. På denne siden følges Kari Jensdatter Bjørtomtens og Anne Kjeldssdatters aner  til gårdene  Hov i Løten, Krogsti og Enge i Løten.  Mer Karis og Jens Ingvaldsens aner sees på egen side, klikk her for å komme dit. Tabell 2                                                                           ( Tilbake til )  Kari Jensdatter Bjørtomten 1756-1830 (69)                                   Jens Ingvaldsen Lille Åsvistad 1725 - 1796 (138)                       Anne Kjeldsdatter  Bjørtomten 1730-1765 (139) Ingvald Jenssen Grytting 1725 (276) Kari(Karen) Persdatter (277) Kjell Pedersen (Krogsti) (278) Marte Knudsdatter Hov (Løten) (279) Jens Ingvaldsen (552) Anne Tjøstelsdtr Ø. Norderhov (553) Per (554) Peder Krogsti (556) Knud Olsen Enge (558) Anne Jensdtr (559) Ingvald Tjøstel Tollevsen Horne (1106) Anne Tollevsdtr (1107) Syver Embretsen ? (1112) Tollef Pedersen Mæhlum (2212) gm Anne Lauritsdtr (2213) Per (4424) og Ingrid Mæhlum (4425)

Kjeld Pedersen 1700-1767 (278) ble gift med Marte Knudsdatter 1700-1773 (279) og Hov i Løten

Kjeld Pedersen og Marte Knudsdatter drev gården Hov i Løten se avsnittet om Hov nedenunder. Kjeld Pedersens far var Peder Krogsti, se nedenfor. Marte Knudsdatters foreldre var Knud Olsen Enge og Anne Jensdatter. Marte og Kjeld fikk 9 barn, av dem som nr. 2 var Anne Kjeldsdatter Bjørtomten som ble gift med Jens Ingvaldsen  Rømmen. Annes bror Peder ble bygselmann på Hov, så det var han som overtok driften av gården etter foreldrene.         Kjeld Pedersen bygslet Hov II i tidsrommet 1749 til 1759 , da overtok sønnen Peder drift og bygsel av gården Hov.

Hov i Løten  (Gnr 182, bnr 1)                                Bildet er hentet fra Løten bb

Like nord for Hov ligger Ullermyra. Etter gammel tradisjon rodde man over Ullersjøe, for å komme til Uller kirke som sto på Hov. Ullersjøen ble senere gjenngrodd og dannet myra Ullermyra. Kirken hadde avløst det hedenske hovet til Ulls dyrkelse. Kirken  forfalt en gang etter år 1600. (Ull var sønn av Siv, Tors hustru, og fostersønn til Tor. Ull var sterk, fager og en god bueskytter. Han var den flinkeste til å gå på ski og det var ikke mange som slo ham i holmgang. Han kalles derfor for skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden og var en av våre fornemste guder i hedensk tid.)     Hov var en bygdas betydeligste gårder. Hovedgården hadde skyld av 5 huder og 3 skinn. Løyten kirke som i 1575 hadde hele bygselen, eide bare 2 huder. De andre 3 huder  og 3 skinn var bondegods, og det var som regel bygselmennene som eide dem.(Se bondeopprøret på Torshov høsten 1733)     I matrikkelen av 1723 heter det om Hov at gården ligger i baklia, og at jorda er frostlendt. Det er skog til gjerdefang og litt til brensel. Setra har måtelig havn og ingen slått. Utsæden er 5 skjepper rug, 2 tønner og 3 skjepper bygg, 3 tønner og 3 skjepper blandkorn og 6 tønner havre. Høyavlinga er 50 lass og besetningen er 4 hester, 19 kyr og 14 sauer. Det ser ut til gården er blitt betydelig forringet siden 1668. Samme oppfatning hadde matrikkelkommisjonen som foreslo skylden nedsatt med 1 hud.     Bondy Simensen eide en halvdel i Hov  1749. Denne  halvdel ble bortbygslet av løytnant Knud Hals til Kjeld Pedersen.

