| Tabellene viser oversikt over Johan Severin Johannessens aner. Den
første tabellen er en oversikt over de 5 første slektsledd og viser
overgangen til tabellene for de senere slektsledd. Tabell 2 viser den eldste Hamredelen av slekten som ender hos Henning Guttormsen Blaker på 1400- tallet, en gren fører til Svend i Boen ca 1590. Etter tabellenee sees "Kart over Høvåg-regionen." Nedenfor kartet sees opplysninger om personene som nevnes i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1 viser Johan Severins 4 første slektsledd og oversikt over tabellene lenger ned på siden.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Tabell 2 viser den eldste Hamredelen av slekten som ender hos Henning Guttormsen Blaker på 1400- tallet, en gren fører til Svend i Boen ca 1590. Fra Guttorm Knudssøn og Tora Guttormsdatter Boen går en linje til Anne Guttormsdatter Foss (653)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kart over Høvåg-regionen.
Gårder og steder nevnt i teksten er merket med rød oval. 3 steder merket med svart pil ligger like utenfor kartgrensen.
Johan Severin Johannessen bodde på gården Ryen ca 1 km sydvest for Tveit da
han giftet seg.
(se Ellens side) (21)
Foreldrene til Johan sees i avsnittet under og anene til Johan tilbake til Guttorm født på 1400-tallet nedenfor .
Foreldre og aner til Ellen Katrine og opplysninger om ektefellene sees på egen side.
Johannes Govertsen Quaase f 1792- (40) gift med Siri Jørgensdatter Haanes 1796- (41)
I kirkebok klokkerbok Høvåg konfirmasjon 1855 står hun med navn Siri. I folketelling for 1865 står hun med navn Sigrid Jørgensdatter 70 år kone til Johannes Gaavertsen 73 år. Johannes ble kanskje født i 1793 for han er 8 år i 1801 folketelling. Farskapet for sønnen Johan Severin er sjekket i kirkebok konfirmasjon klokkerbok Høvåg. Han var 48 eller 49 da han fikk Johan Severin.
Siri Jørgensdatter ble døpt 29/5 1796 i Tveit. Foreldre var Jørgen Jonsen Haanes og Inger Aanensdt, Faddere var Knud Aanen og Gunder Haanes. Gørield Timenes og Tone Benestad.
Johannes og Sigrid fikk barna: Govert Johannes Johannessen født 22/9 og døpt 25/9 1826 i Høvåg (Vestre Moland/Høvåg, Aust Agder)
Jørgen Johannessen født 10/10 1828 og døpt 19/10 1828 i Høvåg
Inger Andrea. Johannesdatter født 17/11 1831 døpt 27/11 1831 i Høvåg
Guthorm døpt i Høvåg
Guthorm Johannessen Qvaase født 20/10 1833 døpt 3/11 1833 i Høvåg
Chatrine Soverine Johannesdatter født 17/6 1839 døpt 21/7 1839 i Høvåg
Johan Severin Johannessen født 4/5 1841, døpt 9/5 1841 i Høvåg, han er den som følges i slekten.
Det var to husholdninger på Kvaase; Johannes sin og hans Sønns Gaaverts husholdning se ham. Johannes Gaaverts. var Husfader og Inderst og Føderaadsmann. Han var 73 år gammel og født i Høvaag Prgj. Sigrid Jørgensd. var hans kone, 70 år gammel og født i Høvaag Prgj. De hadde Tjenestepigen Inger A. Torsd. på16 år fra Høvaag Prgj. boende hos seg.
Gården holdt 1 hest, 5 store kveg, og det ble dyrket 1/8 kveite, 1 Bygg, 2 havre og 3 Poteter.
Folketelling 1801 for 1013 Tved, Lister og Mandal Amt, Tveds prestegjeld, Tveds sokn, Haanæs gård. Viser:
6 husholdninger. 1.:Aanen Christensen husbonde, gaardbrukende bonde på 35 gift med Thodne Hendrichsdtr. på 45 år
begge i første ekteskap. De har sønnen Christen på 7 år og tjenestedrengen Lars på 15 i husholdningen.
2.: Jørgen Joensen på 28 år, huusbonde og gaardbrugende bonde gift med Inger Aanensdtr på 24 år,
begge i første ekteskap. De har 3 sønner Johannes på 7, Aanen på 2 og Christen på 1 år. De har datteren Siri på 5 år
(født 1796) som passer til den jeg søker, en tjenestepike Gunhild på 20 år og et losjerende ektepar, Indl. matros,
Jørgen Abrahamsen på 38 og Ranney Joensdtr. på 30 år, begge i første ekteskap.
