|
Anetavle for Anne Christensdatter som
var gift med Govert Guttormsen Foss
Hamre. "Hamre/Tjos/Dolholt-linjen" Tabellen går tilbake til Oluff på Hamre ca 1480, til lagrettemannTorjus Eig 1546, til Anstein Gunnarsen Tjos/Kjos 1588, til Bergulv på Dolholt f. ca 1470, til Amund Tjore 1578 og via Jørgen Madsen Høigilt nåes Jørgen Madsen Høigilt ca 1570 Opplysning om den enkelte i tavlene sees lenger ned på siden. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Tabell 3
Tabell 4
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hamre g.nr 1 Hamrenavnet, et naturnavn, tyder på at garden er svært gammel. Nabogården Ve er kanskje enda eldre. Det var nok laksen som lokket de første til å slå seg ned her. Og laksefisket har helt opp til vår tid vært av stor betydning for gården. Gården som var på 3-400 mål dyrket mark og 4000 mål skog hadde et laksefiske som kunne tilsvare de andre verdier på gården inkludert hus, jord og skog. Til ca1850 lå tre av de gamle hovedbrukene i en klynge mens det 4. hovedbruket Haugen (Ospehaugen) lå noe lenger ute. På 1500- tallet og først på 1600-tallet var Hamre en samlet enhet med en bruker. De første skriftlige kilder kommer fra et par rettssaker fra Oslo lagting. Gulaug (Gulo) (Ola trolig på muntlig tradisjon) er ellers mest kjent som den som førte strid med Gunuld for å forhindre ham i å gifte seg med Mette Lauritzddatter på Kjevik. Fra 1628 står Gulaug som enebruker med skyld av 6 huder nedsatt til 4 huder fra 1668. Fra siste halvdel av 1600-tallet deles gården i to bruk, Ansteinbruket og Knutebruket. På denne tid førtes gårdens to bruk opp med 8 tønnerog buskap på 20 naut, 3 hester og 30 smaller (geiter og sauer). Det var 3 tjenestedrenger på gården. Gården var altså stor og rik og måtte betale store skatter i 1661 nevnes: Leding 2 ort, arbeidspenger 1 rd, korntiende 2 1/2 tn, ost og kvegtiende 1 ort og 8 sk, fisketiende 2 rd. Denne skatten tilsvarte minst et kuverd. Det nevnes at gården hadde "it gaat quernested" trolig beliggende på Ve. Hamre var i 1664 ført opp som postgård. De måtte alltid ha hester stående ferdige og folk som kunne føre posten videre til neste postgård. Postgårdene slapp å stille soldater og betale for soldatlønn, men om det oppveide ulempen er ikke sikkert. Gården brant ned i 1717 se historien under Aanon Anstensen Hamre. Hvis en går tilbake til 1699 finner en samlet for hele Hamre : 4 hester, 16 storfe, 17 sauer og 17 geiter, dessuten kan kan en ta med at Torbør Ulfsdatter hadde ei ku og 6 geiter i 1725. Ingen sæter, men 5 husmannsplasser : 2 på Sanden, 1 i Grovika, Haven, 1 i Monen, 1 i Bøkeren, 1 flomkvern på fremmed grunn ...... en laxevadi Grovig, og en ditto på Sanden, samt to laxegaarde i elven, kommisjonen foreslo skylda økt med 1/4 hud og gården ble ført opp som postgård. På 1700-tallet blir Hamre trebruksgard og på slutten 1700-tallet forsvinner slektslinjen fra Hamre ved at Anne Aanonsdatter Hamre som døde før 1770 giftet seg med Christen Tellefsen og fulgte ham til Sandnes. Hamres videre historie faller derfor utenfor denne slektssagaen. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Aanon Ansteinsen Hamre
(1695) - 1770 (326) og Maren Jørgensdatter Aabel (1701) - 1782
