Ny side 1

Denne siden starter med en oversiktstabell som viser de to slektslinjer som går fra Karl Aaskar Olsen. Den slektslinjen som går fra hans far Karl Olsen går til Sverige via begge foreldrene som en finner i tabell 2.
Platelinjen fra Berthea går tilbake til gullsmed Berendt Johansen Platt på 1600 tallet.
Via Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft sees slektslinjer tilbake til 1200-tallet og 1500-tallet.
Via Rønnaug Gundersdatter Bjerke sees slektskapet med de første skogfinneslekter som kom til Finnskogen .
Via Berte Christiansdatter Kvesetberget sees slektskapet med flere skogfinneslekter.
Under tabellen kan du lese om personene nevnt i tabellen. Ønsker du mer opplysning enn -det som står på denne siden kan du klikke på navn med blå skrift.

Karl Aaskar Olsen 1/12 1889
Karl Olsen (28) 1866-		Berthea (Bertia) Pedersdatter Lindberget (29) .1859
Ole Pettersen (56)	Marie Kristoffersdatter (57)	Peder Johannesen Gjedtjernet Lindberget (58) 1821-1882						Berte Christiansdatter Kvesetberget (59)1827-
Gå til Tabell 2 nedenfor for aneoversikt.		Johannes Pedersen Plate (116) 1797-1892					Mari Mathisdatter Rusanen Græsberget (117) 1796
		Peder Hansen Braaten (Plate) (232)1748-1826				Rønnaug (Rønnov) Gundersdatter Bjerke (233) 1758
		Hans Johansen Plate (Hans Pladt) (464)1703 - 1755			Kari Josephsdatter (465) 1714
		Johan Berendtsen Plate (928)		Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft (929)
		Berendt Johansen Platt (1856) - 1689	Anne Christophersdatter Lang (1857)-1696

Klikk på blå skrift for flere opplysninger .

Berthea (Bertia) Pedersdatter Lindberget (29) 10.05.1859-1938 og Karl Olsen (28) 03.03.1866- 07.09.1925
         Bertheas foreldre var Peder Johannesen Gjedtjernet Lindberget og Berte Christiansdatter Kvesetberget, Berthea ble født 10/5 1859 og ble døpt 17/7 1859 i Hof. Berthea var søster av Amund Pedersen Lindberget 1862-1930. Han var far til Oskar Lindberget 1895-1983.(Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet)
         Karl Olsens foreldre var Ole Pettersen (56) og Marie Kristoffersdatter (57), begge fra Sverige. Karl ble født 3/3 1866 og døpt 19/10 1866
i Østre Aker, Oslo, Akershus.
         Karl Olsen og Bertea Pedersen giftet seg i Oslo 28/4 1889 i Kampen kirke. Karl var fabrikkarbeider og bosatt i Strømsveien 51 (Det er et av de øverste huset i husrekka mellom Ingeborgsgate og Etterstadgata). Han var konfirmert i Østre Aker og hun i Grue. Foreldrene ble registrert som Graver Ole Petersen og husmann Peder Johannesen. Forloverne var Robert Larsen og Karl Lars Johannesen. Ekteskapet ble tillyst 14. , 22. og 28. april.
         Karl skal ha vært glad i damene (forteller Randi som var ca 4 år da han døde og fikk høre dette i slektshistorier seinere.)
Hun husket at Berthea og Karl bodde på Vålerenga i Totengt.
Randi forteller at Berthea var streng, Randi fikk vørterkake men hadde ikke lyst til å spise pga kakerlakker i gården, men måtte spise. De feiret hver 17. mai der ( Randi var født 16/5 og fikk bursdagspresang). De var veldig snille- Fritjof Klemp , barnebarnet, (mer om ham seinere) bodde hos Berthea og Karl helt til Berthea døde. Randis mor fortalte at at det var finneblod i den slekta, det har jeg funnet på Bertheas side, se ovenfor. Det ble sagt at Randi liknet så på bestemoren og naboene kunne si at der kommer "lillebarthea"
        Karl Olsen, Berthea og Karl Aaskar flyttet til Kristiania 7/8 1893. (Fra Østre Aker?)
        I folketelling 1910 blir Karl beskrevet som løsarbeider. Han bodde i Totengate 10 med kone Berthea og 5 barn:
                      Karl Aaskar Olsen 1/12 1889 på 21 i 1910 år som er den vi følger i slektslinjen, han giftet seg med Olga Josefine Hansen
                      Marie Kristine Olsen 11/11 1891 var 19 år i 1910 og ble gift med Sigurd Kristiansen ,
                      Johan Waldemar var 17 år i 1910 og ugift sjømann, ingen barn(?)
                      Bergljot Amanda 15/1 1896 på 14 år giftet seg senere med Fritjof Jonathan Klemp og fikk 4 barn
                                                  førstefødte var Fritjof Waldemar kalt Klempern. Mer om ham lenger ned på siden.
                      Ruth Magdalena f. 21/9 1898 på 12 år i 1910 giftet seg senere med Alf Andersen og fikk 7 barn.
                      1 pleiebarn Peter Johannes var 10 år i 1910 i Totengate 10. ( mer om ham lenger ned på siden)
                      Barbara Charlotte Olsen er ikke registrert i folketelling 1910, men hun ble født 1/11 og døpt 26/12  1901 i
                                                    Vålerenga kirke.  Etter 1902 finner vi henne ikke i folkeregistreringer, så jeg regner med at hun død
                                                    i svært ung alder.
          De hadde 1 losjerende den ugifte fyrstikkarbeider Olaf Brodersen født 04.01.1887, han var i slekt med Karl, mer om Olaf lenger ned på siden. Totengate 10 var "våningshus med 1 udhus med innholdende vedbod og en Bakbygning".
De bodde i første etasje og betalte leie "14 kr pr maaned". Det er 3 leiligheter i første etasje, 3 leiligheter i 2. etasje og 2 kvistleiligheter. Der bodde det til sammen 51 personer. Leiligheten bestod av 2 rom med kjøkken og 10 personer bodde der.

