Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft  giftet seg med Johan Berendtsen Plate 16/12 1657-4 /5 1719
Magnhilds aner er beskrevet på  2 sider. Denne side viser farssiden med slektslinje tilbake til 1200-tallet, en annen side viser morssiden med aner tilbake til begynnelsen av 1500-tallet.
 

Even Baardsen (Eivind Baardsøn ”Asloensis”) (3716) død ca 1670 og Magnhild Lauritzdatter Stub (3717) gift ca 1640
     Peder Evensen Leutens far var Even Baardsen som var prest  i Løten. Even var sønn av Baard Nielssen.
presten Even Baardsen også kalt Eivind Baardsøn ”Asloensis” ble født 1607 i Oslo. Han ble gift ca 1640
med  Magnhild Lauritzdatter Stub. De var foreldre  til Peder Evensen Kraft,  Margrethe Evensdatter Leuten, og Lars Leuten.
På sørveggen av Løten kirke henger et epitafium (en tekst til ære for døde, normalt skrevet på en gravstein eller plakett) fra ca. 1670 over Even Baardsen, som var sogneprest i Løten. Han ble kapellan i 1634 og var Sogneprest i Løten 1636-1667. I følge Løten b.b. s 267 var mange av prestene gode jordbrukere. Nils Krabbe prest i 1570-1588 var en særdeles dyktig jordbruker. Prosten Peder Svendsen , prest i årene 1588-1636, var etter bispen Jens Nilsens visitasbok en særlig dyktig mann. "Prosten Even Baardsen, prest i årene 1636-1667, fulgte troligen i sin forgjengers spor. Han kjøpte flere garder, deriblant Ven som ble familiegården. Som sin forgjenger var han meget rik." i 1664 skriver han om prestegården at utsæden var 16 tonner bygg, 8 tønner havre og blandingskorn og 1 eller 1 1/2 tønne rug. Høyavlingen var bare 20 lass. Garden fødde 20 kyr og en del sauer og geiter. det var ingen nyttig skog eller annen herlighet til eiendommen. Prestegården var fritatt for skatt. Nedenfor nevnes noen av de gårdene som Even og/eller Magnhild var eiere/deleiere i eller bygslet.
       G.nr. 10, b. nr. 1 A. Balke i Løten :
Nils Eriksens arvinger eide gården omkring 1660. Lars Nilsen Gram var en av disse og han pantsatte i 1660 gården til hr. Even Bårdsen. Hr Even var svært glad i gods og ervervet seg gården som sitt eget odelsgods. I boken gårder og slekter ,Løtenboka 1 nevnes Even Bårdsens enke ved navn men nå med navnet Magnhild Larsdatter. Hun solgte gården ved skjøte 25/2 1669 til svigersønnen , hr. Nils på Slidre i Valdres.(Han var gift med stedatter til hr Even Bardseen.)
      G.nr. 17,b.nr. 1,Lund østre under Norderhov østre.:
Presten i Løten , hr. Even Baardsen og senere hans enke Magnhild bygslet Lund opp til 1670-årene.
      G. nr. 18, b.nr. 1, Ven:
Navnet kommer av vin , havnegang. Den tilhører de eldste gårdene i bygda rundt Løten kirke og det gamle kultstedet der.
I 1663 ble gården Ven solgt av den rike Nils Lauritzsøn, borgermester i Oslo, til hr. Even Baardsen. I 1577 var gården fullgård og hadde skyld av 2 skpd. Ven ble bygslet av hr Even i perioden 1648-1662. I 1663 kjøpte han gården og brukte den som avlsgård under Prestegården. Hr. Even samlet seg stor rikdom, en del av rikdommen fulgte ganske sikkert med ved ekteskapet med Magnhild Larsdatter som var enke etter hr Peder Svendsen, den forige presten i Løten. Ved Even Baardsens død i 1668 flyttet enken til Ven. Til sted ved skiftet var hr Peder Evensen, sokneprest til Enebak og Lauritz (Lars) som var teologisk student samt datteren og hennes mann hr Lauridz Gram,soknneprest til Eidsvoll. Enken døde i slutten av 1670. Arvingene var de tre barna etter Even Baardsen og datteren etter Magnhilds første mann hr Peder Svendsen, Anne Pedersdatter som var gift med hr Nils Andersen
sokneprest til Slire i Valdres. Sønnen Lars fikk aldri noe presteembete men overtok drift av gården Ven. Lars var drikkfeldig og lånrte penger og pantsatte eiendom. Han fikk en rekke stevninger mot seg og hans sønn Even fortsatte i sin fars fotspor og i 1737 ble siste del av formuen, gården Ven, solgt ved auksjon til lensmann Lars Christensen Ommang (Stor Finstad) og Henrik Henriksen
Dalen fror 1940 rd. Even Larsen flyttet til Oslo og døde trolig der uten at noe mer vites om han. I en periode før 20. juni 1669 solgte Magnhild ,"salige hr. Even Baardsens" 1 hud (=Vølestad lille) til Oluf Olufsen Skramstad store.
      Det er mulig at Skramstad ødegård er den ¨samme eiendom som Vølestad lille ovenfor. Eiendommen tilsvarte 1 hud og hadde
 opprinnelig tilhørt Vølestad. I 1668 ble denne solgt til Skramstad av Magnhild Bårdsen.
      Gjærlu G.nr. 32, b.nr. 1. :
Gården er av de eldste i byga. I 1577var den fullgård, i 1615 var den halvgård og i 1627 og seinere fullgård igjen. Gården nevnes av biskop Mogens i 1380. Gårdens samlede skyld var på 5 huder og 1 album. Fra 1637 ble hr. Evene og Magnhild eiere av 2 huder og 4 skinn i gården. Etter deres død arvet datteren Margrete som var gift med hr Lars Gram, prest av Eidsvoll, denne delen. Etter hr Lars sin død ble eiendommen overdratt til etterfølgeren i embetet , Jens Christophersen Kraft.
      Murstad G.nr. 122, b.nr. 1.:
På bygdetinget 9, des. 1669 ble det opplyst at prosten Even Baardsens enke Magnhild hadde solgt sin del i Murstad (1/4) for 10 rd. til Peder Kjeldsen. Med ham gikk det dårlig for almuen sa han hadde død i armod. Even Baardsens svigersønn presten i Eidsvoll herr Jens Kraft arvet med sin hustru Evens datter Margrethe 1hud i Murstad men trolig bare som pant viser senere saker. Han hadde gården trolig helt til omkring 1695.
      Stor-Finstad G.nr.200 b.nr. 1:
Gården ble eid av Even Baardsen i slutten av 1660- årene.
     Epitafiumet var bekostet av sønnen Peder. Klokkeren i Løten på den tiden var Christopher Gulbrandsen som er sønn av en av Trond Finboruds aner.
Magnhild Lauritzdatter Stub døde ca  1667-1668 i alle fall før 1670. Hun ble gift 3 ganger.
Først med  Eivind Baardsen ”Asloensis” ca 1640. Etter hans død på ny gift
med  Peder Svendsen Leuten og etter hans død med Jens Christophersen Kraft.
Magnhild Lauritzdatter Stubs foreldre er  Lauritz Kjeldsen Stub (7434) gift med Margrethe Hansdatter  (7435).
Senere i 1697 ble Margrethe  gift med  John Olufsen.
 