Peder Krogsti 1658?- (556),hans ektefelle vet jeg intet om

Kjell Pedersens far var Peder Krogsti. Det er mulig at Peder omtales i Løten bbs omtale av Kroksti øde. Der står skrevet at gården var halvgard i 1577 og fullgard fra 1608, men med en skyld av bare 2 1/2 hud. Det falt tungt for mange av brukerne å svare  de skatter som påhvilte en fullgard. I matrikkelen 1668/69 het det at enga var dårlig og skrinn. Garden hadde en liten skoghage, rett til hogst og havn i allmenningen og seterrett på "Brattesæter". Utsæden var 9 tønner og 4 settung og besetningen  2 hester og 12 kyr. I 1664 lå halve garden øde. Ved folketelling samme år ble garden drevet av to brukere som brukte hver sin halvdel. Det var Ole Halvorsen, 44år, med en sønn på 10 år. Syver Embretsen på 46 år drev den andre halvdelen. Han hadde en sønn Peder på 6 år. Denne Peder er da født ca 1658. Kjell Pedersen er født 1700. At hans far kan være 42 år når han blir født høres ikke usannsynlig ut. Hvis dette er riktig var hans far denne Syver Embretsen (1112) Syver ble ikke gammel på Kroksti øde. Skatter og avgifter var for store. På tinget 2. juni 1670 ønsket forvaltere for "kommunitetet" ( som var Oslo hospital som var grunneieren på det tidspunkt) å få vite om det var den store skyld på garden som var grunnen til at ingen ville bygsle den. Han opplyste at garden nå hadde ligget øde på femte året. Tingalmuen svarte at skylden  var for stor, og at ingen ville bruke garden fordi den var så dårlig. Forvalteren  fant imidlertid en  ny bygselmann på denne tiden og senere har garden vært drevet. Peder Krogsti vet jeg ikke når døde. Ved bondeopprøret i 1733 var det med en bonde med navn Krogsti. På den tiden må Peder  ha vært 75 år. Det er nok lite sannsynlig at en så gammel mann var med, men det kan jo være og det lar seg finne ut regner jeg men foreløpig så er det nok mest sannsynlig at en annen fra Krogsti  var med på dette opprøret mot innkreving av tiendeavgiften (sønnen Kjeld som drev Hov?).

Knud Olsen Enge ca 1670-1719 (558) og Anne Jensdtr. (559) og Enge i Løten.

Marte Knudsdatters foreldre var Knud Olsen Enge  og Anne Jensdtr. Knud Olsen Enge født ca 1670 var bygselmann på Enge fra 1707 og selveiende gardbruker på Enge fra 1711 til sin død i 1719. Hans økonomiske stilling var hele tiden dårlig, for ved skifte etter ham 5. juni 1719 var garden pantsatt til Ole Amundsen Lømo i Elverum for 80 rd. Dessuten hadde Knut fått varer av Ole for 39 rd. Og rentene var ikke betalt på noen år. Enken våget ikke ta over garden og takstmannen antok at garden ikke hadde større verdi enn gjelden til Ole Amundsen Lømo, så garden ble overdratt til ham. Løsøre på Enge var så lite at enken ikke fikk mer enn vel  1 rd til dekke utgiftene til sin manns begravelse med.

Enge i Løten

I 1577 var garden halvgard (halvgård var en klassifisering av et gårdsbruk som slapp med å betale halv skatt, fra 1500-tallet kalt matrikkelskyld. Denne måten å klassifisere gårder på i skattesystemet ble utstrakt brukt på Østlandet i tidligere tider) med en skyld av 4 huder, men i denne skylda lå også nabogarden Karterud med 1 hud. I matrikkelen av 1668-69 heter det  om garden at enga er temmelig god og kan ved rydding forbedres. Garden har sameie i kongens allmenning. Den har en bekkekvern. Besetningen er 3 hester  og 14 kyr. Her må Karterud være tatt med skriver forfatteren av bb. Ole Johansen var bruker i årene 1654-84. Ved folketellingen i 1664 var han 56 år gammel, og altså født i 1608. Han var ofte  benyttet som lagrettemann. Hans Olsen  var bygselmann 1684-1702 og selveiende gardbruker 1702-1711. Han brukte Enge bare til 1707. Det var hans bror, Knud, som fra dette år var bygselmann. Det foregikk dette år et gardebytte mellom brødrene. Knud solgte sin del (2/3) i Murstad engeslett som lå til Rogstad, til Hans Olsen, som da flyttet til Rogstad. 4. november 1711 solgte så Hans hele garden til Knud. (Kan  Ole Johansen  være far til Hans og Knud Olsen? Klarer jeg finne gyldig slektskap kommer eget avsnitt om ham senere. Anne Jensdatter har jeg sett som hans hustru men har ellers ingen opplysninger om henne.)

Tilbake