3.: Huusbonde, gaardbruger og bonde Knud Andersen på 43 år gift i første ekteskap med Kirsten Joensdtr. på 51 år
i annet ekteskap.Hun har en datter Ingebor Joensdtr. på 21 år som er tjenestepike. Ekteparet har to barn Johannes på
12 år og Signe på 9 år.
4.: Huusbonde og gaardbruger og bonde Ansteen Sivertsen på 26 år gift med Anne Marie Tellefsdtr. på 24 år, begge
i 1. ekteskap. De har en datter på 2 år Guri og tjenestepigen Aaste på 41 år boende hos seg.
5. og 6.: To husmannshusholdninger som beggge er med jord. De består av 10 personer.
Jørgen og Inger fikk datteren Siri som ble døpt 27. august 1796 med fadderne Knud Aanen og Gunder Haanes og
Gorield Timenes og Tone Benestad.
Jørgen og Inger fikk : Johannes Jørgensen født ca 1794
Siri Jørgensdatter født 1796 døpt 29/5 1796 i Tveit er den som følges i slektssammenheng.
Aanen Jørgensen født 1799
Christen Jørgensen døpt 9/8 1800 i Tveit, Vest Agder
Andreas Jørgensen døpt 18/12 1808 i Tveit
Govert ble født 1746 og han døde 1883. Hans foreldre var Guttorm Knudssøn Foss og Maren Guttormsdatter.
Anne Christensdatter ble født 1767 og hun døde 1852. Hennes foreldre var Christen Tellefsen og Anne Aanomsdatter
De hadde barna Johannes Govertsen, født ca 1793 og han er den som følges i slekten.
Guttorm Govertsen, født ca 1786
Ansteen Govertsen, født ca 1789
Christen Govertsen, overtok gården
Maren Govertsdatter født ca 1797 og
Inger Govertsdatter født ca 1800
Govert kjøpte i 1784 av Samuel Knudssøn Aabel og hans sønn deres part i Aabel gård, men makeskiftet denne i 1789 med med en part i Hamre gård i Tved. Der bodde han til sin død. Folketelling 1801 fra Lister og Mandal amt, Tveds prestegjeld, Tveds Sokn og Hamre gård viser: Govert er "Huusbonde" 55 år gammel (dvs født ca 1746). Han og kona er begge i første ekteskap og han beskrives som "gaardbrugende bonde. Han er gift med Anne Christensdtr. 34 år (dvs. født ca 1767).
De har 5 hjemmeboende barn . Guttorm 15 år ugift med yrke indl. matros, Ansteen 12 år, Johannes 8 år (dvs. født ca 1793),
Maren 4 år og Inger 1 år. Det var 10 husholdninger på Gården i 1801.
Govert drev Govert-bruket på Hamre, bnr. 7og 11. Anne hans kone kom derved tilbake til sin slektsgård der hennes mormor var kommet fra og hennes farbror Jørgen hadde giftet seg til gård. Det var sønnen Christen som overtok gården og ble den neste bruker. Govert og Anne fikk en brukbar follaugskontrakt og ble boende på gården til de døde, Govert i 1832, 86 år gammel, og Anne i 1852, 85 år gammel.
Christen var sønn av Tellev Christensen Sandnes -1762 og Anne Aanonsdatter Hamre
Han giftet seg med Anne Aanonsdatter Hamre. Hun var datter av Aanon Ansteinsen Hamre og
Maren Jørgensdatter. Hun ble gift med Christen Tellefsen Sandnes og dro til Sandnes.
Christen hadde en bror ved navn Jørgen Tellefsen og en bror ved navn Guttorm Tellefsen.
Anne og Christen var foreldrene til Anne Christensdatter som giftet seg med
Govert Guttormsen Foss Hamre som vi følger i slektslinjen.
Christen og broren Guttorm drev garden Sandnes i 20 år etter farens død i 1762.
Det var skifte etter Anne Aanonsdatter Hamre i 1764. Christen hadde da på sin halvpart av garden hest,
5 kyr, 1 tjor, 1 mindre ditto, 5 vaksne sauer, 1 ver, 4 vaksne geiter og 2 høyner. Christen , som ved skiftet i 1764
hadde en formue på 141 rd. ( med fradrag 21 1/2 rd til gravferda), hadde i 1782 da det var skifte etter ham ,
økt sin formue til 977 rd. (Og da gikk det bare fra 40 rd til gravferda).
Christen giftet seg på nytt med Johanne Clausdatter Aalefjær, ei datter av Claus Jørgensen Topdal.