Lauritz Stabel (14866)
Han er en av de 5 "Bastiansønnene". Han er far til Eline Lauritzdatter.
 

Den "ukjente Bastian Stabel"  (29732)
     Han antaes være født ca 1570. og er høyst sannsynlig  Hans Stabels eldste sønn.

Den "ukjente Bastian Stabel" er far av de 5 Bastiansønner som  Castberg Stabel omtaler som stamfedre til de 5 familiegrener som han skriver om i boka "Stabel-Stabell".

Sønnene er 1) Lauritz som er leddet til den slektsgren som blir omtalt her via datteren Eline Lauritzdatter.

                    2)Fridrich  er sansynligvis han som ble behandlet av Mats Badskær og som døde av sine sår (se nedenunder) uten kjente barn.

                    3) Anders Stabel som ble gift og fikk barn (se slektsboken. han var skriver eller foged
                        hos Høvedsmannen på   Akershus Peder Hanssøn Litle. Det antaes at han døde uten livsarvinger.

                     4 og 5) Resten av familiekrøniken og etterkommerne står omtalt i nevnte familiebok og faller utenfor vår familie.

Koblingene videre ser ut til å være teorier som mangler sikre dokumentkoblinger. De skrives her men ikke i antavlen pga manglende holdbardhet.
 

Hans Stabel (59464)
     Hans Stabel er sannsynligvis født ca 1534 og død kort etter 02.08.1585. Om han ble gift og fikk barn vet man ikke med sikkerhet men det blir antatt at den "ukjente Bastian Stabel" er Hans sin eldste sønn.

Hans Stabel nevnes 25.10.1561 som ridefoged hos Peder Bild idet han innkasserte skatt av en bonde i Svartdal i Telemarken

09.051567 nevnes han igjen sammen med Erik Kiil og Niels Krabbe  som sammen med 30 mann kom fra Trondheim til Bergen  "rømt fra de svenske" De hadde muligens vært med i nordmennenes angrep i Herjedalen høsten 1566. 23. juni nevnes han i Niels Stubs opptegnelser fra Oslo Lagting 1572-80. Her står det "Hans Stabel skal betale Mats Batskær,huis peninge hans broder Fridrich var honum skildug." Fridrich var altså behandlet, for en skade sannsynligvis, av Mads Batskær (Batskær=barteskjærer? datidens barberere var også kirurger.) og kort tid etter avgått ved døden, siden broderen, Hans, skulle betale regningen. Kanskje hadde han blitt skadet i svenskenes angrep i Viken i mars 1570?

