Tabell 6
| Maren Guttormsdatter (161) | |||||||||
| Guttorm Gundersen Tvede (den eldre) (322) (650) | Anne Larsdtr. Tingsaker (323) (650) | ||||||||
| Gunder Guttormsen Tvede (644) (1300) | Aaste Ulfsdtr. Haanes (645) (1301) | ||||||||
| Guttorm Christensen Tvede (1288) (2600) | Inger Torkildsdatter Boen (1289) (2601) | ||||||||
| Christen Larsen Thuede (2576) (5200) | Torkild i Boen (2578) (5202) | Aase Ellingsdatter (2579) (5203) | |||||||
| Lars den ukjente f. ca. 1520? (5152 ) (10400) | Svend i Boen ca 1590 (5156) (10404) | ||||||||
Tveite (Tveide)-ætta og Tveite gård.
Forfatterne av bygdeboka mener at gården er utskilt fra Birkeland. Tveide er eneste gården sammen med Birkeland fra bygda som nevnes i "Diplomatariet". I 1347 nevner biskop Guttorm av Stavanger et makeskifte der disse gårder nevnes.
Gården ble trolig ganske tidlig delt i to Nedre og Øvre Tvede. (Også kalt østre og vestre Tveide.)
I 1661 var det på Nedre Tveide bare en bruker, Guttorm Christensen, han brukte 22/36 deler av gården. De andre delene 13/36 deler var Øvre Tveide. Christen Thuede var skattebonde fra 1610 og utover til 1630. Han het egentlig Christen Larsen, det vet vi av odelsjordeboka av 1624.
Nils Thuede er nevnt fra 1620. Osmund Thuede er nevnt siste gang i 1618 da han betaler landskatt. Even Thuede ble nevnt i 1621-1626 som håndverker eller husmann. Christen Evensen, som var 20 år i 1664, kan kanskje være sønn av Even i linjen ovenfor.
I 1668 var Tveite delt i 4 bruk, Inger Thorkildsdotter var blitt enke og hadde giftet seg på nytt med Haavor Gullovsen Hauge.
De satt på Tveide til 1674. Denne 4 delingen vedvarer til utpå 1800-tallet da det blir flere delinger av brukene.
I 1668 ble det ført opp at de på gården kunne så 7 tønner og at gården kunne fø 3 hester, 24 naut og 30 smaler. Det var med andre ord en rik gård.
Nedre Tveide er det bruket som lå til slekten. Christen Larsen er første bruker ca 1600-1637. Deretter overtar sønnen Guttorm Christensen i tidsrommet 1637-1667. Fra 1667-1689 er det Guttorms sønn Gunder som driver gården og hans enke Karen Guttormsdatter overtar driften etter ham.
Også bildet er fra bygdebok de skriver at fot. fra Lonåsen av Nils Arne Tveite. Øvre Tveide i framgrunnen, t.h. "Vollane" og "Monane"
Guttorm Christensen på Nedre Tveit i 1637-1667 var gift med
Inger Thorkildsen fra Boen i Tved. De fikk datteren Thora som giftet seg med Guttorm Knudsen.
Sønnen Gunder Guttormsen overtok driften av Nedre Tvede.
Guttorm og Inger var rikfolk .Inger Torkelsdtr. var datter til "Torkild i Boen" i Tveit. Munthe kaller
ham " den rike Torkild i Boen" Guttorm brukte selv 2/3 av hele Tveide og må vel sies å ha hørt til
den tids bondearistokrati som gjerne søkte seg høvelig gifte utenfor bygda.
Guttorm var født på gården av foreldrene Gunder Guttormsen og Aaste Ulfsdatter Haanes. Guttorm drev gården.
Guttorm og Anne fikk barna: Gunder (1693) som er neste bruker av Tvede. Han ble lensmann i Birkenes fra 1741.
Lars bodde på Hamre men var død i 1753, han hadde 8 barn som levde da han døde.
Ahler død før 1753, hun var gift med Niels Knudsen Haabesland
Aaste Guttormsdatter (325) var i 1753 gift med Tellef Christensen Sandnes, Tveit (324)
Karen var i 1753 enke etter Nils Larsen Froholt
Maren Guttormsdatter (161) var 1753 gift med Guttorm Knudsen Foss (160) og er den vi følger i slektslinjen.
Todne (Tonne) var gift med Rasmus Knudsen Isefjær Høvåg
Inger var i 1753 gift med Guttorm Pedersen We Tveit.
Anne Larsdtr. Tingsaker var tremenning til Kristoffer Nilson i Lillesand som var gift med Agnete Børgesdtr
Referanse: A. Ager-Hanssen "Lillesand i eldre tid" side 43
Gunder var født på gården av foreldrene Guttorm Christensen Tvede og Inger Torkildsdt. Boen. Gunder overtok drift av gården etter faren. Han er den vi følger i anerekken. Aaste døde i 1673 året etter at hun fødte sitt første og eneste barn Guttorm sannsynligvis i 1672. Denne sønnen er den som følges i slektssammenheng.
Gunder giftet seg for annen gang med Karen Guttormsdtr.Ve dsk 1703.
De fikk de fikk barna: Guttorm (1680) som kom til Øvre Tveide (Va)
Christen (1686) som kom til Nedre Tveide (Vb)
Aaste (1684)ff
Tone (1688)
Karen Guttormsdatter giftet seg for annen gang med Simon Taraldsen Songe og fikk med ham to døtre:
Inger
Anne
Guttorms far var Christen Larsen Thuede som også drev gården. Han giftet seg med Inger Torkildsdatter Boen og kom slik inn i en annen rik bondeslekt i trakten, se lenger ned på siden for denne. Hennes foreldre var Torkel i Bua og Aase Ellingdatter.
