Tabell 11 viser Akslalinjen fra Kari Olsdatter Aksla Hjørundfjord ca 1671 i Tabell 2 til Arne Torsson Akslen ca 1570
| Kari Olsdatter Aksla Hjørundfjord ca 1671 | |||
| Ola Einarsson Akslen ca 1640 | Brite Olsdotter død 1723 Kvistad bnr 4 | ||
| Einar Arnesson Akslen ca 1600 | Ola Jetmundsson | Ragnhild Andersdotter | |
| Arne Torsson ca 1570 | |||
Ola ble født ca 1640 og døde 1732. Hans far var Einar Arnesson Akslen. Mor er ukjent. Ola var gift to ganger, første kona har jeg ikke funnet navnet på. Han giftet seg for annen gang med Brite Olsdotter Kvistad fra bnr 4 der. Hennes foreldre var Ola Jetmundson og Ragnhild Andersdotter. Det var skifte etter Brite i 1723. Ola var bruker av garden Aksla der det bare var ett bruk i perioden. Han drev bruket i perioden 1676-1715. Ola var soldat fra 1665, og da hadde han tjeneste på Rekedal. I 1690 løste han ut den andre halvpart av jorda fra Peder P, Sandnes for 14 rd. og ett "smalekrøter". Ola eide da hele garden. Dette fortalte han om på tinget i 1707. Siden storparten av selgerne var døde ville han vite om noen hadde anke på dette eierskap. Ingen hadde det og han hadde brukt hele garden i 20 år siden broren døde. Ola ble flere ganger stevnet for forskjellige saker. I 1708 ble han stevnet for manglende betaling av gjeld. 7 år senere ble han stevnet av soknepresten for skjellsord til utsending som kom for å fortelle at Olas spedalske datter måtte holdes atskilt fra menigheten. Han møtte ikke i retten men måtte sende datteren Synnøve til hospitalet i Molde. Neste år ble han stevnet på ny fordi han ikke hadde møtt. Han ba da om forlatelse og forklarte fraværet med at han var gammel , svak og nesten døv. Han slapp med å betale 1 rd til hospitalet. Det ble opprettet et leprasykehus i Molde i 1713. I de første år var Reknes hospital et rent oppbevaringssted for de spedalske. I 1722 ble Ola stevnet av MIkkel Pedersson Vatne for "shieldz ord paa hans kone" Heller ikke da møtte han opp. På tinget året etter møtte han og ba om tilgivelse og de ble forlikte. Skifte i 1723 viste at Ola hadde vært en dugande smed for det var mye smedverktøy i skiftet (kårfolk) og barna ville at faren skulle ha dette så lenge han levde.
Ola og den første kona hans fikk to barn som vokste opp.: Ola Olson født ca 1675 var soldat fra 1700 og fikk ei datter Marte med
Synnøve Pedersd.
Synnøve Olsdatter var spedalsk og døde på hospitalet i Molde før 1732.
Ola og Brite fikk 4 barn som vokste opp.: Kari Olsdatter født ca 1680 som giftet seg med Lars Larsson Brauteset
er den som følges i ættesammenheng.
Einar Olson f. 1682? ble gift med enka Kirsten Knutsd. Solevaag, Innvik, Skodje.
Han gifta seg seinere med Ingeborg Sørensd. Urvik fra Uggedal .
Einar arvet noe og løste inn resten av Aksla etter far sin.
Gjertrud Olsdatter f 1685? ble seinere bruker av Aksla da hun giftet seg med
Ola Styrkarsson SøreKalvatn
Samund Olson f. 1686 ble neste bruker av Aksla.
Einars far var Arne Torsson på Aksla. Mora er ukjent. Einar 1600-ca 1665 drev Aksla i perioden 1628-1665. Einar brukte fra førsten av bare den parten av Aksla som broren, Aamund, hadde hatt. Senere eide og drev han hele garden. Koppskatteslista fra 1645 viser at han hadde både dreng og pige på garden så han må vært ganske velstående. Det vises også i kvegskattelista 12 år seinere. Da fødde de på Aksla
hest, 9 kyr, 4 geiter og 4 sauer. Likevel ble han stevnet av futen i 1660 fordi han ikke hadde betalt matskatten (en av de mange ekstraskattene som dukket opp). Tingalmuen vitnet at han var fattig men det stemmer dårlig med de andre opplysningene vi har. Han måtte uansett sett jorda i pant og klarte ikke seinere å løse ut pantet.
