvillingbror ble døpt i 1709 og begravet 1783 i Vang. Han giftet seg 1734 med
enken Marthe Pedersdatter Schrøder født Ødemyhr, Nes.
Jens døpt 1711 begravet 1715.
Jens døpt 1715 og begravet i Vågå 1807. Han giftet seg 1. gang med Karen von Aphelen,
født i Lundring Værø 1717, død i Vågå 1757. Han giftet seg for 2. gang i 1762
med Ingeborg Christina Taxt, døpt på Tønset 1741 og døde i Vågå 1819.
Jens ble født 1661 og han døde 1720 (konflikt med opplysninger fra Kristian Finborud, se nedenfor)
Han giftet seg med Karen Mogensdtr.
Fra Kristian Finborud på Lillehammer har jeg fått følgende opplysninger:
Jens Gundersen skal være født 1624 og død 1679. Giftet seg med Kari (Monsdtr.?) født 1629, død 1698.
De fikk barna: Ingeborg født ca 1655, død 1717. Hun giftet seg med Halvor Hansen Hammer i Vang.
Mons født ca 1658, død 1742. Han giftet seg med Kari Ingebrigtsdtr. i 1702. Det var som overtok gården Kveberg i Vang.
Siri født ca 1660, død 1737. Hun giftet seg i 1707 med enkemannen Peder Olsen, Østre Imislund.
Halvor født ca 1664, død 1719. Han ble gift i 1708 til Nordre Kluke gård. Bruden navn er ikke nevnt i kirkeprotokollen.
Giøa fødselsår og dødsår er ikke funnet. Hun giftet seg i 1700 med Joen Joensøn Vestre Imislund.
Lars Jenssøn fødselsår og dødsår ikke funnet men ble gift 1707 med Kari Jacobsdtr. Tronhuus født ca 1680, død 1771 (i Vågå)
Lars er den vi følger i slektslinjen se ovenfor.
Jens Gundersøns far var Gunder Laurizzen
Gunder ble født ca 1600 og døde omlag 1660. Han skal ha vært fostersøn eller søskenbarn til Knud Hueberig (Kweberg).
Gunders kones navn er ukjent. Han drev gården Kveberg i Vang
Anelinjen slutter med Gunder Laurizzen ca 1600 , Sikker kobling til Birgitte eller Knut nevnt nedenfor har jeg ikke, men de nevnes av gardshistorisk interesse.
Gården ligger like øst for Flagstadelva øst for Hamar 600-700m øst for E6.
De første opptegnelser om Kveberg som Kristian Finborud i Lillehammer har fått tak i er:
Birgitte Hueberig (Kweberg) er nevnt i Hedemarken gjengjerd 1528. Gjengjerden (også kalt veitslegjerd) var en avløsning av kongens veitslerett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte bordleidangen, en leidangsskatt til mat for kongens bord. I "Hedemarkens gjengjerd 1528" finner en følgende:
"Etter Huitfeldt-Kaas: Norske Regnskaber og Jordebøger IV s. 93 fig.
Skattebeløpet var 24 sk. = 1 lodd sølv. Hvor intet annet er anmerket, har vedkommende betalt denne skatt.
(1) Heedmarchenn Giengierdt Annammet Moghenns Trugelsen. "
Under "Ffwrnes (13) står "Birgitte Hweberg" oppført. (Her har en sikkert med forskjellig tolkning av skriften å gjøre
Hueberig = Hweberg = Kweberg= Hveberg. På den tid ble K skrevet omtrent som en H har jeg sett i flere kirkebøker.)
Knut Hueberig (Kweberg) er nevnt i en rekke offentlige dokumenter i tidsommet 1578-1628.