(327) Aanons foreldre var Anstein Aanonsen Hamre og Anne Guttormsdatterr Foss. Marens foreldre var Jørgen Madsen Høigilt og moren var trolig ei datter av Jens på Aabel. De fikk : Anne Aanonsdatter Hamre se nedenfor. Todne som giftet seg med Jørgen Tellefsen Aanon hadde sittet med halve Hamre 2 huder. Svigersønnen Jørgen Tellefsen, gift med Todne, hadde ved follaugskontrakt 1768 fått 1/2 hud og hadde innløst 1/2 hud. Ekteparet var velstående folk. Aanon og Anstein ble i 1727 stevnet for retten etter slagsmål med kniv i bryllup på Høyelt. Der hadde de tirret en soldat, constabel Torjus Torjusen. Aanon hadde rakt fram en kniv til Torjus og sa : "brug dig nu og vis at du er kongens karl! Torjus brukte kniven så Ole Salvesen Rugsland ble skadet og constabel Peder Larsen fikk en finger skåret av. Utgangen på denne saken kjenner en ikke til. Aanon er trolig Aanon i dette avsnitt og Anstein var trolig Anstein Olsen gift med Marthe Arnesdatter fra Rugsland enke etter Aanon Ansteinsen. Maren bestred den follaugskontrakt (kårkontrakt) svigersønnen hadde. Hun sa at kontrakten var gjort mot hennes vilje ......"ved dom falder det ene giedskind tilbake til stærvboet (dødsboet) og enken annammer det halve boe selv til bruugs og ei inngiver sig i folloug (kår)". Etter dommen ble hele formuen satt til 614 rd. Innbefattet 250 rd som kom fra 1 hud og 1 gsk som kom fra kontrakten som ble satt ugyldig. Ved dette skifte i 1770 møtte halvbroren til Maren, Jens Guttormsen Aabel, som var en god økonom og satt med store rikdommer i Aabel. Maren ga senere fra seg gården. Ved skifte etter henne i 1782 ble det bare auksjonert løsøre for 133 rd. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Jørgen Madsen
Høigilt-Aabel 1654 - 1701(654) og Anne Larsdatter (655) Jørgens foreldre var Mads Jørgenssøn og Marie Hansdatter på Høygilt i Birkenes. Han ble født 1654. Anne Larsdatter var fra Vesterhus i Høvåg sogn. Hun ble født ca 1670 og døde 1730. Hun var datter av Lars Thorkilssøn på Vesterhus og Inger Olsadatter Jørgen Madsen ble en rik mann på Aabel. På folketellingslisten for Birkenæs i 1701 altså samme år som mannen døde står hun som bruker og eier av 11 1/4 Kalveskind (eller omtrent en tredjepart av Aabel gård ( de to andre tredjedelene eide og bruktes av Knud Olssøn fetter til Guttorm Guttormsøns (Annes neste mann) ) Jørgen giftet seg med Anne Larsdatter. De fikk barna : Inger (1695) som ble gift med Tomas Olsen Isefjær i Høvåg Maren 1701 som ble gift med Aanon Aanonsen Hamre. Maren er den som følges i denne slektslinjen . Halvbror til Maren Jens Guttormsen ligger i en annen slektslinje mer om Anne og gården Aabel på den siden. Ved skifte etter Jørgen på Aabel 10/10 1701 var det løsøre for 408 rd og netto 365 rd.. Han eide 1 1/4 hud i Aabel. Ved dom i 1684 ble Jørgen tilkjent 9 ksk i gården , det gamle Høyelt godset. Dette var en sak mot Ole Knudsen som var lensmann slik som hans far Knut. Ved ny dom i 1686 fikk han 3ksk til. Mads hadde også arvet 3 ksk etter moren sin, Mari Hanssdatter. Dette ble till sammen 1 hud og 3 ksk med skyld på til sammen 11 1/4 ksk.. Med dette dannes det som kalles Høyelt-godset i Aabel. Etter dommene flyttet Jørgen Madsen trolig til Aabel. Da enka etter Mads giftet seg med Guttorm Guttormsen på Foss ble det Foss-folket som fikk råde over hele Aabel. Hartvig Munthe mener at Jørgen uten tvil er ætling etter Mats Abbell (Mads Abbill) som nevnes i 1618 til 1633 og er den første Aabel Hartvig Munthe har kommet over og som trolig er den samme som S.H. Fine - Grønn Abel-slektens norske stamfar som døde i 1664 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Mats Jørgenssøn (1308) og Marie Hansdatter (1309) Mats og Marie på Høigilt i Birkenæs fikk sønnen Jørgen i 1654 se avsnittet ovenfor . |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lars Thorkilssøn