Det fulgte atskillige midler med henne i ekteskapet. Ved skifte ble det oppført lausøre for 337 rd og rede penger
70 rd. Av Hans Pedersen Trøe hadde han til gode 200 rd. , av Bent Olsen Aardalen, også i Høvåg, 187 rd,
Salve Osmundsen Drangsholt var skyldig 50 rd. og Gjertrud Nilsdtr Strømme 75 rd. Skogstykket i Bjelle skog
var oppført med vel 53 rd.
Christen og Anne fikk to barn: Tellef Christensen som overtok farens del av garden og som etter få
år hadde satt sin relativt store arv over styr og satt i bunnløs gjeld.
Anne Christensdatter som er den som følges i slektshistorien,
se avsnittet ovenfor.
Broren til Christen, Guttorm Tellefsen, var også en meget velholden mann. Også han fikk en datter og
en sønn. Hans sønn ble også oppkalt etter bestefaren som sin fetter, Tellef. Tellef Guttormsen gjorde det
imidlertid mye bedre enn sin fetter økonomisk.
Garden er den nordligste av det store prestegodset som strakte seg fra Tveit prestegard i sør til Foss
i nord. Sandnes hadde fra gammelt skyld 2 1/2 hud og var fra midten av 1600- tallet delt i to bruk. Sandnes ble
kalt Enkesædegaarden Sandnes, men det betyr nok bare at presteenkene hadde bygslingsinntekten fra garden.
Den første mann vi kjenner på Sandnes er Christen Jensen som etter jordeboka av 1661 brukte garden sammen
med sønnen Jens Christensen som ble deleier av Raen i Birkenes. Da Christen Jensen døde i 1677 ble garden
bygslet av en Christen Tollaksen og hans etterkommere har senere sittet på Sandnes. Det ser ikke ut som om
Christen var Tveit-sokning. Hans sønn Tolli var gift med lensmannsdatteren Aaste Guttormsdatter fra Tveide i
Birkenes og de fikk tallrik etterslekt.
Tellevs fornavn er blitt skrevet på forskjellige måter : Tellei /Tellef / Tellej/ Tolli / Tollach/ Tollev/ .
Han giftet seg først med Anne Povelsdatter Foss. Med henne fikk han garden Have. Han "oppgir alt i 1713 sin
bygsel av halve garden .......da han er bleven eiermand til een bedre gaardsbrug i Birkenæs, kaldet Have."
De bodde på Have i noen år, men i 1724 fikk han bygselbrev på hele Sandnes. Han fikk overlatt halve garden
av faren. Den andre halvparten hadde Svend Thomassen Krageboe fått bygsel på i 1713 da Tolli flyttet
til Have. Svend Thomassen var på Sandnes til 1720 da Tolli fikk bygselen på halve garden tilbake.
Fra 1724 hadde han altså hele garden. Han hadde den til sin død i 1762. I disse år var han lagrettemann,
kurator for umyndige ved en rekke skifter og som långiver.
I 1742 lånte han 168 rd til Lars Bentsen Føreid, mot pant i Føreid. I 1748 hadde lånet økt til 298 1/2 rd.
Garden Føreid skulle sønnen Ole senere overta. En enkelt gang har en sett at han kom i en rettsak. Det var i 1745
da han ble stevnet av comerceraad Søren Brinch........... angaande endel under hans forvaring bortdreven last.
Det var fløtetømmer som var kommet bort. Tellei Sandnes skulle være ansvarlig for dette. Etter flere omganger
i retten kom man til forlik men hva forliket gikk ut på vites ikke.
Hans andre kone var Aaste Guttormsdatter. Aaste var lensmannsdatter fra Tveide i Birkenes.
Hennes foreldre var Guttorm Gundersen Tvede (den eldre) (1672)-1753 (322) og
Anne Larsdtr. Tingsaker dsk 1763 (323) Ved dette kommer vi til Tveite/Boen-linjen .
Tolli og Aaste fikk 5 sønner og 5 døtre. Før Tolli døde i 1762 overførte han halvparten av garden i 1751
til sønnen Christen Tellefsen f. ca. 1725. I 1760 kjøpte han 1 hud i garden Føreid og der satte sønnen Ole ugift
i 1762 da det var skifte etter Tolli Christensen. Han etterlot seg en formue på 1224 rd, uten fradrag av noe slag.
Enken Aaste Guttormsdatter gav seg et par år seinere i follaug til nest eldste sønn Guttorm, men forbeholdt seg
det halve bruk 2 1/2 gsk (geiteskinn) "saa længe hun kan". Ved skifte hadde hun også forbeholdt seg " et støkke
skoug kaldet Bjelle Skoug", men påtar seg for dette .........at udstyre sine 5 ugifte børn vedbørlig jevnet.
