Follestadætten
 
                  Knut Jetmundson Øy og Kari Hansdotter Follestad er et ektepar som fører slekten inn i Follestadætten
                 
Erik Pederson Myklebust/Øy giftet seg med B....Knutsdtr og førte slekten inn i Follestadætten
 
Follestadætten tilbake til Amund på Follestad født godt før 1400.
                Ættefaderen Amund kommer først og så kommer neste generasjon som et innrykk, neste  deretter med et nytt innrykk osv inntil skjemaet  slutter hos Dorte Knutsdtr. Øy.
Ivar Myklebust beskriver også en slektslinje fra og med Ingeborg Amundsdatter men den faller utenfor denne ættelinjenm en sees i Tabell 8 som en egen ættelinje. De som ligger i slektslinjen til denne sidens  slektshistorie er uthevet med fet og grønn skrift. Disse slektslinjene står beskrevet i et brev datert 5. mai 1583, som ligger i riksarkivet, skal være kopiert av og nedskrevet av S. Aarflot og videreført av I. Myklebust. Lenkene i blå skrift fører til andre linjer som går inn i Follestadætten. Til sammen har jeg funnet 5 slektslinjer som går til Amund på Follestad. 3 kommer inn via Otta Amundson og 2 via Ingeborg Amundson.

 
Tabell 9 viser den gamle Follestadætten til og med Hans Jonsons barnebarn. Personer skrevet med grønn skrift hører med til anetavlen.
Amund på Follestad slutten av 1300-tallet (617122)
         Bodffue (Bodvar)Amundson        
         Otta Amundson avslutter med sin far ættelinjen som er beskrevet  på denne siden        
               Torbjørn Ottason 
                   Ingebor Torbjørnsdtr
                           Christoffer Ingeborson
                                    Jon Christofferson far til                                         
                                             
Ingebor Jonsdtr. på Follestad gift med "Juten på Follestad"
                                              Hans Jonson

                                                        Rasmus Hanson
                                                                      Rasmus Rasmuson
                                                                      Hans Rasmusson
                                                                      Oav Rasmusson
                                                        Brite Hansdotter

                                                        Anne Hansdtr. giftet seg med  Ingebrikt, i Tabell 4 som var bruker av Larsgarden br.nr. 1 under Fyldal .
                                                        Kari Hansdtr. gift med Knut Jetmundson som fører, i en linje, slekten inn i Follestadætten Tabell 3
                                                                      Nils Knutson, .
                                                                      Hans Knutson
                                                                      Arne Knutson

                                                                     
B.... Knutsdtr. som  giftet seg med Erik Pederson Myklebust/Øy  Tabell 3
                                                                      Dorte Knutsdtr.
                                                         
NN Hansdtr.
                                                                      Peder Jørgenson
                                                                      Marit Jørgensddtr.
      
  Barra (Bård) Amundson døde barnløs.
         Ingeborg Amundsdatter (308561) Gift med ukjent mann på Follestad som er nevnt i året 1400, linje herfra til Dorte Jonsdotter Øy (1205)
 

            Mer om enkeltpersonene i anelinjen, skrevet i grønn skrift, lenger ned på siden. Historien Hans Jonsøns søster, Ingebor Jonsdtr. på Follestad gift med "Juten på Follestad",taes med av historisk interesse.


