Jens
Ingvaldsen født 1725 på Lille Åsvistad døde 1796 på Bjørtomten nedre.
Jens giftet seg med Anne Kjellsdtr. Bjørtomten 15/6 1753 i
Løten.
Hun var født på Hov i Løten ca 1730 og døde 1765 på Bjørtomten. Jeg har registrer 5 barn:
Jørn
Rømma 1753 ble bare 8 år gammel.
Kari Jensdtr. ble født som nummer 2 i 1756.
Marte Jensdtr. i 1758,
Kersti Jensdtr. i 1760,
Johanne
som ble født i 1762 døde samme år.
(fra familysearch.org Jørgen Jensen døpt 11/11 1753 i Løten
Ola
Gudbrandsen solgte halve Bjørtomten til Jens for 330 rd ved skjøte
26.03.1754. Til
finansiering av kjøpet fikk han et lån på 280 rd. av Kresten Heggvin-Oppsal. Han
hadde vansker finansielt ser det ut til for han måtte utstede obligasjon
noen år seinere. Ved
obligasjon 04.07.1776 lånte han 260 rd. av Nils Madsen Opstad som senere ble
hans svigersønn.
Jens flyttet til Bjørtomtrønningen som førådsmann. Etter hans død ble det holdt auksjon over han løsøre for ca 20 rd.
Bjørtomten
Bildet er
hentet fra Vang bb
Ut fra
beliggenheten tror Vang b.b. at
Bjørtomten
ble ryddet til egen gård i høymiddelalderen (ca 1050-1350).
Bjørtomten er fra 1577 nevnt som fullgard og hadde landskyld på 2 huder, før
1647 ble landskylden hevet til 3 huder.
Bjørtomten var bebodd i 1528. Det tyder på at gården slapp fraflytting i
svartedauden og i nedgangstida i senmiddelalderen. Gården
hørte fra gammelt av til bispestolen på Storhamar, men ble konfiskert av
kongen ved reformasjonen.
Den ble solgt fra Storhamargodset i 1734. Gården ble på denne tid beskrevet
som lettbrukt, lå i sollia, og hadde god jord.
Det var
skifte etter Engebret Jensen g.m. Anne Stifuersdtr på Bjørtomten i Vang
21/11 1664 (H. skpr. 1663-73) Det ble nevnt 4 barn, Hans, Jens, Mari og
Gjertrud men man kunde ikke skifte før mandens gjæld var betalt. Hans
overtok trolig driften av gården.
Det var
skifte etter Kari Olsdatter gift med Hans Embretsen på Bjørtomten i Vang
23/10 1701 (H. skpr. 1699-1705) Det ble nevnt 2 barn,
Ole og Gonnor.
Det var
skifte etter Hans Embretsen (sikkert samme som er nevnt ovenfor) på
Bjørtomten i Vang 29/6 1706. (H.skpr. 1706-13). Hans var gift 3 ganger,
første gang med Golloe Pedersdatter som var død, andre gang med Kari
Olsdatter nevnt ovenfor, hun var også død ved dette skifte. Han ble gift 3.
gang med Anne Andersdatter. Det nevnes 4 barn, Dorthe, Anne, Ole og Gonnor,
(de to siste var også med etter skifte etter Kari fra 2. ekteskap)
Det var
skifte etter Lars Steffensen g.m. Kjersti Larsdatter på Bjørtomten i Vang
17/11 1724 (H. skpr. 1720-32). Arvingene nevnes som
"Søskende: Ole Steffensen, myndig. Anders Steffensen, do. Eli Steffensdatter
g.m. Ole Amundsen, Skramstad.
Bjørtomten ble delt i to like store garder i 1734. Hver gård fikk ei skyld
på 1 1/2 hus.
I 1789 ble de to brukerne på Bjørtomten ilignet 48 skill. hver av formua - et lite beløp for en gårdbruker på den tida.
I 1802 fikk hver av Bjørtomten-gårdene ei takst på 900 rd.
Ca. 1865 ble åker og dyrket eng vurdert til 80 mål og naturenga til 60 mål.
Gryttingsøgarden og bondeopprøret
I 1729 ble Ingvald stevnet for rest på tredjeårstake, skyss og juleved til Storhamar med 4 rd. 1 ort og 8 skilling. (Det var svært mange av bøndene som var leilendinger men ble sett på som fullverdige bønder på lik linje med selveiere likevel. Leilendingene fikk bygslet gården for 3 år om gangen. De måtte betale leieavgift til jordeieren og hadde plikter ellers som en ser på innstevningen. Leieavgiftene var landskyld som skulle betales årlig, førstebygsel når leilendingen tok over og tredjeårstake hvert tredje år deretter.) Det var på denne tida bøndene i dette området gjorde opprør mot kirken pga prestenes grådighet. Se nedenunder.
