Peder Jacobsen Hensvolds og Anne Olsdatter Helgestads aner
og Helgestad-gårdene, Hørstad og Vilberg.
Mer informasjon om personene i tabellen sees lenger ned på siden etter oversiktskartet.
Tabell 3
| Berte Marie Pedersdatter Hensvold ca 1781 (33) (fra Tabell 1) | ||||||||||||||||
| Peder Jacobsen Hensvold 1748 (66) | Anne Olsdtr. Helgestad 1750 (67) | |||||||||||||||
| Jacob Pedersen Hensvolden (132) | Margretha Eriksdtr. (133) | Ole Helgesen Helgestad lille søndre 1698 (134) | Berte Larsdtr. Olsby 1706 (135) | |||||||||||||
| Helge Olesen Helgestad lille søndre 1666 (268) | Borghild Engebretsdtr Kjølset død 1711 (269) | |||||||||||||||
| Ole Helgesen Helgestad store 1640 (536) | Kari Olsdtr. (537) | |||||||||||||||
| Helge Helgestad Store 1657 (1072) | Gullaug Klemetsdtr. Hørstad (1073) | |||||||||||||||
| Clemet Sørensen Hørstad nevnt 1599 (2146) | ||||||||||||||||
| Søren Vilberg nevnt 1558 (4292) | ||||||||||||||||
På
visse tider av året var det ikke langt mellom øst og vestsiden av Mjøsa så
anelinjer krysser lett Mjøsa til Totensida.
Hørstad ligger også på denne siden av Mjøsa i Vardal noen kilometer
nord for Totenvika.
Olsby/Orsby ligger ved Heggshuselva 3 km vest for Kapp mellom Gjøvik og
Totenvika litt lenger sør enn kartet viser.
Kjølset ligger 1,5 km vest for
Helgestad og er merket på kartet
En
av Olsbygårdene ligger i søndre Totenvika (Det ligger ogå en Olsbygård i
Vestre Toten.
Peder og Anne er foreldrene til Berte Marie ovenfor. Peders far er Jacob Pedersen Hensvolden i avsnittet nedenfor.
De giftet seg i Østre Toten 26/1 1776 og ble skriftlig trolovet den 29/12 1775 med Hans Helgestad og Herman Hannestad
som vitner (Caut.)
Peder var bonde og "gaardarbeider" på gården Hensvolden i Toten prestegjeld og sokn.
I 1801 var han 53 år gammel og gift med Anne Olsdatter som da var 51 år gammel. Annes foreldre var Ole Helgesen Helgestad og
Berte Larsdatter Olsby. Peder og Anne bodde på gården sammen med 5 barn og et 80 år gammelt lægdsmedlem, Lars Andreassen.
Til gården var tilknyttet en husmannsfamilie med jord. Denne familien besto av 4 personer.
Peders barn som bodde på garden i 1801 var : Marte, 23 år, var ugift.
Berte, 20 år, var ugift er den som fører vår slekt videre og som giftet seg med
Michel Frederichsen Finborud.
Jacob Pedersen, 17 år. var ugift. (født 29/10 1783, døpt 2/11 1783 i Østre Toten)
Ole, 15 år, var ugift, (10/5 1786, døpt 12/5 1786 i Østre Toten)
Lars, år, var ugift.
Barn trolig av Peder og Anne (kilde familysearch.org): Johanne Pedersdatter 6/5 1782 døpt 9/5 1782 i Østre Toten
Jacob og Margretha (Margrethe) er foreldrene til Peder ovenfor. Jacob var født på Toten og Margretha var født på
Nær -Trøgstad.
Jacob og Margretha fikk Peder ca 1748 se avsnittet ovenfor.
Foreløpig slutter disse to anelinjer her på Hensvolden.
Berte og Ole fikk 8 barn i løpet av 20 år..
Hans Olsen født i 1730 som ble neste bruker av Helgestad lille søndre.
Berte Olsdatter
Marte Olsdatter
Lars Olsen
Johan Olsen
Marte Olsdatter
Lars Olsen
Anne Olsdatter kom sist i 1749 og hun giftet seg med Peder Jacobsen Hensvold og er de vi følger (se ovenfor)
Olsby er gård både i Østre og Vestre Toten, den i østre Toten ligger i søndre Totenvika. Jeg har ikke funnet Berte sine foreldre så Bertes linje slutter her.
Helge Olesen Helgestad lille søndre 1666-1724 og Borghild Engebretsdtr. Kjølset d.1711.
