Klokkerud var en plass under Prestegaarden.  Plassen  fikk dette navn "fordi Præsten Johan Platt, der levede før Prosten Kinck, lod sin Broder, der blev Klokker , faae den som sin Bolig" skreiv Sokneprest Aars (Sokneprest 1806-1817) . Jørgen Nilsen som var svigersønn til Plate skal også ha bodd der en periode før han flyttet til Rakkestad før 1720.

  Johan og Magnhild  fikk barna: Anne Dorthea Johansdatter født ca 1692
                                                      Bent Johansen Plate født ca 1693, ble senere lensmann i Botne.
                                                      Sophie Johansdatter født ca 1695 som  ble  g. m. klokker Jørgen Nilsen, 
                                                      Kirsten Johansdatter født ca 1696,
                                                      Peder Johansen Plate født ca 1699,
                                                      Cathrine Elizabet Johansdatter født ca 1701,
                                                      Hans Johansen Plate født ca 1703, han er den vi følger i slektslinjen.
                                                      Johan Johansen Plate født ca 1707 og
                                                      Jens Johansen Plate født ca 1709.
      I 1711 var det Johan Plates oppgave å sette opp skoskatteliste for bygda.
Alle som gikk i sko skulle betale skatt. ”beregnet at hvert  Mennische 2 Pahr a  3 skill.
For seg selv oppga han blant annet følgende skoskatt:
Sogne-Præsten angiver sig self 2 pahr Skoe 6sk.
Hustrue likeledes 6.sk
Sex børn som ere hjemme 1 ort 6 sk.
Klockeren enlig Person 6 sk
Tjenestedrengen Halvor Amundsen var soldat under kaptein Emhaus og Ola Toresen under kaptein Hansteen, så de slapp skatt.
Men Ola Svensen som var " blind  oc lefver af Naade" ble ilagt 6 sk i skoskatt.
Ogaå Gunner Olsen  "En gammel utlefvet Dragon, tient i 34 Aar" og som var uten lønn hos presten måtte betale skatt.
I alt fører han inn 18 folk i prestens brød inkludert ham selv og klokkeren som visstnok også bodde på prestegården da. 

          På høsttinget 21. november 1707 fortalte han om "En ulychelig Waade Jld" på prestegården den 6. juli om natta samme år.
Det var en stor brand og flere hus brant ned. Framhusa gikk med i brannen, også det nye huset allmuen hadde bekostet året før. Dette huset inneholdt borstue, dagligstue, kjøkken og oppe et kammers som presten selv hadde bekostet. Videre brant  et nylig oppført bakerhus med bakerovn, et gammelt bryggerhus med kammers over, en bygning med barnekammer og mjølkebu med skole og spiskammer ovenpå, ei ny drengestue men ingen av uthusa. Presten  fikk ikke reddet noe men "hand tillige med Hans Hustrue og børn nøgen maatte undfly."   Allmuen bygde opp igjen borstubygningen som i alléfall sto ferdig i 1710 for da nevnes bygningen i en sak for retten om oppgjør for dekning av utgifter mellom Holm Eikeberg og Hans Barbøl. 

      Det var tre typer bygninger på prestegården. 1) de som bygdefolket skulle bygge og holde ved like
2)Hus som fulgte kallet og ble holdt i stand av presten for hans regning.
3)Presten kunne bygge hus for egen regning og disse kunne selges eller flyttes.
Til gruppe en hørte borgerstua (kalt borstua), herregemakket og marstallen (hestestallen) Borstua og herregemakket ble på 1600-tallet bygget i samme bygning og det var vanlig at presten bodde i denne bygning.
Etter brannen fikk presten Plate satt opp et midlertidig hus, noen svært elendige greier, blir det opplyst da den nye presten Kinck holdt synfaring. Borstua hadde bare ei lita stue og et kammers og var  " ilde funderet og forfalden". Sogneprest Plate hadde bygd to små kammers og ei gammel stue som han hadde fått fra en annen gård og ført til prestegården.

       På vårtinger i 1713 stevnet sogneprest Johan Plate husmennene Sveinung og Halvor Linshus til å flytte fra plassen på grunn av "ulydighet og opsettelse imod hannem". De møtte ikke for retten, men lensmann Clemet Torshov sab at han hadde hatt Hans Veng med seg og sagt de to husmennene ut før jul til fraflytting førstkommende faredag. Hans Veng møtte heller ikke og saken ble utsatt til neste ting. Presten gav dem forresten lov å så i 1713 mot at de flyttet året etter. Sveinung møtte til neste ting og la fram seddel utstedt av forrige sogneprest "Peder Ewindzen" (=Peder Evindsøn Kraft , Johan Plates svigerfar) den 14. desember 1683. Den gav Sveinung lov til å bruke og bebo  plassen så lenge den "icke under Præstegaarden behøves" . Johan Plate mente at nå behøvde han plassen. og retten dømte de to husmenn til å flytte i 1714.
At Plate trengte plassen kom sikker av at han fortsatt hadde problemer etter den store brann som fratok ham all formue.

     Han hadde som mange andre prester problemer med å få inn "tiende"  og på høsttinget 1714 innstevnet han en del av allmuen som ikke hadde "ofret paa lang tid, men ingen var udnefnt"
Han begjærte at de motvillige skulle dømmes til "deres offers erleggelze. Saa anviste hand og Geistlighedens Privilegier af deres Kongl. May. Allernaadigst Confirmeret." Allmuen ble dømt til å rette seg etter kongelige lover og anordninger og hvis de ikke betalte ble det truet med "schal de da lide dom som forsvarligt." 

     Han døde 4. mai 1719 og skifte etter ham ble holdt på Enebakk prestegård  13. mai samme år. Se kopi  av  skifteopplysninger som står skrevet i ”Bygdebok for Enbakk bind 2”
Avdødes bror , sokneprest Hans Plate i Borre, ble formynder for barna Kirsten og Jens.
Daniel Poskulan ble formynder for Johan Plate og klokker  Jørgen Nilsen  for Hans Plate.
(Hans ble senere klokker i Grue og er neste ledd i vår slektslinje)
Major Even Kraft var morbror til barna og overtok vergemålet for Chatrine Plate etter løytnant Schultz, som ble kurator for sønnen Peder Plate , sersjant ved kaptein Winds kompani.
Løytnant Schultz som var avdødes svoger ble verge for eldste datter , Anne Dorthea.
(formynder= verge= En som har som oppgave å ta seg av en umyndig persons økonomi og opptre på dennes vegne. Som regel har vergen også et visst ansvar for den umyndiges personlige levevilkår.)

Kilder:
Plateslektens internettsider
Enebakk bygdebok bind 2.
Ministerialbok Oslo Domkirke.