Ingvald og Kari fikk 5 barn:
Tåle,
Anne Ingvaldsdatter som først ble gift med Lars Nilsen Østre Rømma i Løten senere ble hun gift for annen
gang med Helge Gudbrandsen Stor-Rømma (Også her kommer Rømma-gården inn. Se barna til
Jens Ingvaldsen en av dem har etternavn Rømma.),
Gjøa Ingvaldsdatter ,
Pernille Ingvaldsdatter
Jens Ingvaldsen som giftet seg med Anne Kjellsdtr. Bjørtomten og er den som følges i slektslinjen.
Både Ingvald og Kari bodde på Gryttingsødegården til de døde og Kari har jeg ikke flere opplysninger om.
Gården het opprinnelig Hov. Ca 1540 kalles gården Hov på Heggvin. Sannsynligvis ble Hov utskilt som gård eller tomt for hovet i vikingtida (ca 800-1030). Hov ble fraflyttet etter svartedauden (1350) og krisa i senmiddelalderen.
Til langt utpå 1600-tallet ble Hov brukt under Grytting og fikk derfor navnet sitt.
I middelalderen hørte gården til Hamar domkirke. Jorda ble konfiskert av kongen ved reformasjonen. I 1649 kom Gryttingøgarden og mange gårder i Vang inn under Storhamar. I tidsrommet 1675 til 1677 lå gården øde. I 1729 ble gården solgt ut av Storhamargodset til Ole Gudbrandsen. Av gården skulle svares ei kuhud i jordleie. Det er ingen opprinnelige bygninger på gården i dag.
1723 het det at Hovsøgarden lå i sollia og var lettbrukt, men jorden var frostlendt. utsæden ble oppgitt til 2 fjerdinger rug, 6 skjepper bygg, 1 tønne 4 skj. havre og ei skj. erter. Av husdyr hadde de en hest, 5 store og små kyr, 4 sauer og 4 gjeter. Høyavling ble vurdert til 13 lass. De hadde skog til brenneved og noe til gjeredefang .
For å styrke økonomien etter Den store nordiske krig, besluttet Kong Fredrik IV at en del norske kirker skulle selges på auksjon. Blant andre Løtens. Den ble først solgt til presteenken Anna Schieldrup, som etter få år solgte den videre til herrene Simensen og Hals. Disse to kirkeeiere kom raskt i konflikt med bøndene på grunn av kirkeskatten, eller tiende som den ble kalt. Dvs. at tiendeparten av avlingen skulle deles likt mellom kirken og kongen. Kongens andel var bortforpaktet til en Christianiakjøpmann ved navn Mogens Theiste. Hans fullmektig, L. Løchstør, sammen med Simensen og Hals, reiste rundt på gårdene for å kontrollere avlingene.
Det ble atskillig ugreie med innkreving av kirkens tiende. Ved innkrevingen ble det utvist stor brutalitet og stemningen i bygda var bitter. På bygdetinget 8. november 1732 stevnet Bondy Simensen på vegne av Halsene og seg selv en stor del av allmuen, fordi de hadde sagt at kirkeeierne skulle ha beskyldt allmuen for tiendesvik". Allmuen ble helt frikjent ved underrettsdom 28. februar 1733. Beruset av denne seier i retten begynte allmuen å opptre skarpt mot kirkeeierne og dette ble årsaken til bondeopprøret på Torshov høsten 1733.
Ved innkreving av tiendeskatten gikk de så langt som å forlange at kornnekene skulle kastes ut av låven for telling. Denne behandlingen førte til at noe av kornet gikk tapt, noe bøndene etter hvert ikke ville finne seg i, og organiserte seg til et opprør. Den 14 oktober 1733 kom de nevnte tre herrer til Torshov og forlangte kornet kastet ut selv om de regnet. Da slo "bondehæren" til, tok loven i egen hånd og banket opp de tre så grundig at garnisonfeltskjæreren på Christiansfjeld festning i Elverum måtte tilkalles.
Opprøret ble en stor tragedie for de som deltok. I en rettssak som bøndene tapte, ble de idømt en stor bot som få kunne betale. Alle som hadde vært på Torshov ble ilagt bot på 300 riksdaler og i tillegg måtte de betale saksomkostninger på 400 riksdaler. Akkurat på denne tid raste hungersnød og uår i landet. De som ikke klarte betale bøter måtte sone med slaveri. 14 mann måtte sone på Vinger og Akershus festning, og mange døde i slaveriet.