Ved skifte etter Aaste i 1778 får vi opplyst at dette skogstykke hadde Tellef Sandnes kjøpt i 1728 sammen med
Aanon Gunvaldsen Boen, men hadde seinere overtatt det alene. Endel var solgt til Corsmus Bjelle. Resten blei
ved skiftet verdsatt til 80 rd.
Tolli Christensen fikk barna: Christen Tollevsen f. ca 1725 overtok farsgarden og er den som følges i slektslinjen
Guttorm Tollevsen skrev follaugskontrakt med mor(stemor?) Aaste Guttormsdatter.
Ole Tollevsen overtok garden Føreid.
Han fikk minst 7 andre barn også., 10 av barna fikk han med Aaste Guttormsdatter Tveide.
Christen Tollaksen overtok bygselen av garden Sandnes etter at Christian Jensen døde i 1677.
Christian Tollaksens etterkommere har senere sittet på Sandnes. Man har ikke funnet ut hvor Christen kom fra,
men fra Tveit kom han trolig ikke. (Sees ikke i mt- oppgavene 1664 - 1666.)
Guttorm innløste etter sin mor (for 180 Rd.) den del av fedregården som hans stefar Bent Jenssøn hadde drevet i så mange år. Han eide da hele gården Østre Foss (7 Gjedskind) . Han døde på gården 5/5 1782 som en meget velhavende mann. Hans gravstein sees i følge Munthe foran den østre oppgang til galleriet i Tved kirke. (Om det er denne Guttorm Knudsønn f 1709 eller han født 1626 sin gravsten vet jeg ikke).
Maren, husfruen, var søster av mannens, Guttorms, svoger (nærsøskenbarn) Lensmand Gunder Guttormssøn Tvede.
Hun var datter av Guttorm Gunderssøn "den eldre" på Nedre Tvede i Birkenæs og Anne Larsdatter fra Tingsager i Vestre Moland. Maren beholdt etter sin manns død sitt halve bruk i Østre Foss. Den andre halvdel overtok eldste sønn som utløste sine søsken. De hadde mange barn, 3 sønner og 3 døtre var i live ved farens død Ole Guttormssøn, 1740 - 1813, "Borger i Christiansand by" og bosatt der.
Anne Guttormsdatter, enke etter Svend Guttormssøn Grødum i Birkenæs.
Maria Guttormsdatter, gift med Aanon Ellefsson Ryen i Tved.
Inger Guttormsdatter, gift først Mads Anderssøn Moeellestad,
etter hans død med Govert Olssøn
begge menn på Vestre Mollestad i Birkenæs.
Knud Guttormssøn,1733 - 1805 drev Østre Foss videre men bodde først på Lemsland i Tved
Govert Guttormssøn. 1746 - 1832. Govert er den vi følger, se 2-3 avsnitt ovenfor.
Knud Guttormssøn 1672-
1724 (320) g. m. Anne Aslaksdatter (321)
Knud Guttormssøn på Østre Foss ble født 1672 og død 1724.
Han var eldste sønn av Guttorm Knudssøn på Østre Foss. Han ble gift med Anne Aslaksdatter.
De hadde barna : Haaver
Knudssøn1711 -1802, til Knarestad under Boen i Tved
Inger
Knudsdatter, -1758 Enke etter Ellef Nilssøn Ryen (Mange barn)
Sissel
Knudsdatter, gift med nærsøskenbarn
Gunder Guttormssøn Tvede, Lensamann i Birkenæs
Thora
Knudsdatter, 1706 - 1745, gift to ganger, først med Aanon Gunvaldssøn Timmenes
deretter
med Lars Nilssøn Strømme i Tved
Gjertrud
Knudsdatter, 1714 - 1743, gift med Ansten Nilssøn Vee
Anne
Knudsdatter 1718 - 1759,
Guttorm
Knudssøn 1709 - 5/5 1782
(han er sønnen vi skal følge videre).
Han bodde på Østre Foss.
Men ved folketelling 1701 på Hauge i Birkenæs. Han var da 28 år gammel. Hauge var tidligere hans
farfars gård som på den tid eides og ble drevet av farens fetter Haaver
Gullovssøn.
