Koblingen mellom Mari Mathisdatter Rusanen Gresberg og finneslektene Mullika, Rusainen, Hähmä
Karttuinen og Liukoinen på Finnskogen. I følge Plateslektens hjemmeside skulle også slekten Tyyskiäinen ligge i
en av slektslinjene bakover, men det har jeg ikke klart å finne.
Vi følger hennes anelinjen til de finske slektene Mullika, Karttuinen, Liukoinen, Rusainen- Hähmä. Skogfinner som slo seg ned i Finnskogen . Beskrivelse av noen av torpenes historie følger også med. Kildehenvisning finnes nederst på siden.
Mari ble gift 1819 med Johannes Pedersen Plate. Hennes foreldre var Mattis Pålsen og Ragnhild Syversdatter. Se nedenfor.
| Mari Mattisdatter Rusanen Gresberget (117) | |||||||||||||||
| Mattis Pålsen Græsberget (234) (Vesterhaug) (gmRagnhild Syverdtr. Langbraaten (235) ) | |||||||||||||||
| Pål Mattisen (468) (Hähmä) | Katrine Olsdatter (469) | ||||||||||||||
|
Mattis Mortensen (936) Rusainen- Hähmä |
Lisbet Pålsdatter (937) Liukoinen Smedtorpet | Ole Pedersen Karttuinen*(938) Græsberget | Lisbet Henriksdatter (939) (Mullika)* | ||||||||||||
| Pål Larsen (1874) Liukoinen | Kari Jonsdatter (1875) | Peder Olsen (1876) Karttuinen | Henrik Steffensen (1878) i Kalneset ** Mulikka | Eli Eriksdatter (Steffensdtr?) (1879) |
|||||||||||
| Lars Pålsen (3748) på Liukoinen fra Borrsjøen |
Steffen Steffensen (3756) Mullika | Annika Pedersdatter (3757) | |||||||||||||
| Steffen Mullika (7512) | |||||||||||||||
1) Gjedtjernet
2) Skadslia/Skaslien
3) Øyern/Øyeren
4) Smedtorpet
5) Lauvhøgda
6) Kalneset
Mattis sine foreldre var Pål Mattisen og Katrine Olsdatter (se nedenfor) Mathis ble døpt 23/3 1766 i Grue.
Ragnhild Syverdtr. var fra Langbraaten Brandval. Jeg har ikke klart å finne hennes foreldre.
De hadde barna: Katrine Mattiasdatter døpt 16/9 1792-1855 som ble gift med Mattis Eriksen 1775-1840 fra Seterberget og bodde der.
Mari Mattiasdatter døpt 31/1 1796 som er den vi følger (se ovenfor)
Olea Mattiasdatter døpt 9/12 1798 - 1872 gift 1826 med Erik Eriksen 1802-1875 fra Brenna gnr.148, bnr 16 og bodde der.
Marte Mattiasdatter født 1802 døpt 7/3 1802 gift 1824 med Kristian Gundersen 1794-1876 som da tjente på Grinder Grue.
Ole Mattiassen født 1805 døpt 11/4 1805 som er neste bruker av Vesterhaug.
Ragnhild Mattiasdatter døpt 9/10 1808 (1808-1886) gift 1828 med Martin Pedersen som da var dreng på Lepengen.
I 1801 hadde de tjenestejenta Lisbet Mathisdatter på 17 år. I folketelling da står de som drivere av husmandsplass under Nord Søndre i Grue sokn og Prestegjeld. Mattis og Ragnhild drev Græsberget (Vesterhaug)
( Familysearch.org:
Ragnild Sivertsen ble døpt 16/4 1767 i Eidskogen foreldre var Syver Syversen og Anne Erikddatte3r.
Ragnild Sivertsen ble døpt 5/8 1770 i Hof, foreldre var Syver Halvorsen og Mari Pedersdatter )
Græsberget (Vesterhaug) gnr. 145, bnr 8
Eiendommen blir også kalt Vesterhaug.