Jens og Anne var foreldrene til:
Ingvald Jenssøn Grytting født 1680. Han er den vi følger i denne anelinjen.
Han overtok gårdsdriften.
De skal ha hatt 5 barn. 3 av dem har jeg ikke funnet navn på men
NN1 ble født 1683
NN2 ble født 1685 og døde 12 år gammel i 1697 på Lille Åsvistad
NN3 ble født 1687
Sjurd Jenssøn født 1689 på Lille Åsvistad
Ingeborg Jensdatter født 1695 og døde året etter i 1696 på Lille Åsvistad.
Jens Ingvaldsen Rømmen født ca 1650 døde 1738 på
Gryttingsøgarden. Jens giftet seg med Anne Tjøstelsdtr. Ø.
Norderhov fra Løten. Hun ble født der ca 1657 og døde på Lille Åsvistad 1730.
Det er noe usikkert når Jens overtok gårdsdriften på
Lille Åsvistad.
Jens
står som bruker av lille Åsvistad i 1699. Familien bodde der fra 1680. Han
bodde hos sønnen Ingvald Jensen Grytting på sine eldre dager og døde
på Gryttingsøgarden 1738 ca 88 år gammel.
Anne Tjøstelsdatter kom fra Østre Norderhov . Der var
hennes far Tiøstel Tollevsen Horne bygselmann fra ca 1644 til ca 1658. Han
var eldste sønn av Tollev Horne. Jens sine aner har jeg
foreløpig ikke opplysninger om.
6 arbeidere/tjenere/innerster/husfolk, 4 barn under 12 år/gamle over 70 år /legdslemmer o.a. Til sammen bodde det 14 personer på gården.
Avlinga kunne variere sterkt fra år til år .F. eksempel hørte Lille Åsvestad
til de garder der avlinga ble avslåttog ødelagt ved regn og hagl 7. august 1730. I 1693 var det på
gården 2hester, 4 voksne storfe og 8 unge,4 sauer og 4 svin.
I 1669 het det
at enga var temmelig god. Gården hadde sæter på Brummund og etter 1669 er
denne blitt nevnt som Lille Åsvistad sæter.
Anne Tjøstelsdatter, som vi følger slektslinjen til se ovenfor.
Hans Tjøstelsen,
Brynhild Tjøstelsdatter som seinere ble gift med Christopher Gulbrandsen Norderhov vestre , han var gbr i Dalen
og bygselmann på Hov og klokker i Løten. Han må ha vært klokker i Løten samtidig med
soknepresten Even Baardsen som er en av Sissel Wang Finboruds aner.
Kari Tjøstelsdatter som ble gift med Nils Hærnes.
Anne Tollevsen giftet seg på ny etter Tjøstels død med Kjel Andersen . På bygdetinget 31. mai 1678 stevnet fogden ham for ”øltapperi”. Kjel forklarte at han ikke hadde noe med den sak å bestille, men at riktignok et par av hans steddøtre (Anne som vi følger kan ha vært en av dem) hadde solgt noen kanner øl til soldatene , som hadde holdt vakt ved kirken året før, under Gyldenløvefeiden (se nederst på siden). Saken ble henlagt.
Anne Tollevsdatters slekt har jeg foreløpig ikke flere opplysninger om.
Norderhov
Norderhov ligger ca 1 km vest for Løten.
Norderhov ble delt omkring 1475 i to omtrent like store gårder, østre og vestre. Den fikk ved delingen skyld av 4 huder.
I forbindelse med et makeskifte med kongen kom gården i kongens eie i 1649. Senere ble den ”benefiseret” til Oslo hospital, som hadde den til 1736. Etter den tid er gården selvstendig bondegård. I matrikkelen av 1668/69 heter det om gården, Norderhov østre, at enga er temmelig god, men utenga dårlig. Den kan dog forbedres. Gården har sameieskog med sine grender og rett på Gryllingsetra. Gården bruker en part av ”Storøddegaard” som er tatt med i gardens landskyld. Garden fødde 4 hester og 20 kyr. Utsæden var 10 tønner og 8 settung.