Kartet viser gamle Totengata før OBOS begynte å grave og før brannene slettet noen av byggene til grunnmuren. Tierløkka er helt innerst til venstre og mellom 9 og 13 gikk Totengata i skarp 90 graders sving inn til 11 og 15.

Tierløkka fikk sitt navn etter nærmeste hus nr 10.

           Fra 1900-1925 flyttet familien stadig mellom de øverste hus i Totengt. I 1899 bodde de i nr.15 og Karl hadde tittelen løsarbeider. I 1900 bodde de fortsatt i nr 15 Da hadde Karl tittelen tomtearbeider. I 1902 bodde de i nr 11. I 1904 flyttet de tilbake til nr.15. I 1905 bodde de i nr 15 og han hadde tittelen løsarbeider. De hadde fyrstikkarbeider Olav Brodersen f. 17/5 1863 boende hos seg som logerende. Han hadde vært logerende hos dem også året før. 1909 bodde de i nr 10. I 1924 hadde de flyttet tilbake til nr. 15.
          På kartet nedenunder sees Totengata gå fra Strømsveien mot Jordal (verken Jordal eller Totegata er avmerket i bykartet datert 1911.) I dag er det bare relativt nybyggede hus i Totengata. Strømsveien 31 der sønnen Karl Aaskar bodde med familien lå omtrent på andre siden av Strømsveien, kanskje litt nærmere hjørnet til Ingeborgsgate,
          I følge diskusjon på "nb-no.facebook.com/Kampenfolk/photos/" ble Totengata kalt Knivstikkergata. (Skulle vært morsomt å vite hvorfor, en Vålerengabeboer har fortalt meg at det rundt året 1900 ble begått 10-15 knivstikk i gata!).
Kallenavnet knivstikkergata bekreftes også i tidsskriftet til Vålerenga historielag nr 4 2006. Bildet under kartet kommer også fra dette tidsskriftet. Flyfotoet kommer fra Oslo kommunes fotosamling.

Totengata går inn fra Strømsveien utefor hø. billedkant mot Jordal, omtrent midt mellom høyre øvre og nedre hjørne.