De hadde barna: Gunder (1637) som er neste bruker og den vi følger i slektslinjen
Inger som ble gift for 2. gang med Haaver Gullovsen Hauge.
Thora Guttormsdatter Boen ble gift med Guttorm Knudssøn
De var bosatt på Tveide i tidsrommet 1668-1674.
Han var den første i slekten som vi vet var bruker av Tvede gård. Hvem Lars var vites ikke. Se gårdshistorien ovenfor.
Han hadde barna: Guthorm født ca 1601 som er neste bruker og den vi følger i slektslinjen
Tyri som i 1655 var gift med Stener Ellefsen Fjellskaar.
Torkel var sønn av Svend i Boen. I 1666 var Torkel 75 år, det tilsvarer fødselsår 1991. Han døde i 1668.
Torkel giftet seg med Aase Ellingsdatter. De fikk barna: Inger Torkildsdatter Boen som er den vi følger i slektslinjen. se et par avsnitt ovenfor.
Hans Torkildsen Boen
Svend Torkildsen Boen
Elling Torkildsen Boen hadde en sønn ved navn Jakob Ellingsen
Signe Torkildsdatter Boen
Anne Torkildsdatter Boen
I 1616 betaler Torkel 20 daler i bygslingsavgift for halve Bua. Faren Svend bygsler den andre halvparten.
Fra 1625 er Torkel enebygsler av Bua. Han drev laksefiske mot vanlig avgift som ble betalt til Rolluf Naisen og futen Christian Sterke som hadde leid fisket.
I 1649 ble han kalt "Torchild fischer i Boen". Han har da ......... " taget udi tredie tage sin gaard forn. Boen som giffuer udi landschyld 1 fjerding smør, som er beregnet for 4 huder, der aff gifuet 2 dr."
Torkel satt som bruker i Bua i minst 50 år. I jordeboka 1661 står han oppført som enebruker av Bua og ......."haffuer sine egne sønner hiemme hos sig som bruges ved fischeriet og i faderens brøed."
Johan Tveite viser til Nils O.Føreid (1835-1900) som har skrevet om en gammel gravstein som var blitt flyttet først som dørstein i Bellevig, senere til Kostøl, deretter til Borgen der den ogfså ble brukt som dørstein. Han hadde skrevet ned steinens inskripsjon: "Torkild Svendsen 1668 den 8de januari. Hans alder 74 aar. Aase Ellingsdatter død 1665 den 25 okt. hendes alder 65 aar. Elling Torkildsen 1705 de 31te januari. Hans alder 74 aar.
Selv om Torkel ikke var selveier må han ha vært en rik og fremstående mann med gode forbindelser til bondearistokratiet. To av sønnene viste seg å ha så mye formue ved skifte etter seg at de tilhørte de mest velstående i både denne bygden og de i nærheten. To døtre ble giftet inn i viktige slekter i lokalsamfunnet. sønnen Jakob giftet seg med Torbør Olsdatter, datter av lensmann Ole Knudsen Aabel.
De første mennesker som kom til Boen kom for å fiske i Tovdalselva og fossen, Buefossen, der laksen sto og stanget for å komme videre til gyteplasser. Laksefiske har vært en vesentlig faktor for gårdens økonomi. Det ble bygget en bu for fiskeforedling, røyking, salting og bøkring (tønnemakervirksomhet). Denne bua ga eiendommen navn på folkemunne og tok over det opprinnelige navnet Eid. Det kom sagbruksvirksomhet til fossen og Bua og etter hvert også mølle, spikerhammer og tresliperi. Det var danskekongen som eide Bua (Eid/Eden) og som leide ut et meget attraktivt laksefiske som flere stormenn sloss om på 1500-tallet. En danske fra Skåne Finn Rempe hadde fisket i begynnelsen av 1500-tallet. Henrik Krummedike og Vincents Lunge sloss med hverandre og Rempe om hvem som hadde fiskeretten. I denne kampen måtte futen bøte med livet da han forsøkte fange Finn Rempe som hadde kommet ut av fengselet han var blitt satt inn i av Henrik Krummedike. Etter hvert overtar Krummedikes svigersønn Esge Bille. Neste mann er Stig Bagge, høvedsmann i Lister Len ca 1537. I slutten av 1500-tallet ble det lensherrene som overtok fisket.
Pa 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet ble garden bygslet bort. De første brukerne en kjenner til er Ellef og Simon i Boen i slutten av 1500-tallet.
Fra ca 1600 finner en navnet Svend i Boen, far til Torkel, i flere dokumenter.
Boen/Bua fra Johan Tveite Gårder i Tveit 1
Svend nevnes i dokumenter fra ca 1600. Hvem han giftet seg med vite ikke men han fikk sønnen Torkel ca 1591. Se ovenfor.
Svend i Boen var lagrettemann i 1603. Han nevnes i skattemanntall fra 1610 og utover til 1622. Han bygslet Bua i 1590- åra.
Han fikk sønnen Torkel i Boen/Bua eller også nevnt Torkel Svendsen som var 75 år i 1666 og altså født ca 1590. Hans far Svend estimert ut fra dette trolig født ca 1560.
I 1616 bygsler Svend og sønnen Torkel hver sin halvdel av Bua.
J. Tveite Birkenes 2
Munthe
Johan Tveite Gårder i Tveit 1