I 1584 deltok Hans Stabel i et bryllup på gården Høfre i Øier. Av en eller annen grunn drepte han her sognets prest herr Peder Gram. Før saken kom opp i Herredagen fikk han syv menn til å garantere for seg at han ikke skulle flykte og møte for retten når han ble stevnet etter loven. Denne garanti skulle dog ikke gjelde lenger enn til han av øvrigheten kunne få "Kongens Dag"  som betyr at han skulle forbli   uantastet av enhver inntil saken var lovlig pådømt.

Hans Stabel rømte likevel og han ble hjulpet til det av Kristoffer Ousby fra Ringsaker. Kristoffer Ousby ble innstevnet for dette og ble pålagt bøter på 8 Ørtuger og 13 Pennige samt gi Knud Hoven ( den av garantistene som hadde stevnet Kristoffer) godtgjørelse for kosten på reisen.

       Folkesagnet forteller at under bryllupet på Høfre lot  Hans Stabel " trommene gå" inne i bryllupsstuen. Herr Peder holdt ikke ut støyen og klaget at han  "ikke kunne tåle det i sit Hoved." Han ble derfor hugget i hodet av underoffiser Hans Stabel.

Herr Peder døde straks han kom hjem. Drapsmannen rømte til Sverige, fogden reiste etter ham men da han kom til Sverige var drapsmannen død.

      Johan Herman Wessel skrev et gravskrift med denne historien som inspirasjon.
 

Her Ligger Lieut`nant Stabel

O vee, heel miserabel

I Veiret med sin Snabel,

Og er ei nu capabel

At bruge meer sin Sabel,

Som var ham mest aimabel

Næst Brændeviin og Fabel.
 

(Aimabel betyr  elsket)
 

Bastian Stapel (118928)

     Antagelig født kort etter 1500. Han nevnes som skriver på Aalholm slott på Laaland i 1524. Der var Otto Holgerssøn Rosenkrantz lensherre fra 1523 til 1525.  I 1529 nevnes også som skriver men nå under Jørgen van der Wisch. Han kalles nå for Sebastian. Det tyder på at han er studert.

I et tingsvitne fra 1557 kalles han amtsskriver og i 1564 for hospitalforstander. Han døde mellom 1564 og 1567.

Han og hans hustru Anna er begravet i Mariakirken i Haderslev.
 

Hans Stapel (237856)

      Rådmann i Haderslev 1507, født ca 1470, død før 1540

I et dokument i en arvesak mellom Hans og hans moster Christina Wolff fremgår det at foreldrene til Hans var bosatt i Haderslev. Hans segl finnes under et dokument datert november 1507.

På Haderslevhus residerte hertug Fredrik den 1. og det ser ut til at Hans har skaffet seg gode forbindelser på slottet  og blant adelen i området. Det kan vi regne med siden sønnene oppnår viktige og betydelige stillinger. 3 sønner ble fogder for slekten Rosenkrantz og den fjerde sønnen fogd for Peter Hanssøn Litle (ell. Basse)

Hans enke, Ingeborg, opptok i 1540 et lån på 125 Mrk. Lub .hos Marianerne mot pant i sitt hus på hjørnet av Torvet og Lavgade.

 Hans hadde minst fire sønner. Bastian som er bindeleddet til vår slekt er en av dem

Hans sitt stempel.
 

Henrik(???)

Her  mangler det et slektsledd. Bilgrav har gjort gjetninger. Antagelsen er at  Hans har hatt en sønn ved navn Henrik som var født ca 1430 og som i ung alder dro til Haderslev og ble gift der. Sansynligvis er han blitt sendt dit av sin far for å opprette og utvide familiens handelshus dit. 

Hans vam Stapel I et dokument  datert 25.06.1443 fra rådet i Danzig  til Lybek nevnes han blant de borgere som har fått økonomisk tap

"durch stadtische Auslieger" Hvis en ut fra dette dokument anslår hans fødselsår til 1400 kan det passe at Hans er Henriks sønn. 
 

NN Stapel Hans? 

Teori:

Hans Stapel. Hans sin far kan være conrad eller gerhard, conrad kan være eldre bror. Hans nevnes den 25.11.1328 som verge for Gerhard van Attendorns barn. 13.04.1335 nevnes en "Johanne dicto Stapel" som vitne i en sak i Lybek. (???)
 

Conrad Stapel sin far er Gerhard se skrivet hos Gerhard.
Født ca 1270
 

Hans Stapel

 Den danske slektshistoriker K. A. Bilgrav har en teori om at slekten stammer fra Hans Stapel fra byen Stapel i nåværende stapelholm mellom Ejderen og Trene ca 25 km sydvest for byen Slesvig.

Han nevnes 25.02.1259 i en fortegnelse over personer som er blitt anerkjente som borgere i Lybek.

Han er antatt født ca 1215. Muligens har han drevet kjøpmannshandel i Lybek

Spørsmålet er naturligvis hvordan har Eline kommet seg fra Haderslev til Biri?
 

hjemmesiden 3 ganger w. nermo. org/slekt .
Bygdebok for Løten
Bygdebok for Biri