- 1701 (1310) og
Inger Olsdatter -1690 (1311) Anne Larsdatter som giftet seg med Jørgen Høigilt- Abel var datter av Lars Thorkilssøn på Vesterhus som døde 1701, og Inger Olsdatter som døde 1690. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ansten Aanonsen Hamre ca
1670 - 1701 (652) og Anne Guttormsdatter Foss (653) Hans navn er blitt skrevet Ansten, Anstein og Ansteen. Ved Skifte blir han kalt Ansteen den yngre, trolig for å skille ham fra Anstein Aanonsen som samtidig også satt på Hamre. Denne siste Anstein var sønn av Aanon Knutsen Hamre. De var fettere på mødrenes side og tremeninger på fedrenes side. En stund etter 1690 må Ansten ha kommet hjem fra Kjøbenhavn. Han overtok da halve bruket i1693 Han og stefaren Ole som var bruker av andre halvparten klarte ikke bli enige om noe gods i gården som Ansten mente at Ole "under hans umyndige aar haver kjøbt og løst." Dette havnet i retten ved "maalestefne" på Hamre i april 1697. Retten kom til en avgjørelse som Ola ikke ville vedta, om saken gikk videre vites ikke. De kommer trolig til enighet ved kontrakt året etter, I 1697 stevnet Ola Olsen Haanes sin fetter Anstein Aanonsen Hamre for æreskjelling. IO Bua skulle de to ha trettet om et brev som Ola hadde gitt Maren Strømme og Anstein skulla ha sagt at "Jo bitter død haver du givet hende, og de er en æresløs hund og tyv" Anstein unnskylder seg med "drukkenskab betagen" men blir dømt til å betale " til nærmere afskye for sligty herefter at begaa-- fire rd til Kristiansand domkirke." Ansten giftet seg med Anne Guttormsdatter Foss og de fikk sønnen Aanon som er neste mann i anelinjen. Annes foreldre var Guttorm Knudsøn Østre Foss og Thora Guttormsdatter Boen Ved skifte etter slektslinjens Ansteen var der i boet sølv for 32 rd, utlånt 21 rd, totalt med løsøre 148 rd. Han hadde løst ut søstrene fra gården og eide halve gården, 9 3/8 eng. Anne var gift 3 ganger. Ektefelle nr 2 var Ole Olsen Haanes som døde allerede i 1705 med ham fikk Anne sønnen Anstein i 1705. Den tredje mannen var Aanon Jensen Raen. Med ham fikk hun to barn : Sønnen Ole født 1709 så dattera Anne født 1712 Datteren, Anne, døde samme år som halvbroren Gulaug (1720.) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Aanon Anstensen Hamre
(1647)- 1677 (1304) og Torbør Ulfsdatter Haanes (1305) Aanon og Torbør fikk: Ansten som fortsatte på Hamre og er den søm følges i slektstreet. Todne som som først ble gift med Tellef Aagesen Knarestad (skifte etter ham 1711 på Hamre) Senere gift med Gunder Christensen Gil. Todne døde 1730. Aaste som først ble gift med Povel Gulaugsen Foss, senere med Nils Olsen. Hun dro til Foss og Have. Aanon og Torbør satt i stor velstand på Hamre. Ved skifte var der sølv for 129 rd, pantesølv for 198 1/2 rd, pant i Kjevik 50 rd, i " reede Penge" hele 317 rd. Sammen med løsøret ble inntekten 992 rd. Dessuten satt Torbør med 9 3/4 " vurderingsgods " i Hamre. Noe eiendom (i Klepeland Søgne og øvre Timenes) ble tilskrevet Torbørs annen ektefelle Ole Endresen og noe (i Kjevig) til deres sønn Torjus Olsen (fra 2. ekteskap). I oktober 1717 gikk det en stor ulykke over gården. Den ble lagt i aske under ene stormnatt. Oppsitterne var Ole Endresen, Ansten Aanonsen Aanon Jensen og Aanon Anstensen. De forteller på Oddetinget at "natten til tirsdag i mellom 4. og 5. october sist avvigt udi den haarde nordveststorm ved ulykkelig ildsvaade med alle sæde og udhusesamt den hele avling af korn och høe er opgaaen og lagt i aske." På