Han ble gift med Borghild Engebretsdtr. Kjølset (Borhild /Burild Embretsdtr.) 1695. Kjølset ligger 1,5 km vest for Helgestad.
Han giftet seg først med Borghild (Burild). Hun døde i 1711 ca 3 år etter siste barnet Nils.
2 år etter i 1713 giftet han seg på ny med Mari Larsdtr Bakke som han fikk 5 barn med.
Helge og Borghild fikk barna: Mari Helgesdatter,
Ole Helgesen, som er vårt slektsledd (se ovenfor).
Embret Helgesen,
Anne Helgesdatter
Nils Helgesen.
Helge døde 1724.
skimtes Lille Helgestad, nærmeste Store Helgestad.
Vi vet noe om barna: Helge Olesen som ble født i 1666 er neste slektsledd (se ovenfor) .
Paul Olesen f. 1676 sin mor var Kari Olsdtr. (sak 29.03.1676) Jeg antar derfor at hun også er mor til Helge, men der er ingen sikker kobling.
Foreløpig har jeg ingen opplysning om Kari Olsdatters foreldre men det er mulig at den nevnte saken kan gi opplysninger senere.
Helgestad
Helgestad var største gården i området. Sammen med Hølstad er Helgestad de 2 eldste gårdene i dette området. Eldste belegg 1414.
Helgestad lille var bruksdelt allerede i høymiddelalderen. Delingen av Helgestad lille nordre og søndre gjenopprettet sannsynligvis situasjonen før 1350. Svartedauden og andre pester og nedgangstider reduserte antall drevne gårdsbruk fra minst 7 til 2 nemlig Helgestad store og Hølstad. For enkelte gårder (Ulsrud i nærheten) falt den årlige leieavgifta, som landskylda primært var, til 1/6 av den opprinnelige pga befolkningsnedgangen. Man regner med at Helgestad lille ble gjenryddet først mellom 1528 og 1577. Helgestad store var utskilt fra Hamargodset ( godset knyttet direkte til underhold av biskopen i katolsk tid.)
I 1661 ble det på Helgestad store sådd 6 tønner korn og høstet 40 tønner mens de på Helgestad lille sådde 3 tønner og høstet 30 tønner med korn. I 1657 på Helgestad store hadde de 4 hester, 8 storfe,12 sau og 1 svin.
På Helgestad lille hadde de 2 hester, 17 storfe, 8 sau, 2 geiter. Forfatterne av kilden , Toten Bygdebok, mener at 1661 oppgaven må være fullstendig misvisende og at utsædsoppgaven ligger for lavt.
Store Helgestad ble delt ca 1658, åkrene ble delt likt mellom de to brukerne mens "Jordzengene" ,de engene som var innenfor gjerdene og mellom åkrene, skulle brukes 2. hvert år av hver bruker. Nils Pedersen , den ene brukeren, hadde dyrket opp deler av jordsengene og hadde fått større gardsbruk enn Nils Olsen som drev den andre halvpart. Det ble derfor foretatt ny deling og oppmåling.
Resultat før den nye deling viste at Vestre gård hadde mindre areal enn Østre gård.
Pga forskjellene ble Vestre tilkjent ytterligere 2 1/2 mål Åker og 5 1/2 mål eng i Stuejordet.
Hele Helgestad store besto dermed i annen halvdel av 1600-tallet av et totalt engareal på 287 dekar.
I 1669 hadde Helgestad samlet skyld på 4 1/4 skippund tunge (1 skpd = ca 185 kg mel eller malt).
Han giftet seg med Gullaug Klemetsdtr. Hørstad Vardal. Hennes foreldre var Clemet Sørensen Hørstad og Ingrid. Hørstad er beliggende i Vardal så Helge dro et stykke for finne kone, fra Totenvika til Vardal.
Helge og Gullaug fikk barna: Nils Helgesen f ca 1634,
Ole Helgesen f ca 1640 som drev Helgestad lille søndre,
Peder Helgesen,
Gullaug Helgesdatter gift med Nils Pedersen og som drev Helgestad store østre,
Anne Helgesdatter giftet seg to ganger og drev Helgestad lille nordre,
(Sannsynligvis ) Siri,
(Sannsynligvis) Kirsten.
Det fremgår av nevnte skifte at Helge hadde 3 sønner og 4 døtre. Men Siri og Kirsten navngies ikke. Men de kan likevel passe i forhold til alder og bosted. Gården ble delt etter Helges død mellom en sønn, og en svigersønn i ca 1658.
nevnt som enke i 1626. Clemets far var Søren Vilberg senere Hørstad.