Pål Mattisen (468) (Hähmä) (1732-1772) og Katrine Olsdatter 1735-1801 (469)
Pål Mattisen (Hähmä) og Katrine Olsdatter giftet seg i 1761.
Hans foreldre var Mattis Mortensen se nedenfor og Lisbet Pålsdatter
Katrine Olsdatter var datter av Ole Pedersen (Karttuinen) i Græsberget og Lisbet Henriksdatter Se nedenfor merket med *
Pål og Katrine hadde barna: Lisbet Pålsdatter 1761-1801 som i 1791 giftet seg med Johan Olsen (Hähmä) 1760-1847 fra
Skasdammen og bodde der.
Ole Pålsen 1763-1769
Mattis Pålsen døpt 23/3 1766 i Grue og som ble neste bruker og som fører anelinjen fremover, se ovenfor.
Mari Pålsdatter 1769-1779
Peder Pålsen 1771-1837 ble gift 1794 med Anne Olsdatter 1771-1851 på Hofoss til Kakneset
Kort tid etter at Pål hadde giftet seg ble han far til Kari Jonsdatter Bjørnstads datter Johanne som altså ble født utenfor ekteskap.
Katrine giftet seg for annen gang 1774 med Kristian Eriksen Liukoinen.
Skiftet etter Pål Mattisen ble holdt i 1772. Påls far og broren Morten var tilstede. Ei rødblesset 8 år gammel hoppe som ble verdsatt til 14 riksdaler. Det oppgis å ha blitt sådd 3 kvarter bygg,3 skjepper blandkorn og en skjeppe havre. Formuen var på 72 daler men gjelda var på 90 daler. 44 daler gikk til "justisrådinne" Karen Anker. Mogens Larsen i Kristiania krevde 32 daler. Andre som hadde penger til gode var Pål Pålsen fra Askosberget og tjenestejenta Eli Sigfridsdtr. (Valkoinen)
Mattis er bror av Morten Sletmoen senere Skasdammen og Eli Frysjøberget. Morten Sletmoen er den samme som Morten Mortensen Hähmä født ca 1700 og død 1770. Han var fra Fryksände i Sverige Vi bør derfor også kunne regne med at vår Mattis er derfra og at deres far Morten er finne av Hähmä-slekt fra Fryksände. Ved vielsen med Anne Mortensdatter kaltes han Hårstad.
Mattis Mortensen giftet seg med Lisbet Pålsdatter fra Smedtorpet i 1728.
Lisbets foreldre var Pål Larsen Liukoinen giftet seg med enka Kari Jonsdatter, se nedenfor. Han fikk 5 barn med henne. Blant dem var Lisbet den førstefødte. De kom til Græsberget Vesterhaug ca 1730 og blir nevnt som de første brukere.
Mattis og Lisbet fikk barna: Pål Mattisen 1728-1728
Anne Mattisdatter 1730-1807 gift 1754 med Erik Eriksen (Lehmoinen) ca 1728-1809 fra Barskjulet og flyttet dit.
Pål Mattisen ble født 1732 og ble neste bruker og fører anelinjen til faren , se ovenfor.
Morten Mattisen 1734-1814 giftet seg i 1771 med Eli Pålsdatter 1746-1818 fra Askosberget senere
Vestre Gresberget brn 1.
Kari Mattisdatter født 1737 ble gift i 1757 med enkemann Jens Olsen fra Tväråna Østmark Sverige ,
senere Ormberget.
Mattis Mattisen1748-1821 giftet seg i 1777 med Valborg Pålsdatter født ca 1750 fra Eikesætra og de bodde der
før de flyttet til Øiongen Vinger.
Torpet kaltes først for Fensjøen. I følge finnemanntalet 1686 ble Fensjøen ryddet av Steffen Steffensen Kais.
Før dette manntallet nevnes både brukerne Henrik Steffensen 1660-1662 og Steffen Henriksen 1663-1667.
Forholdet mellom disse brukere er svært usikkert. I 1668 betaler Erik Henriksen tiende for Fensjøen.