tinget krevde Hamrefolket lettelser i skatter og kontribusjoner. Da Ole Endresen i 1721 overdro gården til sin stesønn Aanon Anstensen heter det " Efter skadelig ildebrand maa gaarden opbygges af nye". Aanon slapp med follaug for de gamle og 30 rd kontant. Samme år låner han 90 rd. av Guttorm Guttormsen Aabel og av faren 115 rd i 1724, sikkert for å greie kostnadene med nye hus på gården. Torbør var datter av lensmann Ulf Haanes og altså søster til Torjus Hammer som giftet seg med enken etter Ansten Gulaugsen Hamre som var far til Aanon ,hennes mann. Eller for å si det på en annen måte: mor( Siri) og sønn (Aanon) giftet seg med søsknene Torjus og Torbør. Torbør giftet trolig ganske raskt på ny etter at Aanon døde. Torbør ble gift for annen gang med Ole Endresen Timenes. Ole Endresen ble i 1690 stevnet for retten av futen. Han ble stevnet som formynder for stesønnen Ansten Aanonsen. Ansten hadde vært stevnet to ganger for leiermål (ulovlig sex med for eksempel nær slektning) med Birgitte Torjusdatter (kanskje datter av Torjus Hammer som var Anstens svigerfar i så fall var Birgitte halvsøster eller stesøster). Anstein hadde ikke møtt i retten angivelig fordi han var i Kjøbenhavn. Formynderen ble på Anstens vegne dømt til å betale bot på 3 lodd sølv og 3 rd. i saksomkostninger.... " hvilket alt han hannem udi hans tilhavende arvepart hafver at decortere". Det kunne gå heftig for seg på festene også i gamle dager. I 1686 var det "fæstensøll" på Hamre. Ola Endresen kom i trette med sin svoger Ola Rugsland.(Han var fra Haanes og ble lensmann i Birkenes). Ola Hamre ga Ola Rugsland "it pahr ørefiger" og ble stevnet for retten for dette og ble dømt til å betale bot til kongen tvende gange fire mark sølv og i sakskostnad 5 mark. Det hadde vært skogbytte på Hamre men uten at partene var tilfredse. I 1717 medførte dette til slagsmål mellom og Gulaug Anstensen Hamre (18 år) og Jens Nilsen Ve (like gammel) som var kommet i "slagsmaal og clammeri " med Ole Endresen Hambre og hans søn Torgius Olsen. Det ble vitnet at Gulaug hadde kommet opp på loftet til Ole Endresen "og truede og slog i bordet, for Ole havde hugget saa meget i vurdningsskoven. Kjerringa til Ole,Torbør Ulfsdatter, tok da affære og slo Gulaug over armen med stokken sin. Gulaug gikk enda ut men kom tilbake med Jens Nilsen Ve. De "tok da til .... at ræge og skue den gamle mand - han var da over 70 år - saa den ene og saa den andre side." Da kom Torjus, sønnen til Ola, treiv i halskluten til Jens med den ene handa og slo med den andre og fikk ham under seg. Mens dette stod paa rægde og skuede Gulaug paa Ole Endresen saa han gikk overende." Gulaug tok fatt på Torjus og slo ham ned, men da kom Henrik Ansteinsen, Gulaugs slektning, og fikk ungguttene ut. I 1719 faller dom, "drengene" var under 18 år og kunne derfor ikke straffes fullt ut, men blir dømt til å betale hver 3de 6 lodd sølv til kongen og for helligdagsbrøde 3 lodd sølv. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ulf Haanes (2610) Ulf var lensmann Han fikk barna : Torbør Ulfdatter Haanes som giftet seg med Aanon Anstensen Hamre, se avsnittet ovenfor og hun er den som følges i slektssammenheng. Torjus Ulfson Haanes som dro til Hammer. Han ble gift med enken etter Ansten Gulaugsen Hamre. (se avsnittet nedenfor) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ansten Gulaugsen Hamre ca