Clemet og Ingri fikk barna: Jon Clemetsen Fjelhaug f. 1610- gift med Maren Torkildsdatter Fjørkenstad.
Det var skifte i 1669 og boet eide da 1 hud i garden.
Gullag? Clemetsdatter giftet seg med Helge Helgestad og er den vi følger. Hun kommer fra en storgård og
giftes inn i en storgård.
NN Clemetsdatter giftet seg med Nils Pedersen som ble bruker av Hørstad 1642. Han giftet seg med
Marte Carlsdatter i sitt andre giftermål. Og hun giftet seg senere med
Ole Andersen Hørstad som ble lensmann i Vardal 1668-1673.
i perioden 1616-1622.
Per Braastad har funnet to sønner av Søren: Clemet som er den vi følger og som ble gift med Ingri se avsnittet ovenfor.
Anders Sørensen Hørstad som ble gift med Inger Syversdatter Nerby, de var først på Hørstad
(Lindalseng) senere Fruset.
Med Søren slutter denne slektslinjen hvis det ikke er mulig å finne noe på Vilberg i Land.
Vilberg har g. nr. 7 Den nevnes første gang i 1438 da en Asle Biornson ga datteren Gunno halve "Wælabergs" jord som han eide og som lå i land i Fluberg sogn. I 1528 nevnes Terckel og Arne som oppsittere på Vilberg. Rundt 1560 finner en Lauriz, Peder og senere Erik på garden. Navnet Søren kommer ikke opp i Bygdeboka så slektslinjen stopper ved Søren på Hørstad.
Gården med G. nr. 26 ligger ikke langt fra Vardal kirke.
I det 14. århundre ble gården nevnt Hærulvstader eller Heriufstadum = der Herjulf bor. Navnet er vikingetidsnavn så gården er trolig så gammel. Gårdens navn finnes første gang skrevet i 1333, det står at Harald Pålssøn på midtre Hunn eide 1 øresbok i Hørstad. Den nevnes videre på 13 og 1400-tallet flere ganger i forbindelse med foretninger og overtagelser. I1594 nevnes gården i en veibeskrivelse av Bispen Jens Nilssøn da han dro fra Vardal prestegård. Omkring 1600 var det Peder Knudsen på Halingstad som var eier av Hørstad
Per Braastad skriver at en Guttorm var eier i 1/2 Hud i Hørstad i 1624. Han eide også 3 Skind i Vilberg i Land. Her kommer også tilknytning til Vilberg inn. Søren Vilberg som er den siste anen i Hørstadlinjen kom fra drift av Vilberg til Hørstad. Sønnen Søren blir beskrevet som bruker i perioden 1616-1622. Guttorm blir beskrevet som bruker i perioden 1618 til 1630 så da måtte det ha vært 2 brukere, Clemet og Guttorm i perioden 1618- 1622. Clemets datter Gullaug (?) giftet seg med Helge på Helgestad så anelinjen går fra Hørstad til Helgestad. Hørstad var for en store del kirke og adelsgods fra gammel tid av.
I 1669 var gården fullgård med skyld på 6 huder. Gården var lensmannsgård, sådde 9 td. korn, fødde 24 kuer og 5 hester og hadde "Hommelhage" Det var med andre ord en storgård. Men av innbo og løsøre var det likevell relativt beskjedent i 1663: 1 kobberkjele, 3 lysestaker, 2 kister, børse og kårde, 2 dyner, hodelag,skinnfeldewr, 1 grønt teppe, 3 benkedyner, 3 hynder, 6 gamle do,. 3 laken, 2 hampelinlaken, 2 strielaken, 2 duker, 2 håndklær, 2 d0, av strie, 1 plog, 1 vexne, 3 seler, 1 mannssal, 2 kløvsaler, 1 roskap, 1 høyseteskap, 1 sølvskje, 2 tinnskjeer, tretallerkner, trekopper o.s.v.
Helgestad blir senere på 1700- tallet kjøpt opp av sogneprest Holmboe som bygslet bort gården. Den videre eierhistorie kan leses i Vardal bygdebok bind 1 og i boka til Per Braastad.
Både for tekstinformasjon og bilder.
Per Braastad Slekter på garder i Vardeal og Redalen
Vardeal Bygdebok bind 1 , T. Laudal.
Boka om Land (Fluberg) Bind 5
Statkart.no