Kanskje er Erik sønn av Henrik Steffensen og Kanskje er Henrik sønn av Steffen men det er ikke funnet sikker
kobling.
Året etter betalte Erik Bertelsen smed skattene for Fensjøen fra 1669 til 1677. Forfatterne av Brandvalboka regner
det som sikkert at det er han som har gitt navn til torpet. I 1678 lå torpet øde etter at det var blitt herjet av de svenske
finner (eller fiender?). Folk turte ikke dra til Fensjøen eller Øyern som lå for nær svenskegrensen. Man viste derfor ikke
om torpene var bebodd. I 1680 er det Erik Bertelsens enke, Sofia, som står som bruker.
I 1685 fikk Johan Mortensen Nikarainen bygselbrev på plassen. Hans annet ekteskap var med
Kari Jonsdatter. På tinget der skifte etter Johan taes opp møter Karis tjener Pål Larsen for henne.
Pål Larsen Luikoinen gifter seg med sin arbeidsgiver og enke Kari Jonsdatter i 1707.
Pål fikk bygselseddel av Erik Mogensen i juli 1708.
Pål var født på Øyern ca 1677. Hans far var Lars Pålsen Liukoinen*** fra Borrsjöen.
Kari Jonsdatter kan ha vært den Kari som i 1686 bodde hos broren i Rotberget på Hof Finnskog.
Noe av det første Pål gjorde etter at han ble gift med Kari var å tinglyse en kontrakt med stesønnen Morten om at
han og moren (Pål og Kari) skulle få bo på Smedtorpet livet ut mens Morten skulle bo på Lauvhøgda.
Påls etterkommere ble boende på Smedtorpet helt til våre dager og Morten måtte gå til retten for å få farsarven.
Fra 1717 nevnes Pål som "kunnskapsmann" i krigen mot Sverige. Det var et finere ord for spion! Pål benyttet denne
stillingen til å føre varer over grensen noe som var strengt forbudt. Pål solgte tobakk, piper og sukker i Sverige
og tok med seg stangjern tilbake for salg i Norge. Da dette ble oppdaget (han forsøkte rettslig inndrive gjeld fra salget)
ble han fradømt eierrettighet i Borrsjöen. Han hadde andre rettssaker om eiendomsrett til Tväråna i Østmark og
Vittjärn i Lekvattnet.
I 1722 ble Pål sammen med flere andre finner stevnet for retten av fogden som krevde pliktarbeid på fogdgården
eller at de betalte seg fra plikten. Pål Larsen Luikonen nektet dette med begrunnelse i at han var gårdbruker og hadde
betalt alle skatter som ble krevd og at det var urimelig at han skulle ha andre krav enn bøndene nede i bygda.
Fogden fornyet kravet i 1731 og 1732. En følge av Pers protester var nok at han og stesønnen Morten Johansen
ble valgt til lagretten i Grue for 1733 som de første finner.
Pål og Kari fikk barna: Lisbet Pålsdatter ca 1705-1785 ble gift med Mattis Mortensen (Hähmä- Rusäinen)
som er den vi finner i slektslinjen vår. Se ovenfor.
Berte Pålsdatter 1706-1776 gift 1736 med Morten Mathisen Suhoinen fra Tväråna
Mari Pålsdatter 1708-1758 gift med Steffen Steffensen Mulikka 1700-1784 Vålberget
Lars Pålsen født 1713 ble neste bruker av Smedtorpet
Morten Pålsen 1716-1793 ble gift med Maria Kristoffersdatter fra Långnäs Gräsmark, de dro den veien.
Lars Pålsen Liukoinen (3748) fra Borrsjöen i Sverige
Han fikk sønnen Pål Larsen Liukoinen født ca 1677 på Øyern.
Ole Pedersen (938) ca 1710-1742 og Lisbet Henriksdatter (Mullika) (939) 1712-1791
Ole Pedersen ca 1710-1742 var bror av Marte Pedersdatter og altså sønn av Peder Olsen Karttuinen, se nedenfor.