1600-1658 (2608) og Siri Henriksdatter Tjore (2609) Anstens foreldre var Gulaug Oluffsen Hamre og Marthe Aanonsdatter Dolholt. Di fikk barna: Aanon som overtok garden Hamre og er den vi følger i slektslinjen Jon Bent (1655) dro til Grødum i Birkenes. Ingeri ble gift med Svend Halvorsen Gjusvik (av Gjusvik-ætt). Faren Gulaug fikk trolig gjennom sitt gifte med Marthe store eiendomsinteresser i Landvik. I 1645 var han, far til Ansten, eier av 2 1/2 hud i Skiftenes og 2 huder i Tjore. Ansten kom til Tjore og var der i 1645 og eide da 3 huder i gården. Han ble gift med Siri Henriksdatter, datterdatter av Gjerul Gjerulsen på Øvre Tjore. Siris søster Gunhild Henriksdatter var i 1651 gift med Tore Hauge i Fjære. Ansten satt på Midt-Tjore til 1656. En desembernatt i 1655 ble hele gården lagt i aske. Ansten flyttet etter brannen til Hamre. Han døde før 1661 for da ble det registrert at enken hadde giftet seg på ny med "Torgius Hammer"=Torjus Hammer som var sønn av lensmann Ulf Haanes. Da Anstens og Siris sønn Aanon overtok Hamre flyttet hans mor og stefaren Torjus til Aalefjær. Ananons yngre bror Jon kom til Tjore. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Henrik Nn Tjore (5218) og Nn Gjerulsdatter Tjore
(5219) Nn Gjerulsdatters far var Gjerul Gjerulsen på Øvre Tjore. Henrik og Nn fikk døtrene ; Siri Henriksdatter som giftet seg med Ansten Gulaugsen Hamre og er den som følges i slekta. Gunhild Henriksdatter var i 1651 gift med Tore Hauge i Fjære. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Gjerul Gjerulsen Øvre Tjore (10438) Gjerul fikk dattera Nn Gjerulsdotter mor til Siri Henriksdatter som giftet seg med Ansten Gulaugsen Hamre. Se litt ovenfor. Tjore var den største gården i Landvik . Tjore besto av tre fullgårder. Øvre Tjore var den største av de tre og hadde fra gammelt skyld på 6 huder. Tjoregårdene med unntak av Nedre TJore har vært i bondeeie så langt tilbake en kan finne. Gjerul Gjerulsen var sønn av Gjerul Ommundson. Gjerul Gjerulsen var bruker og/eller eier av Tjore Vestre fra ca 1630 til 1673. Gjerul Gjerulsen blir nevnt siste gang i 1630 og var trolig død på den tiden. Enka etter Gjerul (mor til Nn Gjerulsdatter i avsnittet ovenfor) giftet seg med Aanon Nilsen som var sønnesøn av Aanon nevnt i 1591 som lagretteman. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Gjerul Ommundson (20876) Gjerul Ommudson fikk sønen Gjerul Gjerulson Øvre Tjore. Han var bruker og/eller eier av Tjore Vestre før 1617. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ommud Nævesdal (41752) Han hadde 3 h i Øvre Tjore. Ommud Nævesdal fikk sønnen Gjerul Ommundson. Den første som en har skriftlig vitnemål om på Tjore er en Amund Tjore som i 1578 ble stevnet for Herredagen av Erik Munk for "aa ha levet sammen med sin quinde ugift, for nært skyldskap og hekseri". Erik Munk hadde det med å saksøke folk for slikt. Amud ble frikjent. Hvem denne Amund var vites ikke men Johan Tveite skriver at det kan ha vært Ommud Nævesdal eller Anond Tjore som var lagrettemand i 1591. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Tjore G.nr 1 Tjore var den største gården i Landvik. En gammel skyld var på 14 1/2 hud. Det var tre fullgårder der, Øvre Tjore hadde skyld på 6 huder, Midt Tjore på 4 1/2 hud, Nedre Tjore på 4 huder. Navnet tyder på at gården er eldgammel og det er naturlig for de naturlige forhold er ideelle for jordbruksnæring. Gården var fra første registrerte stund bondeeid med unntak av en hud i Nedre Tjore som var kongens. I 1651 eide borgermesteren i Skien 3 huder i Nedre Tjore men senere gikk hele Nedre Tjore over til Tjøre-ætta |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gulaug Oluffsen Hamre ca