Han hadde trolig følgende sønner: Erik Einarson f. ca 1630 som dro til Rise br.nr 3.
Arne Einarson f.ca 1635 ble neste bruker av Aksla i perioden 1665-1687?
Ola Einarson f. ca 1640 som er den vi følger i slekten og som ble bruker av Aksla etter broren Arne.
Samund Einarson f. ca 1648
Peder Einarson f.ca. 1650
Foreldra til Arne er ukjente så ættelinja slutter med Arne. Han er trolig født ca 1570 og døde ca 1635. Omtrent i 1605 ga han fra seg en del i garden, trolig til sin bror Aamund. Arne drev Aksla i perioden 1603-1633. Aamund drev ca 1/3 av garden i perioden 1606-1627. Det er nevnt at garden lå øde i 1617, men det må ha vært kortvarig for ellers så passer det ikke inn i brukerrekka.
Arne fikk sønnen Einar Arnesson ca 1600 som vi følger i slekslinjen.
Aksla ligger høyt opp i Bondalen. Tidligere er det blitt formene Axellen, Axell, eller Axlen. Det kan bety et høydedrag spom strekker seg ut fra et høyere fjell. Navnet tyder på at garden ikke svært gammel men det kan ha vært en middelaldergård. Den relativt høye skylda på 1 våg i 1626 tyder på det. Selv om det er svært bratt omkring garden ligger den ikke utsatt for ras. Nabogarden Sledalen var mer utsatt og de som drev Heimstegarden dere søkte om makeskifte av jord for å komme unna rasfaren. Det fikk de på Akslemark der de kunne bo trygt. I 1860 hadde Aksla 18 4/5 mål med åker og tjukkeng. De sådde 9 tønner havre og avla 26, 3 tønner potet og avla 24. De hadde 162 mål med natureng og det hold så bra at de ikke trengte dra til sæters for slått. De fødde 1 hest, 10 kyr og 12 sauer. Men til sæters dro de ( sætra lå på Rognestøylen og der var det mange om beitet.) Mye lauvskog var det , nok til brensel og staur og never til torvtak. Garden fikk noe avslag i skatter for at den lå frostlændt.
Aksla ligger på en bakketopp. bakken skråner ned mot elvedalen der Sledalen åpner seg. Fra venstre sees stabbur,sauefjøs,
løe og stove. Framme på vollen sees rester etter reveskur fra tida rundt andre verdenskrig. Gamlevegen gikk gjennom tunet
mot Sledalen og Rognestøylen. Foto: Knut Haugen ca 1940
Olas og Ragnhilds foreldre er ukjente så slektslinjen fra Brite slutter her med hennes foreldre. Ola ble født ca 1615 og døde i 1673? Han giftet seg med Ragnhild ca 1650.
Ola drev Rasmusgarden med br.nr. 4 under Kvistad. Rasmusgarden hadde i skyld i 1667 1 v. og 6 mk. I tilleg brukte ola 2p og 15mk annet sted. Han hadde i 1657 kvegskatt for 1 hest, 7 kyr, 4 geiter og 6 sauer.
Ola og Ragnhild fikk 4 barn vi kjenner: Jetmund f. ca 1655 , han døde ung.
Knut f.ca 1660 dro til Bergen
Brite er den som følges i slekssammenheng og som giftet seg med Ole Einarsson Akslen
Erik f. ca 1665 driver bruket i perioden 1700-1736.
Ragnhild giftet seg trolig på ny med Arne Olsen f. ca 1640. Han drev Rasmusgarden inntil Ragnhilds sønn Erik ble gammel nok til å kreve odelen og videre drift. Så fra 1700 drev Erik bruket sammen med sin stefar.
Kvistad er tredje garden fra sjøen på sørsiden av Bondalen. Fra garden går det innover en naturlig sæterdal, Kvistaddalen.
Garden er første gang nevnt i 1324. Baugreid Steinarsdotter ga 11 månadsmatar i Kvistad til korbrødrene i Nidaros. Skriftlige kilder stadfester altså at det er en middelaldergard. En landskyld på 6 våger fiskeleie i 1626 viser at Kvistad var en av de største gardene i Hjørundfjorden. Forfatteren av bygdeboka mener garden var i drift i vikingetida. Kvistad hørte til de heldige gardene i Hjørundfjorden som ikke var utsatt for snø eller jordras.
Fremste delen av Kvistad. Rasmusgarden til ve. Jogarden, Ellinggarden (over) og Bakken i en klynge og Holane til høyre.
Foto: Ole K. Kvistad 1906.