Totengata 8 og 10, 10 bakerst.

         Bildet under skriften viser Totengata 11, Der bodde Berthea og Karl i 1902.
        Bildet til venstre viser Totengata 8 og 10, nr 10 er det bakerste huset. Der bodde Berthea og Karl i 1909 og 1910.
        Bildet over er tatt i 1959 eller 60. Murgården i venstre nedre hjørne er nr 11.Det hvite huset midt på dette bildet er nr 9 eller Herbertgården som den også ble kalt. Bygningene til høyre er nr 13 og 15. I nr 15 bodde de i 1899 og 1900, i 1904 og 1905 bodde de også der, også en gang før 1924 var de på flyttefot tilbake nr 15 .
        Bak nr 9 går Totengata mot til venstre mot Strømsveien. På andre siden av Totengata sees nr 10 og til høyre for nr 10 sees en åpen plass/løkke som er Tierløkka.

Kart over Vålerengen 1938 Oslo kommune

            I 1924 levde Karl og hadde tittel løsarbeider. Året etter i 1925 ble Berthea titulert enke, så Karl døde 1924-1925.
            I medlemsbladet til Vålerenga historielag kan en lese et par fortellinger som beskriver oppveksten i Totengata i begynnelsen av
1900. "Ei lita jentes minner fra Totengata" kommer du til via lenken www.valerenga.org/mgen/2_2000.PDF. Fortellingen
"Østkantunger - barneår i Totengata" kommer du til via lenken www.valerenga.org/mgen/1_2002.PDF. I et par andre utgivelser får en også informasjon om Totengata. Familien Thoresen drev forretningene i nr 1 og 2. Daniel Thoresen drev forretningen i nr 1 helt til slutten av 60-talleet. Denne familien eide nesten alle gårdene i Totengata. De hadde 42 hester på det meste i stallene i gårdene. Etter krigen ble hestene danket ut av biler. I nr 15 bodde 4 familier i 2 etasjer ( i folketellingene er det registrert også beboelse i kjeller / underetasje.) I kjelleren som hadde inngang fra hagen og løkka på baksiden (Rosendal het løkka) var det innredet rom til Martin som var snekker og altmuligmann for Daniel Thoresen, kjøpmannen. Martin sa han bodde i nr 17. Etter det ble han kalt "Martin 17". Siste gården i Totengata var nr 15.

        Fritjof Klemp, som bodde hos Berthea og Karl må presenteres.
Moren, Bergljot Amanda datter til Berthea og Karl, født 15/1 1896 var veldig ung ,15 år, da hun fikk Fritjof, som derfor vokste opp (for det meste) hos Bertea og Karl. Bergliot Amanda giftet seg senere med Fritjofs far , Fritjof Jonathan Klemp, og de fikk 4 barn. Førstefødte Fritjof Waldemar kalt Klempern var født utenfor ekteskap han var barnebarnet til Berthea og Karl. Han bodde for det meste hos besteforeldrene til Berthea døde.
        Fritjof var som Karl en av Vålerengapatriotene. Han ble kalt "Klempern" -Se boken om Vålerenga fotball. Han ble gift med Randi. De var trolig barnløse mener Randi Wang. Han måtte flykte til Sverige under krigen sammen med broren Willy.
Han var ihuga VIF-patriot, og var så nervøs på de viktige kampene at han ikke turte se dem spille inne på Bislett, men gikk utafor og ventet på resultatet. Cupfinalen i 1980 hadde gutta bestemt seg for at han skulle se kampen, så de lenka ham fast til benken.
Etter 10 minutters kamp ble han så urolig og kortpusten at han måtte slippes løs. Han løp inn i garderoben.
Der la han seg ned på kne og ba om at englebarna måtte vinne. Og det gjorde de 4-1 over Lillestrøm.
Det var Klempern som kom med den berømte replikken til en umulig dommer som gikk bort til publikum og ropte irritert:
" Er det dere eller jeg som er dommer her?" Klempern hadde svaret klart: " Der hører dere karer ,han veit ikke det engang!"
Yngve Andersen VIF-spiller på nevnte cupcamp og fast på A-laget siden 1967 var sønnen til Klemperns fetter.
Se bilde av de to på side 9 i "FRA SOTAHJØRNET TIL BOHEMEN" ISBN 82-458-0591-2 (Boken om VIF)