1570-1657 (5216) og Marthe Aanonsdatter Dolholt
(5217) Gulaugs foreldre var Oluff Gulaugsen Hamre og N. Ansteinsdatter Tjos. De fikk barna: Ansten som overtok driften av Hamre etter faren og er den som følges i slektslinjen. Knud (1601) som dro til Dransholt og Hamre (Ve) Jon som brukte 1/4 av Hamre. Han døde ca 1650. Aase som først ble gift med Nils Christensen Ve og dro dit. 2. gang gift mede Halvor Stiansen (Løddesøl). Han var som faren og farfaren en mektig mann. Han eide så mye penger at han kunne låne penger til den alltid pengelense kong Kristian IV . Johan Tveite regner med at han drev med tømmerhandel og at han skaffet tømmer fra egne eiendommer. Han eide i 1645/49 22 huder 8 eng. bl.a. Uldal i Mykland 2 huder og Lille Uldal 1/2 hud. Dette var en veldig eiendom med 20 000 mål skog. Han fant kona , et høvelig gifte i Landvik. På slutten av 1500-tallet giftet han seg med Marte Aanonsdatter Dolholt av den mektigste og jordrikeste ætt i Landvik på den tiden. Martes far var Aanon Jonsen Dolholt 1591- . |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Aanon Jonsen Dolholt, lensmann 1591- d. ca. 1620
(10434) Aanons far var Jon Bjørnsen Dolholt. Hvem som var hans mor og ektefelle vites ikke. Aanon og ektefellen fikk: datteren Marthe som giftet seg med Gulaug Oluffsen Hamre og er de som følges i anelinjen. Jon. Jon og Bjørn overtok hver sin fjerdepart i Dolholt som de drev videre fra 1640 årene Bjørn. På den tiden Jon og Bjørn drev sine parter var gården på 6 huder. I 1591 var han lensmann og sendemann til kongehyllesten. Sammen med broren Torkel eide han hele Dolholt Tilsammen eide Aanon og Torkel 21 1/2 hud jordegods i 1617. Det var en kjempestor gård på den tiden. I perioden etter Aanon og Torkels drift av Dolholt blir gården delt opp ved forskjellige skifter i mindre gårder. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Jon Bjørnsen Dolholt nevnt 1577-1583 (20868) Jons far var Bjørn Bergulvsen og mor er ukjent for meg. Også ektefellen er ukjent. Sammen fikk de: sønnen Aanon. Han fortsatte på Dolholt etter foreldrene. og er den som følges i ættelinjen. Torkel. Torkel og Aanon eide tilsammen hele Dolholt, halvparten hver. Han giftet seg med Gunhild Tordatter Eidbo fra Dyvåg Jons økonomi var såpas god at han i 1577 lånte penger til Gaute Gislesen og fikk pant i Vatne i Vegusdal. I 1583 eier han med pant en gård i Håbesland i Birkenes. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bjørn Bergulvsen Dolholt nevnt 1539 og 1561 (41736)
Bjørns foreldre var Bergulv på Dolholt og trolig Gunhild Salvesdatter. Hvem Bjørn var gift med har jeg ikke funnet men han fikk sønnen Jon med den unevnte kona. Bjørn møtte på Nersten i 1561 og faren må ha dødd før dette. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bergulv på Dolholt f. ca 1470 d. før 1561 (83472 ) og
Gunhild Salvesdatter (83473) Bergulv og Gunhild fikk sønnen Bjørn som drev gården Dolholt videre og ligger i ættelinjen vi følger. Ætteboka på Dolholt er ført tilbake til Bergulv. Vi vet ikke hvor han kom fra så Dolholt- ættelinja slutter med ham. Bergulv var trolig gift med Gunhild Salvesdatter. Gjennom giftermålet kom han inn i en slekt med tilknytning til Nerstein og Tingstveit i Øyestad |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oluff Gulaugsen Hamre
(10432) og