Hans Jonson på Olagarden Follestad

          Hans var bror til Ingeborg og de var barn av Jon Cristoffersøn(Kristofferson). Man vet ikke om flere søsken, så Hans var odelsgutt. Alt mens Juten levde måtte han gi fra seg halve godset til Hans og Hans skulle godtgjøre Juten for hans umake og de utgifter han hadde hatt med å få godset tilbake fra svigersønnene til Fru Inger. (Tingvitne 1578). Det var ca 1563 at Hans fikk sin halvdel i Follestadgodset. Han pantsatte sin del til futen på Sunnøre, Hans Larsson. Etter at Han døde ble godset pantsatt til Olavc Handersson, rådmann og borger i Bergen. Av tidligere nevnte tingvitne kommer det fram at svogerne Hans Jonson og Nils Jensson eide" ei bud" (fiskebud eller handelsbud) i Herøy. Det er derfor sannsynlig at Follestadætten fra gammelt av drev Nordlands og Bergenshandel. Bjørn Jonson Dale skriver at han er bruker nummer 2 av Olagarden under Follestad. Det er uvisst om han bodde på Follestad og at han trolig var kjøpmann, kanskje på Raudøya. Hans ektefelle kjenner jeg ikke navnet til.
Hans Jonson fikk 5 barn: Rasmus Hansson som er Registrert  på Olagarden  med bruksnummer 2 under Follestad.Rasmus ser ut til
                                                                   å ha slått seg ned på Raudøy
                                       Brite Hansdatter giftet seg med Simon Jonson  på Brauta under Folestad
                                       Anne Hansdatter som dre til Fyldal (Ingebrigt Fyldal)
                                       Kari Hansdatter som er den vi følger til Øy.
                                       Datter uten navn gift med Jørgen og bosatt på Olagarden.
Etter 1574 finner vi ikke Hans Jonson nevnt i Ørsta.
 
Ingeborg Jonssdatter døde 1610 og Nils Jensson ("Juten på Follestad") og Fru Inger til Austråt.
         Ingeborg var søster til Hans Jonson og det er han som følges i slektslinjen, men om henne er det en historie å fortelle. Hun giftet seg med en jyde (fra Jylland,Danmark), Nils Jensson. I tradisjonen ble i Ørsta kalt "Juten på Follestad". Han fikk skjøte på Follestadgodset, 4 laupar smørleige (32 mællag) fra svigersønnene til Fru Inger til Austråt i 1548. I H. Strøm sin Annotationsbok kommer det frem at svigersønnene til Fru Inger til Austråt måtte gi fra seg jordgodset uten vederlag og i tillegg betale Nils Jensson 10 daler fordi han hadde krevd og fått landskyllen med urette. Hvordan Follestadgodset var kommet inn under Fru Inger til Austråt vites ikke. Det er nærliggende å tro at hun har tatt over godset med  ættekrav som har gått utenom odelsretten.
         Om Ingeborg ble gift på nytt etter at Nils Jute døde vites ikke med sikkerhet men en Knut Follestad betalte odelsskatt av 48 mællag jordgods i 1603 så det tyder på at hun ble gift på nytt men barn etter dem er ikke registrert.
         Nils Jute prøved også få tilbake Rebbestad som en gang hadde hørt til Follestad. Ut av et vitnemål gitt til tinget 7. des 1555 i forbindelse med saken kan det se ut til at Rebbestad har vært innlemmet i Follestadgodset fram til Jon Kristofferson, far til Ingeborg Jonsdatter og Hans Jonsøn. Men med unntak av Kongseikre (ett mællag) som Bård Amundson måtte gi fra seg i bot etter et slagsmål.
         Sagnet om Nils Jude på Follestad er skrevet ned av Strøm i 1756.
        