Gyldenløvefeiden
I et forsøk på å få tilbake land mistet til Sverige, Jemtland og Herjedalen og Skåne, forsøkte kong Christian V av Danmark-Norge dette med militær makt. Gyldenløve invaderte Sverige fra Haldenområdet og Danskene gikk inn i Skåne. Trefningene pågikk fra 1676 til 1679 da det ble inngått fred i Lund. På det tidspunkt hadde kong Christian V hatt store tap i Skåne, mens Gyldenløve og nordmennene hadde hatt et vellykket felttog og holdt hele Bohuslen under kontroll. Ved fredsinngåelsen slapp Sverige å avstå land til Danmark-Norge så krigen var et stort nederlag for Danmark-Norge.
Hannibalfeiden
Hun var trolig fra Disen, Vang. Hun var søster til Christen Lauritsen Disen og Gunhild Lauritsdatter Hanum.
Tollef og Anne fikk 6 barn vi kjenner til.:
Tjøstel Tollevsen som er den vi følger døde 1658, se ovenfor.
Laurits Tollevsen Storfinstad, Løten f. o. 1614, d. 1696 g.m. Gollaug Rikkertsdatter Gaustad, Stange.
Peder Tollevsen. Skøien, Romedal, Lensmann.
Christen Tollevsen bruker på Horne.
Kjersti Tollevsdatter g.m. Froder Håkensen Arneberg .
Marit Tollevsdatter g.m. Lars Olufsen Vestbryn.
Da Margreth Arildsdatter enken etter Axel Aagessønn solgte Horne i 1626 til den rike Lauritz Hansen, rådmann i Oslo, ble gården bygselgård. Fra Lauritz Hansen gikk den i 1654 til svigersønnen, borgermester i Oslo Nils Lauritsen. Den første bygselmannen som overtok driften etter Axel Aagessønn var hans tjener Tollef Pedersen Mælum, Furnes. At han nevnes som tjener skal en ikke legge så mye i. Han var sønn på en av største gårdene på Furnes. Foreldrene var Per og Ingrid Mælum (Etter Kåre Kveseth skriver Romedal bb).
Selv de aller mektigste bønder sendte sine sønner til driftige menn på store gårder, og disse "lærlingene" benevntes tjenere. Tollef var vel for øvrig den som stod for driften på Horne i Axel Aagesens tid. Tollef må ha vært den rette mann som bruker på denne store gården.
Derom vitner den posisjon hans familie hadde i distriktet. Hans barn finner vi igjen på flere storgårder. Da Tollef døde gikk det ikke lang tid før enka giftet seg på ny slik skikken var. Hun giftet seg med Amund Asbjørnsen Fjetre, Stange som ble den nye bruker på Horne. Amund engasjerte seg i fattigfolks og bøndenes plikter og rettigheter. I 1648 satte han opp sammen med mange andre en henstilling til stattholderen Hannibal Sehested på vegne av den fattige allmuen i Hedemarkens fogderi om nedsettelse av skatter, tiende og bygslingsavgifter samt fritak for pliktarbeid på festningen Akershus.
I 1653 sto han i spissen for en ny klage på avgifter, skatter og musketter som myndighetene ikke hadde levert tilbake til bøndene. Muskettene var blitt brukt i Hannibalfeiden.
(Hannibalfeiden se nedenfor)
Etter navnet å dømme må gården være meget gammel.
Det er rimelig at det har vært en boplass her helt fra den tiden da vannveiene var bindeleddet mellom grender og bygdelag. Navnet Horne viser hen til det hjørne eller nes som gården ligger på, ved sammenløpet av de 2 elvene Svartelva og Starrelva. Horne har tilknytning til Olav Trygvasonsagaen. Olavs far Trygve ble drept av Erikssønnene . De forsøkte å ta Olav som ble født like etter Trygves død. Under flukten til Sverige var det en bonde, Torstein, som hjalp dem i skjul på en holme som var tett bevokst med starr. Dette sted er man enig om var i sammenløpet av Svartelva og Starrelva på garden Hornes grunn. Torstein narret etterfølgerne på feil vei og Olav og hans mor Astrid kunne fortsette reisen til Sverige dagen etter. Horne var en storgård, det ser vi av skifte etter Amund som ble holdt 23. februar i 1665. Det ble listet opp: 18 kuer i vestre fehus, 8 ungnøt i østre fehus, 2 ungfe på Tofsrud, 1 ungfe på Haugen, 18 sauer, 18 gjeter, 13 svin, store og små, 6 heste og ”øger”, nok en rød hest til 6 dr som fogeden fikk for resterende skatt. Det var også 1 jern bryggepanne, 3 kverner med redskap, 30 td bygg, 2 td rug, 10 td. Lettkorn og 20 settung erter. Avdødes gangklær arvet broren Erik Fjetre. Resten av innbo og trebohave ble delt mellom arvingene og enka. Boet eide Tofsrud i Løten verdsatt til 320 rd, Gulbrand Bratvolds utstedte pantobligasjon på 100 rd som hadde sikkerhet i Norderhov, hvorav gis rente årlig 6 rd. Denne obl. ble man enige om at stebarna skulle ha for deres tidligere ulønnede tjeneste på Horne.