N. Ansteinsdatter Kjos (10433) Oluffs foreldre var Gulaug Oluffsen Hamre og Aase Torjusdatter Eig. Han var en velstående mann. I ting på Dønnestad i 1613 der allmuen i hele distriktet var stevnet for ikke å betale skatter pålagt under Kalmarkrigen blir Oluff Hamre nevnt som en av 4 velstående bønder som lovet å betale det som sto igjen å betale for deres soldater. Oluff og ektefellen som var datter av Anstein på Kjos fikk: Gulaug som overtok Hamre og er den som ligger i slektslinjen. Torjus ble gift med Guri Torbjørnsdatter og dro til Rosseland Greipstad. Gunvor ble gift med Jensf Bentsen Foss (Stausland-Foss). Se siden til Johan Severin Johannesen. Oluff ( eller Olav som sikkert var det folkellige navn) var i 1591 lagrettemann og var med på å velge utsendinger til kongehyllesten i Oslo. Ved skifte i 1601 fikk han utlagt 17 huder. 5 huder i Hamre, 4 huder i Østre Foss, 1 hud i vestre Foss, 4 huder i Rosseland, 2 huder i Mollestad, 1 hud i Løkkedrang. Johan Tveite har sluttet seg til at Oluff var gift med ei datter av den rike og mektige Anstein Gunnarsen på Kjos i Oddernes. Anstein eide nemlig Øvre og Nedre Tjos og og det meste av Moseid i Vennesla. Og noe av dette gods ser ut til å ha kommet over til Hamreslekt gjennom giftermål. Oluff hadde ca 1 hud i Moseid i 1624 og sønnen hadde 1 gsk i "neder Thios i Oddernis sogn" |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anstein Gunnarsen Tjos/Kjos (20866) Jeg har ikke funnet gården "Tjos" men Kjos. Jeg regner med at Kjos er riktig og fortsetter med den stavemåten På gården Kjos finner vi de menneskene som er nevnt under Tjos ( i Birkenes bygdebok) og resten passer også fint. Ansteins foreldre vet man ikke hvem var. Anstein brukte seglet sitt i 1588 da han bevitnet et brev på Møvik der kommer det fram at hans far het Gunnar og at etternavnet var Gunnarson. Det er mulig at hans farfar var den Anstein Kjos som 15/5 1515 solgte jord i to gårder, muligens Røstad og Dal i Søgne (defekt brev i Kjeldeskrift- instituttet) Anstein eide Kjos som var en udelt gård under hans eie. Han er den første bruker av Kjos jeg har funnet. Jeg har ikke funnet navn på kona, men hun fikk med Anstein : Tollef som fikk 3 huder og 1 g.sk. i Øvre Kjus. Tarald som fikk like mye i Nedre Kjus. Gunnar fikk Heisel Rannei fikk Moseid og giftet seg med Gunnar Gangså. N. Ansteinsdatter som giftet seg med Oluff Gulaugsen Hamre og det er denne datteren som følges i slekten. Johan Tveite har sluttet seg til at Oluff Gullovsen i avsnittet over var gift med ei datter av den rike og mektige Anstein Gunnarsen på Kjos i Oddernes. Anstein eide nemlig Øvre og Nedre Kjos og det meste av Moseid i Vennesla. Og noe av dette gods ser ut til å ha kommet over til Hamreslekt gjennom giftermål. Oluff hadde ca 1 hud i Moseid i 1624 og sønnen hadde 1 gsk i "neder Thios i Oddernis sogn" . |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gulaug Oluffsen Hamre
(20864)
og
Aase Torjusdatter Eig (20865) Gulaugs far var Oluff på Hamre f. ca 1480. Moren er ukjent. Gulaug og Aase fikk barna: Oluff som er den som følges i slektslinjen og overtar driften av Hamre. Knud nevnt på Strai i 1589 og 1591, døde før 1601 Gunnul nevnt 1576-1578 døde før 1601. Gunhild, skifte etter henne 1624ble gift med Vraal Haugevig Hø. hun ble gift for annen gang med Tarald Osmundsen Augland Torridal. Hun hadde 5 sønner og 3 døtre. Gunnul var den yngste sønnen. I perioden 1576-1578 var det en alvorlig konflikt mellom far og sønn om sønnens rett til å velge kjæreste eller ektefelle. På ene siden av Topdalselvas utløp lå Hamre med fiskeretter i elva. På andre siden av fjorden lå Flekkerøy der hadde Christoffer