Det blir fortalt at " ved den sorte død" flyktet Jon Hansen Brae (hans forfedre?) til "Finmarken" (om han var av ætten Brae har ingen funnet ut ifølge I.M.) Nils Jenssen fra Danmark forliste i dette område og tok tjeneste hos Jon Hansen. Han var skipper ombord i Jon Hansens skip, en jægt" som seilte til Bergen. Han fikk Jon Hansen datter. En gang han var i Bergen traff han på et barn som lekte med noen papirer. Han så at på et av dem sto hans svigerfars navn. Han tok derfor dette papir med seg og det viste seg å være svigerfarens skjøtebrev på Follestaddalen. Jordgodset viste seg å være lagt under kronen og de 4 riddere som da" bestyrede Agershus" vegret seg for å gi fra seg godset
før han dro til Kjøbenhavn og fikk kongens godkjenning.
Hans Jude ble etter flere år skutt av 4 reisende personer  som dro rundt i landet for å drepe alle dansker eller kanskje de som holdt med
kong Christian 2. I. Myklebust  er sikker på at Strøm har tatt feil og skrevet Jon Hansen i stedet for Jon Kristofferson.
         Etter sagnene skal det være Mass Dalekar som skjøt Nils Jute. Junker Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en datter av fru Inger på Austrådt da han oppholdt seg i Norge fra høsten 1527 til våren 1538. Erkebiskop Olaf  fortalte til kongen at da Vincent Lunge  ( først sendemann for kong Fredrik den første av Danmark og senere den viktige administratifve stilling høvedsmann på Vestlandet) dro fra Fosen til Bergen,  sendte han 40 mann av “Dalekarene” (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder (fut)  for å slå i hjel Johan Krockow. Mass Dalekar skrev et brev på Bud like etter at han fra sunnmøre. Brevet ble datert 30. april 1564 så vi kan regne mede at Nils Jensson på Follestad ble skutt og drept ca 20. april 1564 Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kjerka alvorlig knekket og erkebiskopen i Nidaros var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. og Fredrik den første overtok.  ) Mange var mer glad i svenskekongen Erik den fjortende. Fru Inger på Austrådt må ha været en av dem. Bøndene på Sunnmøre og Trøndelag  var en tid under svensk styre etter at Claude Collart hadde hærtatt området for svenskekongen. Og en ser av enkelte brev at sunnmøringene hadde svoret troskapsed til svenskekongen. Bøndene hjalp også gjerne med på å ta livet av danskene. Futen Hans Larsson og Hans Finnson fikk bøndene der til å si fra seg troskapseden til svenskekongen og heller sverge danskekongen troskap.
Eirik den fjortende. I 1564 sendte danskekongen en hæravdeling (Dalekarane?)og flåte som seglet nordover for å ta tilbake området.  Erik Munk, danskekongens mann. prøvde fange Mass Dalekar ved Bud, men han slapp unna og dro via Oppdal og Rennebu til Soknedalen der han ble omringet. Han ble skutt gjennom ljoren i gammelstua.  En gammel tradisjon forteller at det var sønn til Juten, Jon som avfuyrte skuddet. ( men vet imidlertide ikke sikkert om Ingeborg og Nils hadde barn) Det var med andre ord svært  kaotiske tilstander i Norge på den tiden da Norge også ble reformert så det blandet seg sikkert mye religionsstridigheter også inn i dette bildet. 
          Ingeborg Jonsdtr. Follestad døde 15. oktober 1610

 
Jon Kristofferson nevnt i 1510
         Etter sagnet bodde han i Makkaur i Finnmark og var trolig kjøpmann
Han hadde minst 2 barn: Ingeborg Jonsdatter som ble første bruker av Olagarden bruksnummer 2 under Follestad, se avsnittet nedenfor.
                                        Hans Jonson som er den vi følger i ættelinja, se personen før Ingeborg ovenfor.

 
Kristoffer nevnt i 1480
        Kristoffer var far til sønnen Jon Kristofferson som ble neste bruker av Folestad
        Gift med Ingeborg Torbjørnsdotter, datter av Torbjørn Ottason Folestad.
 
Mann uten navn nevnt 1450 og  Ingeborg Torbjørnsdatter
        De fikk en sønn : Kristoffer som ble neste bruker av Follestad.
 
Torbjørn Ottarson nevnt 1420
        Torbjørn var far til Ingeborg Torbjørnsdatter som ble neste bruker av Follestad.

 
Ottar Amundson nevnt 1390
        Far til Torbjørn Ottarson som var neste bruker av Follestad.
 