Moren til Knud hadde sittet
i uskiftet bo fra mannen døde i 1697 til 1703 da hun skiftet med sine barn. Da overtok Knud den halvpart
av Østre Foss som faren hadde hatt.(1 3/4 Hud eller 7 Gjedskind). Han drev gården i over 20 år
til sin død 05.04.1724. I 1705 nevnes Knud som
"Kirkens Værge i Tved". Skifte etter ham ble holdt
på Østre Foss 26.06. 1724 og viste et velstående bo
som blant annet eide sølvtøy for 228 Rd. og "løsøre og staselige Klæder i
mengd for til sammen
mellom 800 og 900 Rd." Boet hadde ingen gjeld og av fast gods den nevnte halvpart
i Østre Foss.
Hans etterkommere har i
uavbrutt rekkefølge vekslet mellom navnene Knud og Guttorm og
bodd på Østre Foss, se Munthe side 25 VI.
Anne Aslaksdatter, husfrua på gården, var søster av Sissel Aslaksdatter som giftet seg med
Knud Olssøn Aabel.
Anne beholdt etter Knuds død sin halvpart i gården og brakte den med som medgift
da hun gifet seg på ny med Bent Jenssøn. Bent var i slekt med hennes første mann
Knud. Han var sønn av Jens Bentssøn og Ellen Christensdatter på Østre Foss.
Anne og Bent Jenssøn fikk ingen barn men med Knud fikk hun 7 barn
som nevnt ovenfor.
Guttorm Knudssøn 1626-06.01.1697 Østre Foss (640) og Thora Guttormsdatter fra Boen i Tvede i Birkenes (641)
På dette nivået møtes anelinjene til mine to oldeforeldre Johan Severin Johannesen
og Ellen Kathrin Hermansen. De møtes på følgende måte:
Guttorm Knudssøn 1626 og Thora Guttormsdtr. Tvede
Barn : Knud Guttormsen 1672 Guttorm Guttormsen1675
Fettere: Guttorm Knudssøn 1709 Jens Guttormssøn Aabel 1717
Tremenninger: Govert Guttormssøn 1746 Herman Jenssøn Aabel 1744
Firmenninger: Johannes Govertssøn 1792 Jonas Hermansen 1779
Femmenning: Herman Stendahl Hermansen 1811
Fem og Seksmenninger: Johan Severin Johannessen 1841 gifter seg med Ellen Kathrine Hermansen 1838
Fra Guttorm Knudssøn stammer "Slegten paa Østre
Foss" " den ældre Linie Aabel" se Munthe.
Guttorm nevnes som oppsitter på Østre Foss
i Tveit i 1663 da hans eldre bror Gullov
døde. I 1664 drev han den halvpart av gården som tilfalt hans far Knud
Jenssøn Hauge ved deling i
1664. Han var bosatt alle sine dager på Østre Foss og
var meget velhavende.
I følge Munthe kunne man før restaurering av "Tvedts kirkes våbenhus" se
hans gravstein der.
Etter Guttorms død delte Thora mannens
formue
mellom deres barn og bodde senere hos og ble underholdt av eldste sønn Knud
Guttormssøn på Østre Foss.
Thora
ble stedatter av
Østre Foss i Tveit
Om Østre Foss vet vi fra "Munthe" som viser til Matrikulen 1668 at gården hadde skog til "Gaardsbehov" og
"en Udsæd af 7 Tønder" og at gården "føder 21 Nød (kyr), 2 hester og 30 smaler (sauer)". Fra Matrikulen 1723 ser en at Østre Foss er "Bondens eget Odelsgods" at gården har "Skov til Brændefang og Husbehov" og "to Flomkqverner til husfornødenhed". Gården har ingen husmannsplasser, sætre eller "fiskerier". Gården beskrives som "Landgaard i Sollie og let vunden", men det tilføyes at den
" tager Skade paa Ager og Eng, naar det falder stor flom".
Utsæd 9 Tndr. Blandkorn.
På gården er det "2 Heste, 16 Nød og 16 st. Faar og Gjeder. Fra arveoppgjør på midten av 16-hundre tallet mellom brødrene Knud Hauge og Bent Kvigshøi får vi vite litt om gårdens hus. Knud fikk " Understuen og loftstuen derpaa" med "med al sin Tilbehør udi Træværk". Han fikk også " det lille Stolpehus" Bent fikk "Jordstuen inde i Gaarden med et Skab i Understuen". Han fikk også "det gamle Loft og Boden derunder" (som Bent solgte til Knud for 20 Rd.)
Også det "store Stolpehus" fikk Bent. De andre uthus delte brødrene likt seg imellom og det nevnes :"3 Løer, 2 Fæhus, Stalden,. Fænnarhuset, 2 Løvskjul, en Badstue og en Smedje"
Knud Jenssøn Hauge 1590 - 1677 (1280) og Todne Haaversdatter Mæbø og Foss i Tveit (1281)
Knud var Lensmann i Birkenes og stor jordeier.. I 1622 bodde han på Østre Foss i farsgården. Året etter flyttet han til
den lille "Lensmands-Gaard", Hauge i Birkenæs, der han bodde resten av livet. Han var en rik mann.