Denne krigen kalles Torstenssonkrigen i de andre skandinaviske landene. Det var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 1643-1645. Svenskene sto med store styrker i Tyskland på grunn av Tredveårskrigen . Christian lV blandet seg inn ved å intrigere mot svenskene. Dette medførte at svenskene gjennomførte et overraskelsesangrep på Danmark i desember 1643. Den svenske General Torstensson gikk inn i Jylland fra Nord-Tyskland. En annen styrke angrep Sjælland fra Pommern, mens en tredje styrke, på 11 000 mann, angrep Skåne som danskene hadde på den tiden.
I Norge fikk Hannibal Sehested tillatelse til å bygge ut hæren. Han delte distriktene opp i legder, som pliktet å stille soldat med utstyr (her kommer muskettene som bøndene etterlyste inn i historien). I løpet av kort tid var hæren på 10 000 mann, hvorav 8 000 var bondesoldater. Hannibal Sehested dro hæren med seg mot Dalsland, Värmland og Gøteborg. Det ble med noen korte raid før svenskene gikk inn i norske Bohuslän på slutten av krigen. Ved freden i Brømsebro mistet Danmark-Norge øyene Gotland og Øsel og Jämtland, Härjedalen og Idre og Särna til svenskene.
Lars Mælum var sannsynligvis sønn av Ingrid og nevnes i 1624, se nedenfor.
Knut Mælum var den som tok over gården etter moren. Han døde ca 1653
Tollev Mælum som er den sønnen som vi følger i anelinjen.
Gunder Mælum
Ingri var leilending på gården i tida omkring 1612-44, men eide også jord sjøl. I 1615 eide hun 4 sk (og i 1624 ½ h. i Krogsrud i Ringsaker, 2 sk. i Haug, 2 sk. i Vardeberg og ½ h. i Rønne. På samme tid eide en sønn på gården ½ h i Dal og ½ h. i Øverli i Gudbrandsdalen. I bb står det at ”I 1624 var det en Lars Mælum som åtte ½ h. i den sist nevnte garden, mens det om en annen av sønnene, Knut med søskena sine sjølfemte, het, at han åtte den halve hua i Rønne i Romedal som odel. Knut tok ellers over etter mor si.” .Ingri hadde også de to sønnene Tollev (som er han vi følger) på Horne i Romedal som var gift med Anne Larsdatter. og Gunder. De tre sistnevnte brødrene, Knut, Tollev og Gunder måtte en gang bøte 5 merker sølv hver, etter at de hadde vært med Aksel Agesen og fengslet og bundet Jesper Christensen på et så ubarmhjertig og utilbørlig vis, at han mistet det ene beinet sitt. Knut, bror til Tollev, døde omkring 1653. Knut betalte 40 dr. i førstefeste for halve Mælum mens hans mor, Ingri, fortsatte å bruke den andre halvparten ennå ei tid. I 1645 hadde Knut 2 drenger og 6 kvinnfolk i huset til hjelp på garden.
Det er flere gravhauger på garden og det er gjort funn fra vikingtida. Den første skriftlige kilde om garden fra 1360 nevner den ved navnet Medaleimr (=mellomgården). På den tiden bodde det en prest på garden. Mælum var fullgard og hadde i lang tid største matrikkelskyld i bygda. Skylda var 6 h. 6 bpd. Smør. I tida omkring 1666 var Mælum frigard til fogden. Ei tid hadde og lagtinget setet her. I 1715 søkte lagmannen kongen om å få flytte Lagtinget fra Mælum da garden manglet de nødvendige rom og opsitteren, ei gammal enke, var trøtt av uroa som fulgte med tinget. Dessuten verken kunne eller ville hun skaffe slik føde og slikt underhold som lagmannen fant han kunne være tjent med. Lagtinget ble da flyttet til Guaker i Stange.
Odd Magnar Syversens artikkel i Lautin lokalhistorisk årbok for Løten 1975
Løtenbygdebok
Romedal bygdebok og Snorres saga
Wikipedia
Kåre Kveseth til Romedal bygdebok
Bygdegok for Furnes
"Norgeskart" Kartverket
Skifteregister/Skiftekort digitalisert av Hedmark Slektshistorielag hedmarkslekt.no