Det er 4 støler som kan spores til Store Måno som garden het.
1) Smørlie
var hovedstøl de siste årene. Sælet her var staselig og godt vedlikeholdt.
Det ble flyttet til Valdres folkemuseum og står
der som langsælet fra Store Måno.
Store Måno-sælet lå opprinnelig
øverst på den store vollen sørligst på Nørre Smørlie. Der hadde stølen ligget siden ca 1700 og var
støl under
Store Måno som i 1926 ble til
Valdres landbruksskole.
Smørlisælet ble flyttet
til
museet på Fagernes ca.1950.
Stølen var organisert som mange andre gamle støler i Valdres, som et "langsæl".
I vårt område var Staffangstølen og Nystølen bygget på samme måte.
Hvis du går inn gjennom døra som du ser i skyggen på bildet kommer du inn i en gang (skuten).
Det er åpning inn til fjøset inn til venstre, og dør inn til selvet sælet inn til høyre
Den delen av Smørlisælet som du ser rett bak vedstabelen er ei bu der budeia bearbeidet melk og fløte.
Dit inn kom du fra selve sælet der folket bodde.
Når kuene kom hjem til stølen ble de melket i skuten og sluppet inn på fjøset hvis det var tid for det,
eller sluppet ut på baksiden der det hos noen var åpning til inngjerdet område.
Foto sept 2012 Trond Finborud
Bilveien skimtes til venstre. Bildet er tatt fra nord.
3) Nye stølen ble nedlagt. Den lå på nordsiden av Nystølstjern. Den lå fint til i sørhellinga med lett adkomst til kløvvegen som gikk til
Smørlie.
4) Stølen ved Håkonstjern som senere ble "Speiderhytta". Idag står det "Drømmefangeren" på veggen.
Den ligger ved det nordøstre hjørnet av Håkonstjern. Traktorveien som går langs østsiden av tjernet går gjennom stølstunet.
Etter krigen så det lyst ut for stølsdriften. Jordbruksskolen bygde derfor nye hus både på Smørlie og Håkonstjern for å ha stølsdrift med i skoleplanen.