Han eide mye jord som han bygslet bort. Han var medeier i Østre Foss (2 1/2 Hud og 1 Eng. som er en god del mer enn halvparten), Halvparten (2 1/2 Hud ) av Aabel Gaard i Birkenæs som ble overført hans sønn Ole kom til Knud ved pant, han kom også til Have, Høyelt, Rugsland og Tveite og gjennom gifte med Todne Haaversdatter til mange andre gårder i Birkenes og vide om, for eksempel 2 Huder i Mosby i Fjære Sogn. 2 Huder i Grebstad i Fjære Sogn, med mer.
Todne Haaversdatter var fra Mæbø i Vestre Moland og hun døde ca 1630. Hun var datter av Haaver Pederssøn Mæbø . (2562 )
Han hadde 4 døtre. Allaug/Allov ble gift med Brynnild Christoffersen. Brynnild, barna hans og svigermora eide i 1644 alle Mæbø-gårdene
som var på til sammen 7 1/2 hud. Todne som ble gift med Knud her. Øyne giftet seg med Knud Gulougsen Hamre. Signe giftet seg med
Rasmus Thoresen på Steindal i Høvåg
Foss i Tveit
Jeg har hentet historiske opplysninger fra Frans-Arne Stylegars nettsider om nordisk arkeologi. Der skriver han
en artikkel datert 27. januar 2006 ”Foss i Tveit” Hele artikkelen finner du der.: En stor og god gård som Foss har ganske sikkert vært bosatt av folk som har drevet jordbruk like siden slutten av yngre steinalder - altså i ca. 4000 år.
På Foss ser det ut til at det som i folkevandringstiden var ei livskraftig grend bestående av et ukjent antall
større og mindre gårder - kanskje så mange som sju, åtte. Senest i løpet av vikingtiden samles de til én stor gård
på sletten ned mot elven.
Gården bestod av et tun med en større eller mindre åker like ved. Denne åkeren, storåkeren, var den eneste på gården.
Det vi kan kalle gårdens skatteevne - hudskylda - var en direkte konsekvens av størrelsen på storåkeren. Utenfor storåkeren lå vollen.
Den bestod av tidligere åkerland som nå ble brukt som eng. Graset var særlig saftig og godt på vollen. Rundt vollen lå det eng av dårligere kvalitet. Dette var innmarka på gården. Innmarka var omgitt av et steingjerde - en utgard eller et utmarksgjerde. På utsiden var det utmark.
Her beitet kyr og sau, og her hadde folkene på gården torvmyrer og utslåtter. Fra tunet gikk en buveg - en vei omgitt
av steingjerder på begge sider - ut til en åpning i utgarden, slik at kreaturene kunne ledes til utmarksbeitet uten at de forvillet seg
ut i åker og eng.
Teigblandingen oppstod i løpet av senmiddelalderen og utover i 1600- og 1700-årene. Årsaken var dels at nye bruk oppstod ved at et eksisterende bruk ble delt, og dels at teiger ble overført fra et bruk til et annet gjennom arv eller kjøp og salg. Mange av teigene var svært små. Om én av teigene på Foss het det at den var så liten at en knapt kunne tjore en hest på den!
Utmarka var ikke teigdelt. Den var felles for alle brukene på gården, men også her var rettighetene regulert.
Hver enkelt bonde hadde rett til et visst antall beitedyr. Antallet avhang av størrelsen på bruket.
Jens Bentssøn født ca 1565- død ca 1645 (2560) g.m. Gunvor Olufsdatter født Hamre i Tveit (2561)
De fikk barna: Knud Jenssøn Hauge som er den vi følger
Bent Jenssøn Kvigshøy.
Munthes ALP fam. arkiv Starter sin familielinje her.
Jens Bentssøn kalles også Stausland eller Støffsland og sannsynligvis født der.
Jens nevnes som" Jens Foss". Han var odelsbonde i Tveit og eier av Østre Foss. Han fikk 1 1/2 hud i gården av svigerfaren.
Østre Foss har senere, i hvert fall frem til 1903, tilhørt hans etterkommere.