Ole giftet seg 1734 med Lisbet Henriksdatter (Mullika) 1712-1791. Lisbet var datter av Henrik Steffensen (Mulikka) i Kalneset Grue Finnskog se
nedenfor med merket **
Ole og Lisbet hadde barna : Katrine Olsdatter som er den vi følger se avsnittet over.
Eli Olsdatter 1738-1742
Peder Olsen 1741-1742
Lisbet ble som enke gift med Sigfrid Pedersen (Valkoinen) som gjennom det ble neste bruker av Østre Græsberget (bnr 6 og 7).
Peder Olsen Karttuinen (1876) døde 1727 og Østre Græsberget
udelt (bruksnr 6 og 7)
Peder Olsen Karttuinen fikk barna :
Ole Pedersen Karttuinen som er i den slektslinje vi følger , se ovenfor.
Marte Pedersdatter som giftet seg med Peder Olsen den første registrerte
bruker av Østre Græsberget.
Han var svigerfar til den første kjente bosetter
av Østre Græsberget som hadde samme navn så både svigerfar og svigersønn het
Peder Olsen. Peder Olsen Karttuinen døde 1727 på Østre Græsberget. Skiftet
etter ham er nevnt i tingboka i 1729. Begravelsen hans er ført inn i
tingboka to ganger ene gangen med en alder av 80 år den neste med alder av
70 år.
Østre Græsberget udelt (bruksnr 6 og 7)
Peder Olsen var bror av
Malin Olsdatter som var gift med Sigfrid Kauppinen og altså av slekta
Tarvainen fra Gransjø Østmark Sverige.
I 1722 hadde han vært husmann under Øyern. I 1725 var han forlover for
søstern Malin og samme året giftet han seg med Marte Pedersdatter
som da bodde i Frysjøberget i Grue. Hun var datter av Peder Karttuinen som
døde på østre Græsberget i 1727
Peder og Marte fikk barna: Anne 1727- og Ole født 1729.
Henrik Steffensen Mulikka (1878) ca 1670- 1725 og Eli Eriksdatter (1879) og Kalneset
Han er sønnesønn til en av de to første finnene på Finnskogen, nemlig Steffen Mulikka. Henrik ble født ca 1670 og døde 1725.
Han kom fra Vålberget/Mulikka og foreldrene var Steffen Steffensen Mulikka og Annika Pedersdatter. Se ovenfor.
Han var rydningsmann av bruket Kalneset. Han begynte å rydde bruket i de første årene etter 1700 i følge Gruebokas forfattere.
Henrik giftet seg med Eli etter 1701. Og det var etter at han hadde fått barn med "Lisbet finne"
Gruebokas forfattere skriver at Eli Eriksdatter trolig er samme person som den som ble kalt Eli Steffensdatter da hun døde.
Henrik og Eli fikk barna: Steffen Henriksen som døde i 1721.
Mattis Henriksen født født ca 1705 og han ble neste bruker av Kalneset.
Annika Henriksdatter født født ca 1707-1718
Lisbet Henriksdatter født 1712. Hun er den vi følger i denne anelinjen. Se nedenfor.
Marit Henriksdatter født 1714. Hun giftet seg i 1744 med Pål Pålson Askosberget.
Kari Henriksdatter født 1716. Hun ble i 1740 gift med Peder Eriksen Puranstorpet (Purala) fra Østmark.
Anne Henriksdatter født 1718 ble i 1744 gift med Johan Johansen Askosberget.
Katrine Henriksdatter født 1722.
Ingrid Henriksdatter født 1726 ble i 1748 gift med Peder Pålsen Lystadberget.
Steffen Steffensen Mulikka (3756) ca 1620?-ca 1678 og Annika
Pedersdatter (3757)
Steffens (Tappa den yngres) far var Steffen
Mulikka. Se ovenfor. Steffen den yngre giftet seg med Annika Pedersdatter.
De drev det udelte Vålberget/Mulikkala.
Annika var født ca 1626 ved "Grafalds Kiern" i Sunne socken i Sverige av
finske foreldre.