        Olaf Brodersen som bodde hos Berthea og Karl i flere år var nevøen til Karl. Karl hadde en søster, Anne Sofie Olsen, født i 1864.
Anne Sophie fikk et barn ,Olaf, født utenfor ekteskap den 4/1 1887. Olaf ble døpt 8/1 1887 i Oslo . Hun var da 23 år gammel. Faren til Olaf var Laurits Brodersen Danss. I Klokkerboka for Rikshospitalet 1887 finner jeg i dåpsregistrering at far het Laurits Brodersen på 21 år, han var tjenestegutt og mor var pige Anna Sophie Olsen på 22 år. Fadderne het kone Marit Erlandsen og Pige Hanna Kolkin.
Ministerialboka 1887, forteller at faren er registrert som ungkar, tjenestegutt fra Danmark og moren P. Anna Sofie Olsen med anmerking at begge hennes foreldre er svenske men hun er norskfødt. Adressen er Grubegata 9. Olaf ble født i 1866 og moren, Anne Sofie i 1865. Det er klart at Olaf er nevø av Karl og Johannes Olsen. Olaf ble registrert som losjerende hos Berthea og Karl Olsen. Se folketelling 1910 som er beskrevet ovenfor, da var han 23 år gammel. De tok altså til seg Olaf, kanskje da Anna Sofie giftet seg med Ole Kristian Ingebretsen og fikk barn med ham.

        Petter/Peter Johannes Olsenf.: 19/6 1900 ble fostersønn hos sin onkel og tante, Karl og Berthea Olsen.
Hans mor var Marie Olsen født i 1860 og søster til Karl som var 6 år ygre. Hun var vaskepige og fikk sønnen Petter/Peter Johannes Olsen
med kjørekar Ole Johansen som døde ---? Adressen var da Totens gate 10. Hun døde på Rikshopitalet 9/10 1908 og ble begravet 7/10 1908. Hun døde av cancer i mage og bodde før hun døde i Østerdalsgata 6.
         Peder Johansen døde på Ammerudhjemmet i Oslo 27/12 1981. Han ble gravlagt 8/1 1981 på Grefsen Kirkegård. (Grav 07.032) Ingen opplysninger om etterkommere. I dødsannonsen i Aftenposten 4/1 1982 sto det "Vår kjære pensjonær " og underskrevet med Ammerudhjemmet.
         Karl olsen døde 7/9 1925, 59 år gammel på Ullevål sykehus av hjernslag og canser prostatae.

Peder Johannesen Gjedtjernet Lindberget (58) 1821-1882 og
Berte Christiansdatter Kvesetberget (59)1827-
         Peder ble født 18/9 1821, døpt 21/10 samme år. Han døde 17.10.1882. Han giftet seg i 1844 med Berte Christiansdatter Kvesetberget, av skogfinneslekt, født 28/2 1827 .Hun kom fra Vestre Kvesetberget og døde 2/12 1897. Ekteparet overtok småbruket Vestre Lindberget i Hof Finnskog. Peder bodde på Kvesetberget da han giftet seg i 1844. De flyttet til Lindberget ca. 1850. Der bodde de til de døde.
Peder og Berte fikk 11 barn, blant dem som nr 7 i rekken Finner vi Berthea som er neste ledd i slektslinjen. Bertes foreldre var Christian Pålsen Kvesetberget og Marthe Andersdtr. Hytjantorpet
       I 1865 ved folketelling i Hof drev Peder bruket Lindberget under Berg og var registrert der som "husm. med Jord". Peder og Berthe hadde 7 barn boende hjemme.
           Johannes Pedersen på 22 år,
           Kristian Pedersenpå 17 år,
           Martin Pedersen på 13,
           Peder Pedersenpå 10,
           Berthea Pedersdatter som er den vi skal følge videre i rekken var 8,
           Amund Pedersen var 4 og
           Maria Pedersdatter var 1 år.
På bruket var det 1 hest, 3 kuer, 7 sauer,
4 geiter. Av jorda fikk de 1/2 enhet bygg, 1 med blandkorn, 4 med poteter og 1/2 enhet havre.
Det er bemerket i foketellinga at i sokn 5a og 5b er det til sammen 150 kvæner.
Peder og Berte hadde følgende barn som ikke bodde hjemme i folketellingen i 1865 :
          Mathea Pedersdatter født 28/4 1846 døpt 14/6 1846
          Carine Pedersadatter født 11/7 1844, døpt 26/12 1844.
          Andrine Nicoline Pedersdatter født 6/7 1841 døpt 26/12 1841.
          Christine Pedersdatter født25/2 1839, døpt 16/6 1839.