           
             Follestaddalen  foto tatt  av Trond Finborud september 2013
 
Amund på Follestad nevnt 1360
       I. Myklebust skriver at "Berre på få gardar i landet kann ein fylgja same ætti ei 600 år attende i tidi. På Follestad veit me at same ætti sit idag, som sat der i siste helvti av 1300-talet, og kanskje alt lenge fyre svartedauden."  
        Follestadættens stamfar var Amund på Follestad. I et brev fra 5. mai 1583 er det flere menn som er vitner for Follestadætten og som vitner om "ættebolken". Der står det " Den første odelsmmand heder Amund på Follestad. Han avlede av seg tre sønner og en datter. Den ene heter Bodffue (Bodvar) Amundson, den anden Otta Amundson, den tredje Barra Amundson. Systeren heder Ingeborg Amundsdatter.------------------
     Ingeborg Amnundsdatter avlede to sønner av sig, den ene heder Amund, den anden heter Halstein.------"
Amund må ha levd på slutten av 1300-talet. Fra han kommer slekten i to grener. Den ene til Ingeborg Jonsdatter på Follestad som tilhører denne slektshistorien og den andre linjen til Olav Ivarson på Follestad (Ingeborg, søster til Otta var hans  tip-tip-tip-oldemor)

        I 1812 skriver S. Aarflot i et brev til Det kgl. selskab for Norges vel at "På denne gård (Follestad) overlevede en kone med sin datter den sorte død - og av hvis efterslægt der endnu gives beboere - og derom er nogle gamle sagn og traditioner opbevarede." Vi kan regne  oss frem til at   første man i slekten nevnt ovenfor, Amund på Follestad, har levd i tidsrommet like etter svartedauden. Det kan derfor passe at han giftet seg med den jenta som overlevet svartedauden i følge sagnet. (
Svartedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347–1351) Amund eller kona hans må ha tilhørt en stormannsætt. Amund eide hele eller noe av alle gårdene i Follestaddalen. Både Barstad og Rebbestad lå under Follestad. Follestad var en sammenhengende jordeiendom som etter matrikkelen i 1626 var  på "100 mællag eller 25 våger fiskeleige" Jordgodsene på den tid var sterkt bundet til ætten så vi kan anta at enten Amund eller kona hadde odelsrett på eiendommen. Det var nok enkelte leilendinger som ble selveiere etter svartedauden pga lav pris på jordeiendom men  bare en mann med ættekrav kunne samle eller holde ved like herredømmet over et helt dalføre.
        Etter tradisjonen skal Amund være av Rømer  og Giske-ætt. I. Myklebust har ikke funnet  kobling til Giske-ætten. Fru Inger på Austråt hadde som nevnt lagt under seg Follestadgodset og det kan tyde på at det er en forbindelse mellom hennes ætt, Rømer-ætta, og Follestadætta. I. Myklebust skriver at hvis en undersøker Rømer-ætten finner man en Amund Rømer som kan passe i tid med Amund på Follestad. Det er han som kalles Amund Syldehatt. Syldehatt betyr ingenting så Myklebust antar at det rett og slett er en mistolkning skriveformen Fyldestadt eller Follestade. I gotisk skrift kan det være vanskelig å skille F fra S og st fra h. Denn Amund "Syldehatt" har en bare funnet nevnt ett sted. Munthe skriver om Rømer-ætten at Hr. Otte Rømer ble brændt (innebrændt?) av sin bror Amund Syldehat. Dette skjedde i året 1411 og da var begge gamle menn.
Amund levde 1360 på Follestad. Han eide trolig hele Folestaddalen fra og med Barstad med Brudevoll til og med Moane og kanskje enda mer. Han hadde 4 barn: Bodvar Amundson Barstad
                              Ottar Amundson som ble neste bruker av Follestad og som er en ane i den aktuelle slektslinjen.
                              Bård Amundson Rebbestad
                              Ingeborg Amundsdatter Gift med ukjent mann på Follestad som er nevnt i året 1400

 
         Tilbake til Amund på follestad  på 1300-tallet. Kan man føre slekten lenger bakover?
Kanskje kan slekten føres inn i Snorres kongerekke. Gå til siden Kanskje har Amund blått blod i årene. Med et par fantasifulle teorier kan en få til en kobling.
          
 

Referanser:  Ivar Myklebust "Ørsta"
                   S. Aarflot/I. Myklebust
                   Wikipedia            
                   Verdenswebsiden  KRUCKOW av Arne Kvitrud
                  
Ørstingar bind 1 Ættebok for Ørsta 1600-1900 av Bjørn Jonson Dale

                                                             Tilbake        Ananias       Hjem