Steffen og Annika fikk barna; Annika Steffensdatter født ca 1660 ble gift ca 1682 med Ole
Pedersen Løvhaugen og flyttet til Tvengsberget.
Steffen Steffensen født ca 1662. Første bruker av Vålberget (Vestre Vålberget)
Margrete Steffensdatter født ca 1668
Henrik Steffensen født ca 1673 flyttet til Kalneset. Han er den vi følger anelinjen
til. Se nedenfor.
Da Steffen døde ca 1678 var Annika ca 58 år gammel og yngste barnet var ikke
mer enn ca 5 år ( Det er lite sannsynlig at Annika
fødte 53 år gammel så ca tallene kan med fordel justeres, men jeg bruker de
som står skrevet i kilden, Grueboka)
Hun satt i alle fall enke med små barn og giftet seg på nytt med Steffen
Pedersen. Den eldste sønnen ble betraktet som voksen
han må ha vært da minst 17-18 år så gården ble delt i 2 bruk . Annika
og hennes nye ektefelle Steffen Pedersen fikk
Østre Vålberget (i dag br.nr. 9) og Sønnen Steffen fikk Vestre Vålberget (i
dag br. nr. 10)
Du kan se hva "Finnemanntallet 1686" skriver
om dette finnetorpet her
Waalleberget.
Steffen slo seg ned her på sørsiden av Røgden ca 1620. Omtrent på samme tid som Peder Larsen Räisäinen kom til Løvhaugen.
Harald Hveberg antok at Stefffen døde ca 1650.
Det var Steffen som var nybrottsmann på Mulikka/Vålberget.
Han fikk sønnen: Steffen Steffensen ca 1620. På finsk kalles Steffen for Tappa så Asta Holt kaller Steffen for Tappa og Tappa den yngre. Se nedenfor.
Vålberget gårdsnr. 112 Grue Finnskog
I nord grenser Matrikkelgården Vålberget mot Røgden. i øst mot Sverige og i sør mot Askosberget. Nordøst mot Furuberget ,i sørvest mot Kongsvinger kommune og vestgrensa er mot Helgeberget og Revholtet. Finnene hadde sitt eget navn på gården. Det var Mulikkala, dvs Mulikkas boplass Dvs at rydningsmannen var av slekten Mulikka. Ved siden av Løvhaugen var Vålberget det første stedet i Grue der finske innvandrere slo seg ned. Trolig kom Steffen Mulikkala til Vålbergskogen en gang bortimot 1630. Omkring 50 år senere ble gården delt i to bruk. Da ble det vestre bruket br.nr. 10 skilt ut fra det østre (idag br.nr. 9). Litt etter 1700 ble Kalneset ryddet av en Mulikka fra Vålberget. Utover 17-1800tallet ble det ryddet en rekke nye plasser. På det meste var det mer enn 20 bruk.
Da Steffen Mulikka slo seg ned i skogen var Vålberget kongens/statens eiendom. Men etter en tid fikk han bygselbrev på finntorpet av kongens fogd Christen Jensen. Finntorpet ble solgt ca 1660 til Arne Kolbjørnsen Kongshov . Hans sønner ble de neste eiere. De fikk 3 riksdaler i årlig leie blir det opplyst om i finnemanntallet i 1686. Så skiftet eiendommen eiere inntil enkefru Karen Ancher kjøpte Vålberget i 1765. Så ble den i denne familiens eie til begynnelsen av 1820 årene. Ved auksjon etter det ankerske fideikomiss ble oppsitterne selveiere. (fideikomiss er en eiendom/formue som ikke kan realiseres men må gå i arv. Det ble slutt på denne ordningen i 1814 og så ble fideikomisset oppløst av arvingene ved en auksjon) . Det eldste bruket i Vålberget har i dag br.nr. 9
Folketelling 1801
Brandvalboka-Finnskogen slektsog gårdshistorie.
Grueboka Finnskogen
foto: Rudolf Bråten 1978
Wikipedia
norgeskart,no
familysearch.org