           Bildet er innkjøpt på " Platestevne"

              Bildet ovenfor viser Lindberget 1901.
            I dette huset bodde Peder og Berte og
            alle barna deres ble født der.

            Vi ser stående fra venstre: Dyrlege Amund Borg
            Amund Lindberget, Peder Lindberget (Taihaugen)
            Olea Lindberget (født Branes), frk. Sellvik,
            Johanne (Nanna) Borg, (senere Mauland),
            Thorvald Vold (sønn av presten Vold)
            og Oskar Borg.

Johannes Pedersen Plate (116) 1797-1892 og Mari Mathisdatter Rusanen Græsberget (117) 1796 - 1883
          Johannes ble født 1797, hans foreldre var Peder Hansen Braaten Plate og Rønnaug Gundersdatter Bjerke/Børke.
Johannes ble gift med Mari Mathisdatter Rusanen Græsberget født på Gården Vesterhaug i Græsberget 1796, død 1883.
(Johannes er hovedperson i Åsta Holths roman med samme navn.) Mari Mattisdatter slekter i rett linje fra slekten Mulikka og flere andre skogsfinneslekter på Finnskogen. Hennes foreldre var Mathis Poulsen Rusanen og Ragnhild Syverdtr. Langbraaten
Johannes og Mari giftet seg 2/7 1819 i Grue Hedmark.
          Johannes var kusk hos fogden i Solør og Odal. De leiet først husvære i Græsberget.
Siden fikk de overta husmannsplassen Gjedtjernet under fogdens gård Møistad i Grue.
          Johannes ble berømt for sin heltemodige redningsinnsats under brannen i Grue kirke i første pinsedag i 1822 der 116 mennesker mistet livet i flammene. Johannes reddet et barn ut av flammene. Mange døde i brannen bl.a. fogden Dines Guldberg Høegh, også søstera til Johannes, Katrine fra Sorknes, døde i brannen . I "Rigstidenden" i slutten av mai 1822 var det skrevet en artikkel om hendelsen av presten Iver Hesselberg som hadde stått på prekestolen i Grue kirke da brannen oppsto og som klarte redde seg ut av et av vinduene.
         "Omtrent Kl.11 om Formiddagen, medens Presten talede fra Prædikestolen, hørtes pludselig en sterk Dundren lig Torden, og i samme Øieblik, just som man reiste sig op fra Stolene for at undersøge Aarsagen dertil, brøt en overordentlig voldsom Ild , ledsaget av sort Tjærerøg
udenfra ind gjennem et Vindue paa Kirkens sydvestre Kant, Vinden var sterk sydvest, og alligevel omspændte Ilden i faa Øierblikke den hele Kirtke, der var en ældgammel Træbygning, gjennomtrengt af Tjære, og nu formedelst en Maaneds vedholdende Varme fortørret. Alle stormede da til Kirkedørene, der vel var tillukkede, men ikke tillåsede, og flere mennesker reddede sig i Begyndelsen derigjennem, især gjennem den søndre Dør. Disse dørenes uheldige Indretning forhindrede imidlertid, at alle kunde redde sig. De gik nemlig, som Kirkedøre i Almindelighed, indad, og blev saaledes ved den vodsomme Tilstrømmen af Menneskemassen trykkede til, uden at det var muligt enten udenfra eller for dem , der stod Dørene Nærmest, at faa dem op. Døren ved Sakrestiet var længst borte fra Ilden, men da Nedgangen fra et Kor eller Pulpitur ovenpaa var lige bak Døren, blev denne ogsaa trykket til af den fra Koret nedstrømmende Mængde. Størstedelen af dem som sad paa Pulpituret, kom formedelst Trængselen ikke engang ned i Kirken, men kvaltes og opbrændtes, saaledes at deres til Kul fortærede Legemer stod, da Kirken styrtede sammen, pakkede paa hinanden i Trappen, indtil Vinden bortviftede ogsaa dette Støv. Vinduerne var temmelig høit fra Jorden, dog reddede mange sig derigjennem, fornemmelig igjennem de paa begge Sider af Alteret værende Vinduer. Fra det Øieblik, da man merkede Ilden , indtil Kirken styrtede sammen, forløp omtrent et Kvarter."