Hack tidligere blokkhusskriver holdt til. Han var blitt tilsatt som sildesalter i 1564. Bøndene ble pålagt å skaffe ham 300 lester tønner med sild. Bøndene har trolig vist ulydighet. Hamre- bonden Gulaug sto fram for bøndene og klaget til kongen over at Hack på andre siden av elva stengte denne med garnfiske så laksen ikke kom opp til Buefossen. Fisket der var av stor betydning for kongen så det var ikke så rart at kongen ikke kunne la Hack fortsette som han gjorde. Han ble dømt for "trolldom" og landsforvist men kona, Mette Lauritsdatter, ble boende på Kjevik som Hack tidliger hadde fått til bruk av kongen. I Christoffer Hacks fravær fant Gunnul, yngste sønnen til Gulaug, veien til Mette Lauritsdatter på Kjevik. Og denne veien fant han både "dag og natt" skriver Mette. Hun stevnes av elskerens grimme fader for Stavanger Domkapitel for å ha lokket sønnen enda hun ikke var skilt fra ektemannen. Faren klager også over at sønnen "undstår seg sine foreldres, slekt og venners samtykke." Mette søkte om å få gifte seg med Gunnul. Retten ble utsatt. Året etter hadde kongen godkjent skilsmisse i og med at mannen ikke ville bli benådet, så skilsmissen ble innvilget. Neste år ble det sak for Herredagen på Oslo rådstue og Stavanger Domkapitel. Retten lyktes i å megle mellom far og sønn. Gunnul ba sin far om forlatelse og hans forlovede Mette likeså "hvis hun hadde gjort faderen og moderen i mod". Og dermed ble det skrevet at " forn. Gulloe Hammer bevilget samme giftermål at maatte gaa for sig." Gunnul døde barnløs før foreldrene så hvordan det gikk med det planlagte giftermål vites ikke. I 1601 ble det holdt skifte etter Gulaug og Aase. Søsknene Oluff og Gunhild delte godset mellom seg for Knud og Gunuld var døde. Det nevnes da i dokumentet at det var 21 huder som skulle fordeles. (Hadde denne eiendom vært samlet ville den ha en størrelse tilsvarende området fra Hamrestranden til Buefossen). Gulaug var trolig den jorderikeste mann i bygda og tilhørte bondearistokratiet. Kona til Gulaug, Aase Torjusdatter kom fra Eig, |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Torjus Eig (41730) På Eig i Oddernes var Torjus Eig som var lagrettemann i 1546 og 1553. Denne Torjus var trolig far til Aase. Han hadde også en sønn, Ola som i 1602 fikk bot for slagsmål og en sønnesønn som het Anders som det står skrevet en del om i Oddernes bygdebok men som faller utenfor denne slektslinjen. Det fantes to Eig-eiendommer, nabogården til Stausland, i Søgne og Eig som var en gammel Oddernes-gård. Området der gårdsbygningene lå ligger i dag like nord for Kristiansand sentrum. Navnet Eig tyder på at gården var svært gammel og navnet utledes fra ekeskogen som sikkert lå der de slo seg ned de første gårdbrukere på Eig. Gården hadde skyld på 5 huder tidlig på 1600-tallet. Gården tilhørte Vågs manntall. Med Torjus Eig slutter denne slektslinjen. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oluff på Hamre ca 1480
(41728) Johan Tveite går ut i fra at Gulaug Oluffsen på Hamre overtok gården etter sin far Oluff eller Ola på Hamre som blir denne slektslinjens stamfar. Fødselsåret er estimert. Andre barn eller kona er ukjente. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Referanser: Johan Tveite Garder i Tveit, Tveits
historie, bind 1 Slekter i Tveit, Tveits historie, bind 2 J. Tveite, Birkenes, bind 2 ætt og odel. J. Tveite, Landvik, bind 1 K. Rudjord, Oddernes bygdebok Kjell J. Bråstad, Søgneboka, Bind 1 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||