Han nevnes som "Lagrettemann i Tved" (Tveit) i 1603. I "Skattemandtal for Mandals Len" : 1610 beskrives han som "Leilænding " i samme Sogn. Han ble eller var en rik mann for i "Jordebog for 1624" står det: "angives det "Odelsgods" som "ens Foss og hans Medeiere" endnu i 1624 havde "uskift" :3 Huder i "Briseij i Lister Len" (Briseid i Herod Sogn). 4 Huder i "Aadnevig i Nedenæs Len" (Aanevig i Eide Sogn). 3 Huder i "Gjevik samme sted" (Gjeving i Dybvaag Sogn). 1 Hud i" Liærre" (sannsynligvis Leire i Søgne Sogn). 1 Hud i Støffland (Stousland i Søgne Sogn)".I føge Munthe kobles Jens Bentssøn til" Bent Jenszen på Støffuiszland udi Mandals Leen " pga Odel som blir brukt i en Herredags-dom ved Herredagen i Bergen i Juli 1604. I 1645 angives han å eie 3 1/2 Hud i Østre Foss, 1 Hud og 4 Engelsker i Marholt i Landvig og
3 Huder i Gjeving (og Borøen) i Dybvaag.
Gunvor Oluffsdatters ble født på Hamre i Tveit. Faren var Oluff Gulaugsen Hamre (5122) Se Hamresiden.
Garden ligger inntil Søgneelva. Opp gjennom århudrene har elva skiftet løp slik at Stausland både har mistet godt åkerland og fått
deler av jorda liggende på andre siden av elva. Stausland grenser til man¨ge gårder, en av dem er Eig som kona til Gulaug Oluffsen Hamre kom fra ( se Hamre.linjen). Grenselinjene tyder på at gårdene Stausland og nabogården Føre har væt en gård i gammel tid. Kanskje har begge disse gårdene vært en del av en enda større enhet. Dette støttes i at Stausland har de ytterste øyene i Søgne-skjærgården enda Stausland ikke har strandlinje (det har til gjengjeld Føre) Det er påfallende at Stausland eier et jordstykke Nome langt inne på Berges eiendom. Forklaringen kan være at hele østre delen av Søgne-bygda en gang i tiden var en storgård og at Stausland en gang ble skilt ut fra denne storgården.
Gårdsnavnet kommer trolig fra gammelnorsk "staurr" som betyr staur eller stokk og er blitt brukt om et jordstykke som kunne være deler av et nes eller halvøy. Endelsen land kan tyde på gården en gang i tiden trolig 500-800 tallet er blitt skilt ut fra en større eldre gård.
Det er blitt funnet 10-12 gravhauer på Stausland og en liten haug inneholdt gravkammer fra folkevandringstiden (0-500 e. kr.).
Dette tyder på at det har bodd velstående folk i dette området i disse tider. Vi kan regne med at Stausland var et sentrum for alle kystgårdene ble i middelalderen lagt inn under Stausland manntall.
Fra 1500-tallet bodde det storfolk på gården de kunne bli valgt til bondelensmenn for eksempel. Stauslandfolket eide halve gården, den andre halvparten var krongods. Kongen solgte sin del den danske adelsmann Johan Grabow. Denne delen ble solgt flere ganger før den i begynnelsen av 1700-tallet ble solgt til Stauslandfolket og gården ble selveiergård. Fra 1640 årene startet en oppdeling av gården. først til 3 gårder og etter 100 år 7 gårdsbruk og 100 år etter det 10 bruki. Hvordan gården utviklet seg i nyere tid ligger utenfor denne slekssoga men utviklingen er beskrevet i "Søgneboka" av Kjell J. Bråstad.
Bent Jenssøn på Stausland født 1540 , død ca 1607
(5120). Gift med
Birgitte på Støffsland født ca. 1540 (5121)
Bents foreldre var Jens og
Gunhild på Stausland. Det er noe usikkert hvor Birgitte kom fra. En teori er
hun kom vestfra og var datter av Rasmus Abelsnes på Hidra og hun førte med
seg en andel i gården Briseid i Herad.
Bent og Birgitte fikk barna :
Stig ble gift med Gunvor Gunnarsdatter Usland og dro til Usland i
Øyslebø.
Jens ble gift med Gunvor Olsdatter Hamre til Foss i Tveit. Han er den vi
følger i slektssagaen.
Jacob ble gift med Tora Guttormsdatter Gjusnes og forble på Stausland og ble
oppsitter der etter moren.