          Ekteparet fikk 10 barn, hvorav 9 vokste opp og har gitt oss følgende slektsgrener:
Det er slektsgrenen Lindberget vi skal følge i den aktuelle slektslinje.
Johannes og Mari fikk barna: Ragnhild Johannesdatter, fra henne utgår Plateslektsgrenen "Knauserud"
                                            Peder Johannesen 18/2 1821, døpt 21/10 1821. Han er den som
                                                                                         følges i slektslinjen og fra ham utgår "Lindbergegrenen"
                                            Martin Johannesen Druknet som 13 åring.
                                            Johannes Johannesen, fra ham utgår plateslektsgrenen "Dulpetorpet"
                                            Karen Johannesdatter, fra henne utgår grenen "Schumannsbråten".
                                            Maren Johannesdatter 2/3 1832 døpt 25/3 1832 i Grue, fra henne utgår grenen "Østersund i Sverige"
                                            Olia Johannesdatter 29/1 1835 døpt 15/3 1835 i Grue, fra henne utgår grenen "Kvesetberget"
                                            Martin Johannesen 22/3 1837 døpt 16/4 1837 i Grue, fra ham utgår grenen "Gjedtjernet"
                                            Ole Johannesen , fra ham utgår grenen "Skaslien"
                                            Johanne Johannesdatter 12/7 1843 døpt 3/9 1843 i Grue (da var Mari 47 år!) Herfra utgår grenen "Bekkesletten"

Peder Hansen Braaten (Plate) (232)1748-1826 og
Rønnaug (Rønnov) Gundersdatter Bjerke (233) 1758-1813.
         Peder ble født 8/8 1748 på bruket Braaten. Han døde i Grue 20/10 1826. Peder overtok gårdsbruket Braaten etter sin mor og stefar i 1782. 31. oktober 1780 giftet han seg i Hof kirke med Rønnaug (Rønnov) Gundersdatter Bjerke 1758-1813. Rønnaug ble født på Søndre Bjerke i Hof. Hennes foreldre var Gunder Olsen Børke og Sigrid Larsdtr.
        Om Peder og Rønnaug ble det sagt at han var en "sterk og stilig kar" og hun var "sjelden vakker". De var et "stilig brudepar som det gikk gjetord om i Grue og Hof". Bygningene på Braaten er så gamle at man antar de sto der allerede i 1737 da klokker Plate kom dit.
        Peder og Rønnaug fikk 6 barn. I 1801 ble det registrert at Peder og Rønne ( som hun kalles i folketelling) hadde alle boende hjemme:
                      Hans Pedersen på 20 år, døpt 23/12 1781 i Grue
                      Gunder Pedersen på 16, døpt 26/6 1785 i Grue
                      Christian Pedersen på 13, døpt 4/5 1788 i Grue
                      Syver Pedersen på 8,
                      Johannes Pedersen på 4, som er den vi følger i slektslinjen
                      Catrine Pedersdatter på 10 år.
De hadde også boende på gården en Halvor Erichsen på 71 år som var Peder sin
"stiffader" = stefar? som var gift med Sigri Olsdatter på 54 år som også bodde på gården.
        Peders mor, Kari, levde 32 år lenger enn faren, Hans, så hun har sikkert giftet seg for annen gang med Halvor Erichsen og etter at Kari Josephsdatter døde i 1787 giftet Halvor seg på ny med Sigri Olsdatter.

Arnestedet Braaten 2005 Fra plateslektens hjemmeside

Hans Johansen Plate (Hans Pladt) (464)1703 - 1755 og Kari Josephsdatter (465) 1714 - 1787
Hans ble født 1703 og døde 1755. Han giftet seg 17/7 1741 med Kari Josephsdatter født 17/7 1714.
Hun var født i Lystad i Brandval og ble gravlagt 19/6 1787.
Hans søkte klokkerstillingen i Grue 23/12 1736. Han fikk ikke stillingen fordi han ikke var lærd.
Derfor drev han privatundervisning rundt på gårdene. (Mer om denne historien på hans side)
Han ble innsatt som klokker 12/11 1737 etter at den nye klokkeren trekker seg av økonomiske grunner.
Hans var en fattig prestesønn da han kom til Grue. Han bygslet gården Braaten ved Gruset fra 1739.
Gården lå under prestebolet og der ble ekteparet boende.
De fikk 8 barn, men bare 3 levde opp. Blandt dem, som nr 5 i rekken, Peder som vi følger i slektslinjen.
Mer om barna står skrevet på Hans sin side. Mer om Karis slekt på Hans sin side.)

Johan Berendtsen Plate (928) og Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft (927)
Johan ble født 16/12 1657 og døde 4/5 1719. Han giftet seg med Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft som døde i 1712.
Johan ble teologistudent i 1678 og ble personellkapellan og senere sogneprest i Enebakk prestegjeld. Sognepresten der var Peder Evensen Lauthen (Løten) og han var gift med Kirsten Jensdatter Kraft som døde i 1696 i Enebakk. (Mer om den linjen på Magnhilds side)
Johan giftet seg med sogneprestens datter og etterfulgte sin svigerfar som sogneprest i 1697. Ekteparet fikk 9 barn (mer om dem på Johan sin side). Blant dem som nr. 7 sees : Hans Johansen Plate som er neste ledd i slektslinjen.

Enebak kirke (fra enebak-kirken.no)

Berendt Johansen Platt (1856) - 1689 og Anne Christophersdatter Lang (1857)-1696
Berendt døde 1689. Navnet Platt ble fornorsket til Plate. Han ble gift med 1)Karen Jochumsdatter død 1650. Hennes far var
gullsmeden Jochum som hadde Berendt i lære.
Berendt og hans første kone Karen fikk to barn, en sønn som døde 2 år gammel og en datter som ikke giftet seg.
Han giftet seg etter Karens død med Anne Christophersdatter Lang som død 1696. De giftet seg 19/1 1651 De fikk 7 barn. Blandt dem Johan Berendtsen Plate som er den som følges i anelinjen.

Hjem

Referanser: "Familieutskrift " utgitt av foreningen for plateslektens grener i fra Solør trykket 2010.
                   plateslektens nettside
                   foredrag holdt av slekten på slektsstevner
                   Randi Wang
                   Folketelling 1910
                   FRA SOTAHJØRNET TIL BOHEMEN" ISBN 82-458-0591-2
                   Klokkerbok Østre Aker 1866
                   Folketelling 1865
                   Folketelling 1801
              Klokkerboka for Rikshospitalet 1884 - 1889, 1887, side 86 , nr 10
                  Ministerialboka 1885 - 1890, 1887, side27, nr 3
              familysearch.org
                  Vestre Ager minesterialbok 1855-1877, 1859 vigselsprotokoll 23. januar: Side 83
                  familysearch.org
                  google map
                  Folketelling des 1899
                  Folketelling 1900 for 0301 Kristiania
                  Folketelling des 1905
                  www.valerenga.org/mgen/1_2002.PDF av Vera Fribø
                  www.valerenga.org/mgen/3_2004.PDF av Alf Kryhlmann.
                  familysearch.org og ministerialbok Kampen kirke 1889 side 46, nr 19
                  Vålerenga 1899-1930 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=241&uid=162108&js=j)