Nn. Bentsdatter ble gift med Simon Jonsen Klepp i Holum
Bent var en mektig mann i
bygda, i 1576 ble han bondelensmann. I 1591 ble han lagrettesmann og han
undertegnet fullmaktsbrevet fra søgnefolket til hyllingen av kong Christian
4. Arkivene forteller at Bent hadde økonomiske interesser ut over gårdsdrift
på Stausland. I 1584 solgte han en andel i ei skute til David Skott. For
skuteandelen fikk han 6 1/2 daler. I 1590 fikk han betalt for et tre som var
blitt hugget i Nomes mark under gården Berge som hørte til Stausland på den
tida. På Bents eldre dager reiste lensherren Peder Grubbe tiltale mot Bent
for å ha unnlattt å betale leidangsskatt. Skylda på gården skulle tilsvare 6
huder, Bent hadde betalt for 3 huder og mente at slik hadde det alltid vært.
Men Bent tapte saken i første omgang men han anket saken inn for Herredaggen
i Bergen i 1604. Der fikk han fullt medhold og lagmannen ble dømt til å
erstatte den skade han hadde påført Bent Jenssen. Bent døde mellom 1606 og
1608. Enka, Birgitte, fortsatte som oppsitter på Stausland til 1618 og i
1610 skattet hun av 6 huder odelsgods så leidangskatten var tydeligvis blitt
justert opp.
Jens Bentssøn
på Stausland født 15. mai ca 1505;
død ca 1550 (10240)
gift med
Gunhild (10241)
Jens og Gunhild er de første vi
kjenner til på Stausland ved navn.
Jens og Gunhild fikk barna : Guttorm
som fikk en sønn Tore som kom til Haga i Sør-Audnedal.
Bent giftet seg med Birgitte stausland. Bent er den som følges i slekten og
drev Stausland videre
Nils ble gift med Birgitte Tostensdatter Ellesi til Ytre Mosby
Randi, nevnt i 1563.
Et brevfragment fra før 1538 viser at
Jens fikk gården Stausland ved giftermål. Den har altså fulgt med Gunhild.
Det er flere ulike syn på hvor Gunhild kom fra. Sofus Jensen mener hun kom
fra Rauberg i Sør- Audnedal og var datter av Tosten Aanonsen der. Petrus
Valand mener hun var datter av Jon Eivindsen Skinsnes i Halse.
Jens Stausland nevnes i 1548 i forbindelse
med kjøp av ødegården Østre Try av Erik Salvesen. Etter at Jens døde ble
kona Gunhild i
1563 kalt Gunnild Leere. Arvingene hennes eide foruten jord i Stausland også
1 hud i Leire så hun bodde trolig på Leire etter at Jens døde.
Det har vært diskutert hvor Jens Bentsen og hans slekt kom fra. Noen har
hevdet at Jens var sønn av lagmann Bent Hemmingsen som ble drept i Høllen i
1532. Denne slektslinjen kan følges langt bakover skriver Bråstad og viser
til Petrus Valands artikkel i Årsskrift for Agder Historielag 1960 der det
kommer frem at hvis denne teori er riktig må Jens ha vært halvbror
av Jakob Bentsen på Fuskeland i Holum.
Bent Hemmingssøn
(20480) var lagmann i Agder fra 1512.
Henning Guttormsen på Blaker
(40964) var ombudsmann i Nordre Gudbrandsdal.
Referanser:
Opplysning om aner fra Johan Severin Johannessen til
Govert Guttormsen kommer fra Harald Kvaase,
min fetter, og folketelling/kirkebøker .
Fra og med Govert Guttormssøn kommer en inn i familiekrøniken
"Aabel, Leigh og Pavel" skrevet av Munthe og
utgitt i Christiania i 1903.
I denne Familiehistorie kan anene følges bakover til
"Bent Jenszen på
Støffuiszland udi Mandals Leen."
Aner før Bent og Jens Bentssøn på Østre Foss kommer
fra Harald Kvaase som opplyser at de er
funnet i Søgne Bygdebok.
Folketelling 1865 0927 Høivaag Øst-Agder.
J. Tveite :Birkenes
1
J. Tveite :Birkenes
2
Store norske leksikon
Norges kartverk,
kart.statkart.no
Kjell J. Bråstad, Søgneboka, Bind 1
folketelling 1801
for 1013 Tved, Lister og Mandal Amt,
Tveds prestegjeld, Tveds sokn, Haanæs gård
Kirkebok Vest Agder Minesterialbok Tveit 1794- 1819 Side 57 nr 29
www.familysearch.com Barna til
Johannes og Sigrid
Folketelling Aust-Agder 1865
0927 Høivaag viser: Distriktsnr. 4, Side 66, skuledistrikt Vesterhus. Sokn:
Høvaag, Prestegjeld : Høvaag, Gården Kvaase, 228b. :
Ministerialbok Høvåg i Vestre Moland
1816-1838, 1826, 1828,1831, 1839, 1841